Ocean Week 2016 - some impressions

At its second edition, the Ocean Week conference gathered more than 350 researchers, companies, authority respresentatives and students to discuss the latest developments in aquaculture, marine minerals, maritime transport, deep sea exploration and ocean innovation. The NTNU Ocean Club was launched, the Hydro Contest student ship was unvealed, progress on the new Maritime Strategy was made, and many research results were presented. During the Ocean dialogues, opinions were shared across different expertise areas and stakeholder groups. 

At its second edition, the Ocean Week conference gathered more than 350 researchers, companies, authority respresentatives and students to discuss the latest developments in aquaculture, marine minerals, maritime transport, deep sea exploration and ocean innovation. The NTNU Ocean Club was launched, the Hydro Contest student ship was unvealed, progress on the new Maritime Strategy was made, and many research results were presented. During the Ocean dialogues, opinions were shared across different expertise areas and stakeholder groups. 

                           

HYDROCONTEST

HydroContest er den første internasjonale studentkonkurransen dedikert til maritim energieffektivitet. Her samles fremtidige ingeniører fra nesten hele verden rundt et felles problem: «å frakte mer, raskere, og bruke mindre energi». Konkurransen, som foregår i Lausanne, Sveits, ble først arrangert i 2014, og i år stiller NTNU med lag for aller første gang. 

HYDROCONTEST

HydroContest er den første internasjonale studentkonkurransen dedikert til maritim energieffektivitet. Her samles fremtidige ingeniører fra nesten hele verden rundt et felles problem: «å frakte mer, raskere, og bruke mindre energi». Konkurransen, som foregår i Lausanne, Sveits, ble først arrangert i 2014, og i år stiller NTNU med lag for aller første gang. 

 

 

 

 

Man kan på mange måter si at HydroContest er den maritime parallellen til studentkonkurranser som Shell Eco-Marathon, hvor de bygger energieffektive biler. I HydroContest blir hvert lag tildelt den samme elektriske motoren og det samme batteriet, men står, med få begrensninger, fritt fram til å bygge båten (eller båtene) slik de vil. Den største fysiske begrensningen vi har er at båten skal passe innenfor en boks på 2m x 2,5m x 2,5m. 

Konkurransen har tre kategorier: lettvekt, massetransport og langdistanse. Båtene i lettvektsklassen skal representere fritidsbåter, og skal derfor lastes med 20 kg. Fra tidligere år har vi sett at katamaranskrog med hydrofoiler er en mye brukt strategi her. I massetransporten skal båten frakte 200 kg, dette for å simulere et lasteskip. Når det kommer til langdistansekategorien skal man kjøre så langt som mulig på to timer – vinneren er den som klarer flest runder før batteriet går tomt. Dette er definitivt en optimeringsprosess, og det er tidligere lag som har brukt egenprodusert styringskontroll for akkurat denne konkurransen, nettopp for å optimere kjøringen slik at de kommer lengst mulig. 

NTNUs lag består av 11 studenter fra 1.-3. klasse ved Institutt for marin teknikk. Foruten postdoktor Eirik Bøckmann som organiserer det hele, er vi et relativt ungt og uerfarent lag. Men det setter ingen stopper for oss, vi lærer desto mer. Det er ingen tvil om at det bør være en sammenheng mellom den teorien man møter på skolen og de oppgavene vi kommer til å stå overfor i praksis. Mye av motivasjonen for å bli med på dette spennende prosjektet er nettopp å få bruke teorien vi lærer til noe praktisk, men også å lære noe helt nytt. Det at konkurransen foregår i Lausanne, Sveits, kan også spekuleres i å ha vært en liten motivasjonsfaktor for flere av lagmedlemmene. 

 

Laget ble satt sammen i løpet av desember 2015, og i starten av januar hadde vi vårt første møte. Det ble bestemt at vi skulle bygge to ulike båter, en for massetransport og en for lettvekt – og med det delte vi laget i to for å jobbe med hvert vårt konsept, for deretter å samarbeide mer når vi kom til byggefasen.

