Press Releases


Livsløpsanalyser av ulike teknologier for karbonfangst og lagring (Carbon Capture and Storage – CCS) viser ikke overraskende at de fører til betydelige reduksjoner i utslippene av klimagasser, men at det samtidig medfører betydelige økninger av andre miljøpåvirkninger. En utbredt bruk av CCS er dermed et spørsmål om en avveining mellom utslipp av drivhusgasser og andre miljøutfordringer. Analysene viser også store forskjeller mellom de ulike CCS teknologiene.

Stipendiat Bhawna Singh ved Program for Industriell Økologi ved NTNU har i sin avhandling brukt livsløpsanalyser (LCA) for å studere ulike CCS teknologier anvendt på energiproduksjon basert på kull og naturgass. CCS er betraktet som en av de mest realistiske måtene for å få ned utslippene av klimagasser og samtidig møte den økende etterspørselen etter energi.

Singh viser i sin avhandling at CCS kan bidra med å redusere uslippene av klimagasser med 74-78% fra kullkraftverk og 64-73% fra gasskraftverk, men at påvirkningen fra nesten alle andre miløpåvirkningskategorier øker betydelig. Økningen på human toksisitet er 40-75%, terrestrisk økotoksisitet er 60-120% og for eutrofiering 60-200%.

For kullbaserte kraftverk viser analysene at det er anlegg som er basert på såkalt IGCC-teknologi (integrert gassifisering med kombinert syklus) som har best miljøprofil, mens det for gassbaserte anlegg er teknologier basert på delvis oksidering eller bruk av oxyfuel som har best miljøprofil. Dette skyldes lavt energiforbruk, høy fangseffektivitet og ingen utslipp av tokisiskeforbindelser fra disse anleggene. En utfordring med disse teknologiene er imidlertid at de fortsatt kun er på forsøksstadiet.

I sine analyser har Singh også brukt LCA til å analysere framtidige scenarioer. Her blir viktige parametre som energieffektivitet og utslippskontroll endret i tråd med en antatt teknologisk utvikling. Disse analysene viser at det er sannsynlig at den samlede miljøpåvirkningen kan reduseres betydelig fram mot 2050 slik at problemstillingen med avveining mellom klimaproblemer og andre miljøpåvirkninger blir mindre etter hvert som teknologiene utvikles videre.

For mer informasjon, kontakt

Professor Edgar Hertwich, 91 89 75 68

Førsteamanuensis Anders Hammer Strømman, 91 89 79 93

Post Doc Bhawna Singh, 735 98957

Publisert 11 April 2011

The current discussion has focused exclusively on the carbon cycle, where the combustion of wood leads to a temporarily higher CO2 concentration in the atmosphere until the forest has regrown.  Associate Professor Anders H. Strømman and colleagues point out that clearcutting also leads to a increased reflectivity of snow-covered ground and hence reduced absorption of incoming sunlight, an effect that offsets the effect of temporarily increased CO2 concentration. For more information, see press release.

Publisert 10 Desember 2011

Nordmenns flyreiser står for hele 1250 kg CO2-ekvivalenter per person og år eller 10% av Norges klimavirkning, viser en ny report fra NTNUs Program for industriell økologi. Veksten er betydelig. Mangel av rapporteringskrav fører til at flyenes klimavirkning er grovt underestimert.

Last ned rapporten her eller gå til IndEcol rapportserie i Publications.

Klimagassutslipp fra internasjonal luftfart er ikke inkludert i SSBs klimaregnskap og er holdt utenfor Kyotoprotokollen. Utslippene av CO2 fra flytrafikk øker raskt, både i et nasjonalt og globalt perspektiv. Når både innenlands og utenlands trafikk tas med i beregningene, ble utslippene forbundet med nordmenns flyreiser fordoblet i perioden fra 1992 til 2005.

Flyreiser utgjorde i 2005 omtrent 7,5 % av Norges totale CO2-utslipp. Samtidig er det et faktum at flyutslipp bidrar mer til menneskeskapt global oppvarming enn utslippene av CO2 alene tilsier. I dette notatet justeres CO2-utslippene for også å ta hensyn til tileggsvirkninger, og det fås da at utslipp fra fly utgjorde 10,1 % av Norges totale utslipp av klimagasser i 2005. Justeringen er usikker, men anslaget på 10,1 % antas å være et konservativt anslag.

Ferie og helgeturer er den typen reiser som forårsaker mest utslipp (41,7 % av totale utslipp), etterfulgt av yrkesreiser (29,3 %). De som foretar flest flyreiser er menn, personer med høy utdanning og inntekt, administrative ledere og personer med akademiske yrker og personer som bor i større byer.

Tre scenarier for utslipp fra flytrafikk fram mot 2020 gir alle betydelige økninger i utslippene. I scenariet for middels vekst er utslippene i 2020 totalt 13,8 millioner tonn (Mtonn) CO2-ekvivalenter, det vil si 7,8 Mtonn høyere enn i 2005, når tilleggsvirkninger på grunn av høyde tas hensyn til. Økningen på 7,8 Mtonn tilsvarer 11 millioner tur-retur reiser Oslo – Paris. En slik utslippsøkning vil spise opp en betydelig del av utslippsreduksjonene som regjeringen legger opp til i sin klimamelding fra 2007.

