Vi har altfor lite vindkraft i Norge

Vi har altfor lite vindkraft i Norge

Norsk vindkraft og motstanden mot denne har preget mediebildet det siste året. Vi har sett utallige medieoppslag om lokalsamfunn i harnisk over planlagte vindturbiner som ødelegger både turterreng og dyreliv. Likevel er ikke forsker og samfunnsviter Espen Moe redd for å si at vi trenger langt mer vindkraft i Norge.

Bakgrunnen for det store vindkraftopprøret som vokste fram i løpet av fjoråret er at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fikk i oppdrag fra Olje- og Energidepartementet å utarbeide et forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land. Planen inneholdt blant annet et kart over de 13 områdene som NVE mener er landets best egnede for vindkraftutbygging. Dette førte til massiv kritikk fra kommunene, og planen ble etterhvert skrotet av regjeringa. Samfunnsdebatten om vindkraft har derimot fortsatt med full styrke. Vindkraftmotstanderne her til lands hevder at vi har allerede har all den energien vi trenger i Norge, og at ytterligere utbygging derfor er unødvendig. Dette er ikke professor og samfunnsviter Espen Moe enig i.

-Kloden forbruker mer energi for hvert år som går, og den energien er nødt til å bli fornybar og elektrisk. Jeg har kommet i klinsj med flere miljøvernere fordi jeg mener at vi har altfor lite vindkraft i Norge, sammenliknet med andre land.

Moe er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, og forsker blant annet på energipolitikk og fornybar energi.

-Når vindkraftmotstanderne sier at vi har den krafta vi trenger i Norge så er det riktig akkurat nå, men neppe om 20 år, sier Moe.

Vi beveger oss mot et fullelektrifisert Norge

I Norge er elektrifisering grunnleggende for å redusere utslippene av klimagasser, i følge Statnett. Dersom vi delelektrifiserer Norge vil dette føre til at vi trenger 40-50 terrawattimer (TWh) mer enn vi har i dag, mens fullelektrifisering med hydrogen fort vil kreve et kraftoverskudd på 80-90 TWh.

-Ved et normalår produserer vi rundt 130 TWh totalt gjennom vannkraft. Noe som skaper et kraftoverskudd på 10-15 TWh, kanskje til og med 30 i et kjempegodt år. Dette er vel og bra, men det er langt fra behovet på 90. Selv om samfunnet vårt blir stadig mer energieffektivt er det vanskelig å se for seg at vi ikke trenger mer strøm i Norge i årene som kommer, forteller Moe. Mye av vindkraftmotstanden har handlet om at vi ikke skal nedbygge norsk natur for å selge fornybar strøm til Tyskland. Men etter all sannsynlighet er det altså sånn at vi uansett kommer til å trenge mer vindkraft, enten vi er tilhengere eller motstandere av strømeksport.

Estimater fra Statnett tyder på at en overgang til elektrisitet kan gi en samlet reduksjon i norske klimagassutslipp på rundt 525 millioner tonn CO2-ekvivalenter, og en nedgang i primær energibruk på rundt 55 TWh. En annen motivasjon til å elektrifisere landet vårt er at det vil redusere støy og luftforurensing. Kostnadene for utbygging av ny vindkraft i Norge i dag er svært lave, og i kombinasjon med dagens kraftpriser vil det være lønnsomt å bygge ut også uten subsidier.

Vi kan bygge ut vindkraft uten å ødelegge naturen

Så hvis Norge har så mye å tjene, både økonomisk og klimamessig på vindkraftutbygging, hvorfor møter utbyggingen da så mye motstand?

-Vi har gjort en altfor dårlig jobb med det som kalles siting, altså lokalisering av vindturbinene, forteller Espen, og fortsetter:

-Norge er et land som i stor grad er dominert av samfunnsøkonomer, da det er disse som styrer de viktigste departementene. For dem er det kostnadseffektivitet som gjelder. I tillegg har Norge hatt rikelig med vannkraft, og derfor har vindkraft vært nødt til å måtte konkurrere på pris. Jeg mistenker at denne kostnadstankegangen har kommet i veien i arbeidet med siting. Norge er tross alt et land med mye ubebodd areal, noe som gir oss store områder å ta av. Vi fikk grønne sertifikater samtidig som vindkraft sank raskt i pris, og dermed økte vindkraftutbyggingen raskt. Vi hadde ingen tradisjon for å jobbe med siting fra før av, utover at NVE gjør sine miljøkonsekvensanalyser (Environmental Impact Assessment). Følgene er at vi dessverre har vært fryktelig dårlige til å velge ut områder for vindkraftutbygging, og nesten utelukkende valgt de stedene med best vindforhold. Dette er selvfølgelig smart fra et kostnadsperspektiv, men det har også ført til at turbinene havner på vindfulle fjellknauser langs kysten, i områder som har stor verdi med tanke på fugleliv, turterreng og naturvern.

Det kommer til å bli mer i vindkraft i Norge, samme hvordan vi vrir og vender på det

Et annet aspekt ved vindkraftstriden i Norge er fordelingen av inntektene.

-Vindkraft er mye mer populært i land som Tyskland og Danmark enn i Norge. Det handler mye om at de har hatt systemer for distribuering av inntektene, slik at gevinsten fra vindkraft i større grad har tilfalt lokalkommunen, ikke bare noen eiendomseiere som har solgt eiendom til vindkraftselskaper, forteller Moe.

 

-Samme hvordan vi vrir og vender på det kommer det til å bli mer vindkraft i Norge, det handler bare om hvordan vi gjør det. De grønne sertifikatene utløper ved slutten av året, så det kommer ikke til å installeres like mye de neste årene, men i mellomtiden har vindkraft blitt så billig at mange av prosjektene er lønnsomme uansett. Etter at regjeringa skrotet vindkraftplanen fra NVE mistet vi ikke bare retningslinjer for hvor det var best å bygge ut, vi mistet også rammeverk som sa noe om hvor vi ikke skulle bygge. Det betyr at vi per i dag ikke har noe regime for hvilke områder som skal vernes i det hele tatt. Det at rapporten ikke lenger har noen innflytelse betyr at det haster enda mer å få på plass et regelverk for hvordan vi skal vurdere naturvernhensyn opp imot energihensyn. Jeg tror det er dette som er nøkkelen, avslutter Espen Moe.