Designfasen er en utrolig viktig, men også tidkrevende prosess. Idémyldringen startet umiddelbart, og da er det bare å rope ut alt man har av tanker, uansett hvor dumt det måtte høres ut. Når dette var gjort var det behov for en gjennomgang av de ulike ideene og konseptene vi hadde kommet opp med. Noen ble raskt forkastet og andre bestemte vi oss for å undersøke nærmere. 

Etter å ha drøftet, regnet, lest og tegnet gjentatte ganger landet begge gruppene på to ulike konsepter vi ville gå for, i henholdsvis massetransport- og lettvektsklassen. Nå var det på tide å gå enda grundigere til verks: mer regning, drøfting, skissering, lesing og litt 3D-modellering programmer som DELFTship. Design – regning – endring, frem og tilbake, hele tiden. En utrolig intensiv og tidkrevende periode, men til gjengjeld veldig lærerik og spennende. Det skal bli gøy å se hvordan sluttproduktet blir sammenlignet med tidlige konsepter. 

 

Nå har det seg slik at vi begynte samarbeidet tidligere enn først tenkt – da vi har valgt å ikke bygge to helt ulike båter. Skroget vi bruker i lettvektsklassen skal også brukes til massetransport. Skroget har vi selv modellert i et program som heter DELFTship. Disse skrogene fikk vi deretter frest hos MARINTEK, før vi tok hendene fatt og kledde de med glassfiber, både innvending og utvendig. Her har du materialteknikk på sitt beste! 

 

På Tyholt er vi så heldige å ha innmari gode ressurser, både når det kommer til kunnskapsrike og engasjerte professorer og studenter, og ikke minst MARINTEK i samme bygg. Her utvikles morgendagens havromsteknologi, og her har vi fått mange tips og råd når det kommer til byggingen av båtene. For er det noe de kan på MARINTEK så er det å bygge båt.

Byggeprosessen er vi godt i gang med. Vi har gjort mye, men det gjenstår også en god del. Tiden går fort når man har det gøy, og å se at vi stadig kommer nærmere båten vi i starten hadde på papiret er morsomt. Motivasjonen er på topp, så nå setter vi alle kluter til fram mot avduking under Ocean Week i mai. 

 

 

Håper å se deg på avdukingen under Ocean Week 11. mai!

Hilsen Team NTNU!

Hav til folket

Gruvedrift til havs som den nye oljen. Robotisering av havbruket. Utforsking av stadig nye havdyp, farvann og kunnskapsområder. For ikke å snakke om ny teknologi. Det er snart en floskel, men vi omgir oss virkelig med et hav av muligheter.

Av Ingrid Schjølberg, leder for NTNU havrom

Hav til folket

Gruvedrift til havs som den nye oljen. Robotisering av havbruket. Utforsking av stadig nye havdyp, farvann og kunnskapsområder. For ikke å snakke om ny teknologi. Det er snart en floskel, men vi omgir oss virkelig med et hav av muligheter.

Av Ingrid Schjølberg, leder for NTNU havrom

Jeg var nok ikke helt klar over hvor utrolig omfattende og mangfoldig havrommet er, da jeg grep utfordringen ved å lede NTNUs tematiske satsingsområde for to år siden . Og om ikke havrommet har blitt større siden da, så har i alle fall satsingsområdet blitt det, da vi har fusjonert og lagt ytterligere fagområder til satsingen.

 

Det er ikke bare vi som synes dette er utrolig fascinerende, mangfoldig og spennende. Vi registrerer en stadig økende interesse for fagområdet både fra myndigheter, næringsliv, studenter og folk flest.  Jeg tror ikke det bare skyldes de omstillinger olje- og gassindustrien står midt oppi nå.  Men det som skjer rundt oss understreker helt klart nødvendigheten av å samle mennesker, kunnskap og krefter for å gyve løs på alle de mulighetene som havet rommer.  Det er derfor vi arrangerer Ocean Week 9. – 12. mai. Og jeg gleder meg utrolig mye.

