Climate change and natural hazards: the geography of community resilience in Norway (ClimRes)

Finansiert av Klimaforsk, Norges Forskningsråd, 2014-2019

Climate change and natural hazards: the geography of community resilience in Norway (ClimRes)

Picture of a coastal storm
Photo: Photo collage, Shutterstock

ClimRes - about

De siste årene har ekstremvær og naturskader rammet mange norske lokalsamfunn hardt. Klimaendringer vil kunne føre til mer ekstremvær og omfattende skader, og samfunnets evne til å takle slike ekstreme hendelser vil bli stadig viktigere. Community resilience beskriver et lokalsamfunn sin evne til å forberede seg på, håndtere og komme seg etter en krise.

I prosjektet har vi:

  • Undersøkt hvordan lokalsamfunn har vært involvert i håndtering av kriser, og hvilken betydning lokalkunnskap har spilt i krisehåndteringen
  • Undersøkt i hvilken grad egne erfaringer med klimarelaterte naturskader påvirker folks syn på klimaendringer
  • Sett nærmere på folks oppfatninger av hvordan et lokalsamfunn kan defineres og avgrenses
  • Beskrevet og anvendt en metode for å måle norske kommuners resiliens
  • Utviklet et interaktivt web-basert verktøy for visualisering av naturskader og resiliens

Konklusjoner og anbefalinger:

Lokalbefolkningens evne til å håndtere kriser gjennom å bruke sine ressurser og nettverk er selve kjernen i begrepet 'community resilience'. Folk sin kompetanse og handlekraft kan være spesielt avgjørende i en tidlig fase av en krise, før de mer profesjonelle aktører er på plass. Beredskapssystemet har i stor grad fokus på å styrke de sentrale ‘blålysetatene’ sin effektivitet og robusthet. Dette er selvsagt viktig, men samtidig er det avgjørende at lokalbefolkning og profesjonelle aktører samarbeider godt under alle faser av en krise. Vi anbefaler derfor at det utvikles rutiner og mekanismer som sørger for at lokalbefolkningen sin kunnskap og sine ressurser, og det offentlige beredskapsapparatet, bedre finner hverandre under kriser. Vi anbefaler også at lokalsamfunn og lokale ressurser trekkes tydeligere inn i risiko- og sårbarhetsanalyser, og planlegging av krisehåndtering.

I planleggingsøyemed kan det være nødvendig å finne målbare indikatorer på begreper som sårbarhet og resiliens. For at slike indikatorer skal være nyttige for planlegging, anbefaler vi at forskere og praktikere samarbeider om å utvikle et sett med sårbarhets- og resiliens-indikatorer som kan være anvendbare både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Et dynamisk og interaktivt verktøy som viser eksponering for naturfare, sårbarhet og resiliensnivå, kan være et verdifullt redskap innen planlegging og kriseberedskap. Vi anbefaler derfor at det videreutvikles geovisualiseringsverktøy som kan sørge for enkel og brukervennlig tilgang til oppdatert informasjon om naturfarer, såvel som lokalsamfunn sin sårbarhet og resiliens.

Community resilience describes a community’s ability to overcome adversity through, at least to some extent, the use of local-level resources and capabilities. Using qualitative and quantitative methods and geographic visualization, the research project Climate change and natural hazards: the geography of community resilience in Norway has examined various aspects of community resilience.

In the project we have:

  • explored the importance of local knowledge and community involvement in disaster response.
  • investigated people’s perceptions of climate change, natural hazards and their consequences, including possible factors that influence these perceptions.
  • taken a closer look at the notion of community, an integral part of community resilience that is often overlooked.
  • operationalized community resilience through the development of an index.
  • depicted natural hazard damages through the development of a visualization tool.

Based on our research, we recommend:

  • engaging local people in disaster planning and response efforts;
  • planning for and building bridging institutional arrangements that connect local people with emergency managers and official responders;
  • including local resilience resources, such as people with certain skills or access to certain machinery, in existing risk and vulnerability analyses;
  • developing a set of vulnerability and resilience indicators through the joint effort of researchers and practitioners that can be used at the municipal-level nationwide;
  • investing in the (further) development of a geo-visualization tool (such as the ClimRes tool) that can provide easy, userfriendly access to relevant hazard information.