Hummer er en delikatesse som oppnår høye priser både i Norge og internasjonalt og som er en god kandidat for videreutvikling i oppdrettsindustrien. Hummer vokser mye fortere i lunkent vann enn i kaldt vann, noe som gjør at muligheter for oppdrett ved bruk av spillvarme har en rekke økonomiske fordeler. I et Statoil-finansiert prosjekt jobber NTNU med utvikling av metoder og teknologier for intensiv produksjon av hummer og torsk i et lukket system på land. Statoil har allerede tilrettelagt for et slikt oppdrettsanlegg ved Mongstad, og NTNU gir råd til Mongstad Vekst i forbindelse med industrietablering.

NTNU-forsker Jan Ove Evjemo og biologistudent Marianne Andersen har gjennomført vellykkete forsøk med klekking og utvikling av hummer. Utfordringen er at hummerlarver krever levende organismer som fôr gjennom en kritisk, første fase på 16-20 dager. I tillegg er det en utfordring at hummer er kannibalistiske og spiser hverandre allerede fra dag 1. NTNU-forskere har utviklet to ulike metoder og fôringsregimer som løser disse utfordringene. For mer informasjon om intensiv produksjon av marine organismer i et lukket landbasert system, klikk her (pdf).

Oppdrettsprosjektet er del av Mongstad Pilot, et forskningsprosjekt som fokuserer på muligheter for økt ressursutnyttelse og verdiskapning gjennom industriell symbiose ved Mongstad. Bærekraftig industriutvikling krever at verdiskapningen økes i forhold til ressursbruk og utslipp. Industriell symbiose er en strategi som innebærer økt verdiskapning gjennom nye virksomheter basert på spillvarme og avfall fra eksisterende prosesser. Dette oppnås gjennom en tettere integrasjon av energi- og materialstrømmer ved ulike bedrifter, bedre energiutnyttelse og lukking av materialsløyfene. NTNU jobber med ulike aspekter av industriell symbiose, beskrevet i prosjektets nyhetsbrev .

 

American Chemical Society, utgiver av det prestisjefulle tidsskriftet "Environmental Science & Technology", utnevner en artikkel om bærekraftig forbruk av NTNU-professor Edgar Hertwich som en av de beste i 2005. Artikkelen er en evaluering og kritisk gjennomgang av metoder brukt for å analysere husholdningers miljøprofil. Hertwich presenterer en rekke ideer for hvordan slike analysemetoder kan anvendes for å få en bedre forståelse av bærekraftige forbruksmønstre og hvordan man kan utvikle slike forbruksmønstre.

American Chemical Society, utgiver av det prestisjefulle tidsskriftet "Environmental Science & Technology", utnevner en artikkel om bærekraftig forbruk av NTNU-professor Edgar Hertwich som en av de beste i 2005. Artikkelen er en evaluering og kritisk gjennomgang av metoder brukt for å analysere husholdningers miljøprofil. Hertwich presenterer en rekke ideer for hvordan slike analysemetoder kan anvendes for å få en bedre forståelse av bærekraftige forbruksmønstre og hvordan man kan utvikle slike forbruksmønstre.

Artikkelen beskriver en metode som ble utviklet på 1970-tallet for å beregne energibruk i husholdninger, både direkte energibruk til oppvarming, transport og lignende, og "indirekte", dvs. energi som er nødvendig for å produsere varer og tjenester som husholdet kjøper. Metoden gikk i glemmeboka på 1980-tallet og ble gjenoppdaget først da FN begynte å diskutere bærekraftig forbruk i Rio de Janeiro i 1992 og i Johannesburg i 2002. Studiene viser at størsteparten av en vanlig husholdnings energibruk og CO2-utslipp er knyttet til bolig (bygningsmaterial og oppvarming), transport og matvarer. Studiene viser også at miljøbelastningen øker med økt konsum, og at inntekt er den viktigste faktoren som bestemmer en husholdnings miljøprofil. Det finns imidlertid en rekke andre faktorer som også er viktig, og det er mulig å redusere sin personlige miljøbelastning både gjennom å forandre forbruksmønster (for eksempel å foreta færre reiser spesielt med fly og bil) og gjennom teknologi (som å velge lavenergibolig og miljøvennlig energikilder).

Den prisbelønte oversiktsartikkelen ble skrevet som del av EU-prosjektet Feasibility and Scope of Life-Cycle Approaches to Sustainable Consumption, FESCOLA (Muligheter og begrensinger for livssyklustilnærminger til bærekraftig forbruk). FESCOLA-prosjektet resulterte i en rekke andre spennende artikler som bl.a. undersøker miljøkonsekvenser av norsk forbruk. Forfatter Edgar Hertwich leder NTNUs Program for industriell økologi (IndEcol). IndEcol har et aktivt forskningsprogram på miljøeffekter knyttet til forbruk, og metodene undervises i et masterprogram som er åpen for både norske og internasjonale studenter.