 

Hver dag sitt tema

Det er andre gang NTNU arrangerer Ocean Week. Arrangementet går over fire dager og årets program  er svært innholdsrikt. Mer enn 60 personer skal innta scenen, blant dem fiskeriminister Per Sandberg, leder for Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre, rektor for NTNU Gunnar Bovim og noen av verdens fremste forskere innen fagfelt som berører havrommet. Her skal også myter om lakseoppdrett knuses, en studentbygget båt avdukes og en ny studentforening etableres.  Her samles beslutningstagere, næringsliv, forvaltning, forskning og ikke minst studenter.

 

Mandag: Havbruk – både intensivt og miljøvennlig på samme tid?

Vi skal satse på intensivt havbruk og på vekst, men det må skje på en økologisk forsvarlig måte. Hvordan skal vi greie det? Vi belyser utfordringer knyttet til forvaltning,  miljøpåvirkning og fôrressurser. Hvordan utvikles laksen som produkt og hvordan vil de nye utviklingskonsesjonene påvirke framtidas havbruk?

 

Det offentlige ordskifte om havbruk er ofte preget av seiglivete myter. Derfor har vi tenkt å ta opp og kanskje knekke en del av disse mytene i år.  Vi tar mål av oss å gi mange en kunnskapsmessig overraskelse.

  • Lakselus – havbruket sin skyld?
  • Laks en svømmende kylling?
  • Frisk som en fisk?
  • Laksedritt noe annet enn sildedritt?
  • Havbruk og arbeidsplasser
  • Laksens miljø-avtrykk

 

https://www.ntnu.edu/web/ocean-week/aquaculture

 

Tirsdag: Marine mineraler  - den nye oljen?

Under havbunnen ligger store verdier i form av kopper, gull, sølv, og sink. Dette er mineraler verden trenger. Hvordan få dem opp og samtidig ta vare på miljøet? Her står vi overfor veldig tverrfaglige utfordringer knyttet til teknologi,  miljøpåvirkning og samfunnspåvirkning. Det forskes bredt på dette området og mange forskere vil gi korte innføringer i sine siste resultat. Flere internasjonale aktører vil også bidra med sine erfaringer og betraktninger. 

https://www.ntnu.edu/web/ocean-week/marine-minerals

 

Onsdag: Maritim transport -  smartere, grønnere og sikrere

Vi er midt i en omstillingsperiode fra å være en leverandør til olje- og gassindustrien, til en dreining mot langt flere sektorer. Det lages nå en ny nasjonal strategi – Maritim 21. Hvordan skal skipsfartsnasjonen Norge møte framtida?  En smartere, grønnere og sikrere maritim transport krever samarbeid mellom næring, utdanning og forskning. Men hvordan?

https://www.ntnu.edu/web/ocean-week/maritime-shipping

 

Torsdag: Oppdagelser i  havrommet 

Akkurat som i verdensrommet så krever utforsking av havrommet en utstrakt bruk av teknologi og  bredt samarbeid mellom fagfolk.  Hvordan ta i bruk undervannsteknologi for å skjønne mer om alle de mulighetene som befinner seg under havoverflata? Hvordan jobbe målrettet for å få en større forståelse for dette mulighetsrommet uten grenser?

https://www.ntnu.edu/ocean-week/into-the-deep-ocean-11

https://www.ntnu.edu/web/ocean-week/into-the-deep-ocean

 

I tillegg skal vi på tirsdagen også se på finansieringsmuligheter for ny aktivitet i havrommet. Torsdagen vil det i tillegg foregå et havseminar i regi av Tekna, LO og Arbeiderpartiet med tema :Havrommet – Et nytt kapittel i fortellingen om Norge.

 

Det tror jeg fort det kan bli. Håper vi sees under Ocean Week!

http://arbeiderpartiet.no/Aktuelt/Partiet/Konferanse-om-havrommet

 

For påmelding og fullstendig program

https://www.ntnu.edu/web/ocean-week/ocean-week


Der fartøy flyte kan, ...

Den norske sjømann er ikke bare et gjennombarket folkeferd. Han vil også ha samme tilgang til netflix, skype og twitter som det vi landkrabber har, selv om han jobber på et frakteskip langs kysten.128 små antenner kan løse floken.

Av Nils Torbjørn Ekman, professor i radiokommunikasjon.

Der fartøy flyte kan, ...

Den norske sjømann er ikke bare et gjennombarket folkeferd. Han vil også ha samme tilgang til netflix, skype og twitter som det vi landkrabber har, selv om han jobber på et frakteskip langs kysten.128 små antenner kan løse floken.

Av Nils Torbjørn Ekman, professor i radiokommunikasjon.

 

 

 

Ser du TV på gammelmåten og dumper innom en reklamekanal, dukker det temmelig ofte opp et dekningskart med utbygging av 4G-nettet på land. De kommersielle aktørene konkurrerer aktivt om kundene og de fleste av oss vet nå at 4G er ikke 4G vet du. Det globale telemarkedet har sju milliarder kunder – på land. Kundene til havs, er langt, langt færre.

Norge er en sjøfartsnasjon. Langs den lange kysten vår går det en betydelig  skipstrafikk mindre enn fem mil fra land.  Kommunikasjonen i dag foregår ved  hjelp av radiobølger mot satellitter på land. Krysser vi Nordkapp, kan vi bare glemme satellitt-kommunikasjon.  Denne måten å kommunisere på er også lite egnet til å sende store mengder data. Det blir for dårlig og for dyrt. Det skal fagmiljøet ved institutt for elektronikk og telekommunikasjon gjøre noe med.

I stedet for å sende radiosignaler fra én stor antenne på land til én mottaker (også det en antenne) om bord i en båt,  bygger vi nå systemer med mange små antenner som deler på å sende signalene. Ved hjelp av 128 små antenner, hver på størrelse med en sprit-tusj, skal vi gi sjøfolk like god datakraft som det vi andre har.

Måten dette skal gjøres på, er å få til en synkron samhandling mellom de mange antennene. De står i ulike avstand fra mottakeren i båten, men signalene skal nå fram eksakt samtidig.  Dess lenger avstand vi har mellom antennene på land, dess større område greier vi å dekke med datakraft. Håpet er å spre de 128 antennene over et område på en kilometer og få dem til å samsende derfra. Lykkes vi med å fokusere effekten på denne måten, kan vi bruke lavere generell effekt på signalene og dermed redusere omfanget av radiostråler.

Dette har vi gjort grundige teoretiske beregninger på, men i august skal vi teste det ut i praksis. Utstyr for ti millioner kroner er innkjøpt og nå skal vi bygge et helt anlegg for radiokommunikasjon her i Trondheim.  Året etter skal vi fortsette testinga lenger ut på kysten. Det vanskelige er å få disse antennene til å jobbe sammen,  slik at vi kan sende bølgene dit vi vil ha dem. Det å bygge et helt anlegg ut fra en teoretisk ide, er spennende.   Avstanden fra laboratorium til industriell bruk er blitt mye kortere. Det er veldig nytt.

Behovet er der og dermed etterspørselen. Alt som er billigere enn det som finnes nå, har et marked.  Primærmålet er ikke  kommunikasjon for å navigere, men forsterket datakraft slik at sjøfolk skal ha samme tilbud som oss på land.  Lykkes vi med det, kan teknologien selvfølgelig også brukes mot mer grisgrendte strøk.

 Dette er kunnskap for en bedre verden der fartøy flyte kan.  

Mineralutvinning på havbunnen – den nye oljen?

Mobiltelefoner, datamaskiner, elektronikk, vindmøller, el-biler, papir eller soft-is. Veldig mye av det vi daglig omgir oss med, lages med mineraler. Disse mineralene skal kanskje hentes fra havbunnen. Forekomstene er store.

Mineralutvinning på havbunnen – den nye oljen?

Mobiltelefoner, datamaskiner, elektronikk, vindmøller, el-biler, papir eller soft-is. Veldig mye av det vi daglig omgir oss med, lages med mineraler. Disse mineralene skal kanskje hentes fra havbunnen. Forekomstene er store.

 


 

 

Av  førsteamanuensis i teknisk ressursgeologi, Steinar Løve Ellefmo

Vi satser tverrfaglig og bredt. 11 millioner kroner pr år. 11 phd- eller post-doc-kandidater. Flere ulike fakultet ved NTNU er involvert. Det samme skjer i EU. Det satses bredt på mineraler til havs; 
-    fordi vi behøver det. 

Min jobb er å få en oversikt over forekomstene. Hva slags mineraler, hvor og hvor mye? 
Kunnskap om mineralforekomster på Røros, på Løkken eller på Kypros er et nyttig bakteppe for mineraljakta på og under havbunnen. 

Under havet, nord for Jan Mayen, ligger Mohnsryggen, nærmest en fjellkjede som strekker seg gjennom hele Atlanterhavet. Da snakker vi om ned til 3500 meter vanndyp.  Her – mellom Jan Mayen og Svalbard – ligger kobber, gull, sølv og sink nede i grunnen.  For å finne ut hvor, kan vi gå etter røyken. Nede på havbunnen finnes black smokers – eller rykende skorsteiner.  De er markører for mineralforekomster.

«Røyken» skapes av varmt mineralholdig vann. På grunn av trykket, kan vanntemperaturen være på 400 grader – og vannet er fremdeles flytende. Dette varme vannet løser opp mineraler i grunnen. Når vannet finner en kanal opp og danner en skorstein, vet vi at det finnes mineraler på bunnen rundt. 

Vi tenker oss at dette varme vannet også kan gjøre et utvinningsanlegg for mineraler selvforsynt med energi.  Vi utvinner mineraler og geotermisk energi samtidig. I et kraftperspektiv kan vi da se for oss ei grønn mineralutvinning. MEN: Det er absolutt utfordringer som må løses før vi kan tenke på utvinning. Det er uløste problemstillinger, knyttet til ressurspotensialet og teknologiske aspekt for eksempel knyttet til forholdene oppe på havoverflaten. Ikke minst vil vi trenge skip som skal tåler de arktiske værforholdene, med kulde og stor bølgehøyde.  

Godt da at vi både er en sjøfartsnasjon og en oljenasjon. Dette er kunnskaper vi vil få god bruk for hvis vi skal se for oss et utvinningsanlegg på havbunnen, med vertikal transport av mineralmalm til båter som ligger over og venter. 

Så vil vi selvsagt ha god bruk for biologisk kompetanse. Selv om vi snakker om 3-4000 meters havdyp, så skal vi ta samspillet mellom dyreliv og utvinning alvorlig. 

Når er vi der?

Jeg tipper 20 år fram i tid, men dette er avhengig av mange faktorer. Det kan gå raskere og det kan ta lengre tid. Det foregår pionervirksomhet andre steder i verden og dette kan vi lære av.  Det er funnet store forekomster øst for Mellom-Amerika mellom 20 og 30 grader nord i Atlanterhavet.  Og på 1600 meters havdyp planlegger et selskap som heter Nautilus Minerals gruvedrift nord for Papa Ny Guinea i Bismarkhavet. Målet er produksjon innen 2018. Det er også utstedt letelisenser både i det indiske hav og i Stillehavet. I Stillehavet primært på mangannoduler, en forekomsttype vi ikke har i norske farvann. 

Det som i alle fall er sikkert, er at verden trenger mer mineraler. Det grønne skiftet er avhengig av mineraler. Og hvor skal du få mineralene fra? Det er enten fra mineralutvinning på land, mineralutvinning til havs eller fra gjenvinning av mineraler vi alt har brukt en gang.  Men; uansett hvor gode vi blir på gjenbruk, vil vi ikke greie å dekke den økende etterspørselen. 

Bli med og hør mer om dette forskningsområdet under Ocean Week 2016

 

 

 

 

 

Steinar Ellefmo
Associate Professor at NTNU 

Det grønne skiftet i havbruk


I dag koster et fat olje det samme som en laks. Så de som sa at laks skulle overta for oljen, ser ut til å ha fått rett og det tidligere enn forventet. Mentalt tror jeg nok imidlertid at Norge fremdeles er mer en oljenasjon enn en laksenasjon.


I dag koster et fat olje det samme som en laks. Så de som sa at laks skulle overta for oljen, ser ut til å ha fått rett og det tidligere enn forventet. Mentalt tror jeg nok imidlertid at Norge fremdeles er mer en oljenasjon enn en laksenasjon.

 

 

 

Av Kjell Inge Reitan, lakseprofessor

Jeg blir kalt lakseprofessor og biologi er mitt fag. Jeg jobber med miljøinteraksjoner og havbruk. Grunnen til at jeg skriver interaksjon og ikke påvirkning er helt bevisst. Interaksjon betyr samhandling eller samvirke. Og skal havbruksnæringa utvikles videre, må det samhandles på mange fronter. 

Det er en del laksehaterne der ute, også i forskningsmiljøene. Og det er vanskelig å ta tak i denne motstanden mot fiskeoppdrett. For faktum er at det er veldig få dramatiske miljøeffekter av oppdrettsvirksomheten vår. 

Det er helt fascinerende hvordan enkelte inntrykk har låst seg fast. Antibiotika og sedimentering på havbunnen for eksempel. Det er helt feil. Antibiotikabruken var historie for 20 år siden og dagens system med mom-analyser (systematiske analyser og prøver under anlegg) fungerer bra. Det er gode regimer og det følges opp. Jeg har lurt på om det er bildet av ei gullkantet næring med mange rike eier som skygger for fakta og det viktige samfunnsoppdraget havbruksnæringa bidrar til.  

Jeg har veldig tro på oppdrettsnæringa. Det er derfor jeg jobber her. Det er en framtidig viktig og riktig måte å produsere mat på. Vi lager både et luksusprodukt og et hverdagsprodukt. Det er ikke noe motstridende i det å produsere mye mat og fin mat. Men hvis vi tar i bruk bra menneskemat til å produsere laks, da er vi på feil spor. Vi må ha en grønn produksjon av laks som ikke er i konkurranse med annen matproduksjon. Det kan bety mer kortreiste innsatsfaktorer i fiskefôret enn det vi har i dag, der mye av oljen kommer fra Peru og soyaproteinet fra Brasil.

Fisken trenger marine oljer og det er flere måter å få tak i nye marine oljer på. Det enkleste er å forbedre utbytte av restråstoff. Dernest kan vi dyrke mikroalger og andre mikro-organismer. Vi kan høste uutnyttede plankton og fiskearter lavere ned i næringskjeden, eller vi kan genmodifisere landplanter. Raps for eksempel. Jeg er litt skeptisk til det siste, ikke av frykt for genmodifisering, men fordi ved å bruke landplanter konkurrerer du med menneskemat.

Proteiner må også skaffes. Det som gjøres i dag er å hogge ned regnskog i Brasil slik at man kan dyrke mer soya. Det er mer bærekraftig å bruke dette arealet til menneskemat. I framtida må vi finne andre proteinkilder. Vi kan dyrke fluer og fluelarver og bruke det som proteinkilde. I Europa gjøres det mye forskning på økt bruk av innsekter nå. Insektene i havet er krepsdyr. Jeg tror vi i framtida også vil se en mer lokal proteinproduksjon med for eksempel å dyrke børstemark, så vel som tang og tare. Det vil være positivt, skape arbeidsplasser og bidra til en mer grønn produksjon. 


Tor, Roar, Hilde og Dagmar har herja langs kysten. Like fullt går tallet på rømt oppdrettsfisk ned. Det skyldes bedre teknologi og langt bedre rutiner hos næringa sjøl. Dette er avgjørende hvis næringa etter hvert skal flyttes lenger til havs. Mulighetsrommet blir større da. Det arbeidet og den utprøvinga som flere selskap nå gjør med uttesting av havmerder, er fasinerende å følge. Fiskeoppdrett til havs handler selvsagt om teknologi, men også om biologi. Den smolten som skal settes ut, må rett og slett tåle mer.  Den må trolig være langt større enn i dag. Det betyr kanskje andre krav til settefiskanleggene på land.  Næring og forskning jobber nå sammen om en bedre landbasert produksjon. 

 

De aller fleste oppdrettsselskaper har allerede tatt steget. De resirkulerer vannet til bruk i settefiskproduksjon. Det betyr vannrensing og fjerning av avfallsstoffer. Våre studenter besøker jevnlig  slike anlegg for eksempel det i Belsvika i Hemne. Der er det et kjempedigert resirkuleringsanlegg. Halve anlegget er vannbehandling, andre halvdelen er fisk. Dette gjør at en blir bedre og bedre på å bruke vannet effektivt og får mer og bedre fisk.

Har du et landbasert anlegg må du fjerne all slam. I dag koster det dyrt å levere slammet til produksjon av biogass o.a. Det tror jeg i framtida vi må se annerledes på. Kanskje kan vi bruke slammet til verdiskaping direkte, f.eks til å dyrke børstemark? En masterstudent og en doktorgradsstudent skal nå se nærmere på dette hos oss nå. 

Jeg kan ikke blogge om havbruk og framtid, uten å nevne lakselus. Her er det uløste utfordringer med de bekjempelsesregimene vi har i dag. Jeg tror det kommer til å løse seg, men det tar litt tid før man får utviklet nye behandlingsmetoder som er gode både for fiskevelferd og for miljø. I løpet av noen år har vi nok funnet systemer for å holde lakselusa i sjakk. Da kan man øke produksjonen, sier politikerne. Det betyr helt sikkert nye utfordringer som forskning og næring må ta tak i. Økes volumet, blir det mer utslipp, slam og næringssalter. Dette må kunne nyttiggjøres som gjødsel for annen produksjon. Man kan klare å utnytte slike ressurser i framtidig verdiskaping

Målet er en enda mer helhetlig bruk av både ressurser og innsatsfaktorer i oppdrettsvirksomheten. Det blir mindre svinn, vi tar miljøet på alvor og mer mat til en befolkning som stadig vokser. En ting er sikkert, vi har bare så vidt begynt.

Bli med og hør mer om dette forskningsområdet under Ocean Week 2016

Ready for mineral exploration in the ocean

Ready for mineral exploration in the ocean.In summer, NTNU will organise a cruise for the exploration of deep sea minerals outside the island of Jan Mayen. They hope to discover the hidden resources, and can count on the support of Norwegian industry, including some large offshore companies. 

Ready for mineral exploration in the ocean

Ready for mineral exploration in the ocean.In summer, NTNU will organise a cruise for the exploration of deep sea minerals outside the island of Jan Mayen. They hope to discover the hidden resources, and can count on the support of Norwegian industry, including some large offshore companies. 

This article was originally published on maritime.no

 

Professor Martin Ludvigsen at the NTNU Department of Marine Technology will be leading the cruise, that will take about twenty researchers, a Remote Operated Vehicle (ROV) and an Automated Underwater Vehicle (AUV). Dynamic positioning of the vessel is important, in order to have a steady position for all operations in this rough environment. The cabled ROV can explore the sea bottom down to 1500 meters, whereas the AUV allows operations down to around 3000 meters.

NTNU has estimated the mineral resources on the Norwegian continental shelf to amount to about 1000 billion NOK. They have started the MarMine project, with a support of 25 million NOK, which will test out different technologies to explore and extract these enormous resources in a sustainable way. Private collaborators are amongst others Statoil, DNV GL, Technip, Fugro Survey and Nordic Ocean Resources.

A newly developed camera from the NTNU spin-off company Ecotone will be tested on its functionality to identify different types of minerals. The environmental impact of deep sea mining is clearly addressed by the project. Its objective is to develop technologies that will guarantee an exploitation in the most sustainable way. Ocean Week 2016 will address both deep sea mining issues (Tuesday 10 May) and underwater exploration technologies (Wednesday 11 and Thursday 12 May). The MarMine project will have its workshop on Monday 9 May.

Discovering mineral resources in the deep sea

Estimations have awakened the hope to find large amounts of precious minerals in the oceans. But how can we distinguish these remotely from other materials on the seafloor?

Discovering mineral resources in the deep sea

Estimations have awakened the hope to find large amounts of precious minerals in the oceans. But how can we distinguish these remotely from other materials on the seafloor?

This article was originally published on the NTNU Tech Zone blog

 

Minerals from the deep sea

The digital age has made the need for minerals explode. These are traditionally extracted from land-based mines, often in developing countries where the impact on the natural environment and on social structures gives raise to ethical questions.

The need for Europe to be more self-sufficient in minerals and the development of new automated technologies are key drivers to look for opportunities to exploit marine-based minerals. However, understanding the potential of seafloor mineral resources, and the environmental impact of related exploration and exploitation activities, depends critically on an understanding of their location, abundance and characteristics. Currently, the critical information to support this understanding is lacking because roughly 99% of the ocean floor – more than 360 million km2 – are virtually unexplored.

 

Why underwater hyperspectral imaging?

Detailed exploration and seabed mapping is required in order to find target areas suitable for deep-sea mining. Typical seabed mapping methods are of acoustic nature, involving echosounders or sonar systems. These methods allow the detection of features on the seafloor, but additional sampling is required to properly identify these features and differentiate between, for example, simple rocks and valuable polymetallic nodules. However, taking seabed samples in the deep sea is challenging and time-consuming. Therefore, an alternative mapping method is being investigated that allows to characterize seabed features without the help of seabed samples.

Today, hyperspectral images from satellites are commonly used to classify terrestrial minerals on a large scale based on their individual spectral signatures. This method requires a light source, normally the sun, but sunlight does not penetrate beyond water depths of 200 m. A hyperspectral imager was therefore developed that can be applied underwater using its own light source. This underwater hyperspectral imaging (UHI) sensor has been successfully used in shallow waters. In 2015, the first deep-sea UHI sensor was developed, which is now tested for mineral classification purposes in the deep sea.

 

 

 

My research activities at NTNU

The EU-funded project “Blue Mining” aims to provide breakthrough solutions for sustainable deep-sea mining and involves both the exploration and exploitation phases. The main targets for deep-sea mining are seafloor massive sulfides and manganese nodules. Data are obtained from the Peru Basin in the Pacific (survey in summer 2015), from the Mid Atlantic Ridge (two cruises in summer 2016), and from the Arctic Mid Ocean Ridge (MarMine cruise in summer 2016). Water depths in these field studies vary from 500 m to 4200 m.

For data acquisition, the UHI sensor is mounted on an underwater vehicle such as an ROV (remotely operated vehicle) or AUV (autonomous underwater vehicle) that surveys the seafloor at an altitude of 1-2 m. The UHI sensor is looking vertically downwards, with two lamps for seabed illumination mounted on each side of it. The sensor records the intensity of the light that is reflected back. In order to detect only the mineral resources, the influence of a range of other factors, such as the optical properties of the water column, the lamps, vehicle motion, and the sensor itself, needs to be removed during post-processing.

Through optical fingerprints, the final images allow the extraction of reference spectra for features that have already been identified by other means (e.g. video data, samples). These reference spectra, combined with additional spectra from laboratory experiments, are then collected in a database that will be the basis for automated classification of UHI data. With this new methodology and UHI technololgy, new data can be classified quickly and analyzed for the desired seabed mineral targets, thus sparing the need to recover samples from the seafloor.

If you want to know more about this, sign up for Ocean Week 2016 in Trondheim 9.-12.May

 

 

 

 

 

 

 

This blog entry was written by postdoctor Ines Dumke, Department of Marine Technology