Oppslag i bokmålsordboka - skript

1.1 Grammatikk

1.1 Grammatikk

Grammatikk du skal kjenne til / repetisjon

VERB

Verbene har fire former: infinitiv, presens, preteritum, presens perfektum. Verbene tilhører én av fire grupper eller er uregelmessige. I tillegg er det en gruppe med modale verb.

  Infinitiv Presens Preteritum Presens perfektum
Gruppe 1 (-et, -et) flytte
jobbe
flytter
jobber
flyttet
jobbet
har flyttet
har jobbet
Gruppe 2 (-te, -t) lære
studere
lærer
studerer
lærte
studerte
har lært
har studert
Gruppe 3 (-de,-d) greie
prøve
greier
prøver
greide
prøvde
har greid
har prøvd
Gruppe 4 (-dde, -dd) bo
snø
bor
snør
bodde
snødde
har bodd
har snødd
Uregelmessige verb være

se
er
går
ser
var
gikk
har vært
har gått
har sett
Modale verb ville
skulle
vil
skal
ville
skulle
har villet
har skullet

 

Infinitiv

Infinitiv slutter ofte på –e.

1. Vi bruker infinitiv etter modalverb (kan, skal, vil, må, bør) uten å.

Yang skal flytte til Trondheim.

Modale verb:

Infinitiv Presens Preteritum Presens perfektum
å kunne kan kunne har kunnet
å skulle skal skulle har skullet
å ville vil ville har villet
å måtte måtte har måttet
å burde bør burde har burdet

 

2. Etter andre verb (som liker, pleier, begynner, slutter) og etter preposisjoner bruker vi infinitiv med å.

Jeg liker å høre på musikk.
I morgen begynner jeg å lete etter jobb.
Jeg går på norskkurs for å lære norsk.

 

Presens

Presens slutter ofte på -(e)r.

1. Vi bruker presens om noe som skjer :

Anita hører på musikk.

 

2. Vi bruker presens om noe som vanligvis skjer:

Kåre spiser frokost klokka sju hver dag.

 

3. Vi kan bruke presens om framtid (når det er en tidsreferanse):

Neste høst begynner Ding på skolen.

 

Preteritum

1. Vi bruker preteritum om noe som sluttet i fortida, ofte sammen med et spesifisert tidsuttrykk for fortid:

I går snakket jeg i telefonen med mora mi.
I forrige uke begynte jeg på norskkurs.
For to år siden døde bestemora mi.
I fjor bodde Yang i London.
I morges gikk jeg til bussen klokka 7.10.

 

Legg merke til at vi aldri bruker presens perfektum sammen med slike tidsuttrykk:

IKKE: I fjor <har jeg vært> i Tyskland.

 

Presens perfektum

1. Vi bruker presens perfektum når resultatet av noe som skjedde i fortida er mest interessant. Effekten på nåtida er det viktigste, og tidspunktet er ikke spesifisert.

Hun har studert norsk på NTNU. (Resultat: Hun kan snakke norsk.)
Yang har fortalt kona si mye om Norge. (Resultat: Hun vet mye om landet.)
Jeg har vært i Uganda. (Resultat: Jeg vet hvordan det ser ut der.)
Nina har flyttet til Bergen. (Resultat: Hun bor i Bergen nå.)

 

2. Vi bruker presens perfektum om noe som startet i fortida, men fortsatt foregår:

Han har jobbet med geologi i mange år. (= fra 2007 – fortsatt i dag)
Dere har lært norsk i åtte uker. (= fra januar – fortsatt i dag)
Jeg har bodd i Trondheim i noen år. (= fra 2014 – fortsatt i dag)

 

3. Vi bruker presens perfektum når vi snakker om noe som foregår inne i en tidsperiode som ikke er slutt (i dag, i år, denne måneden etc.):

I dag har jeg spist grøt til frokost.
Jeg har gått på ski tre ganger i år.
Ole har mistet bussen fem ganger denne måneden.

 

Preteritum eller presens perfektum?

Presens perfektum Preteritum (NÅR?)
Han har bodd i Oslo.
(Resultat: Han kjenner stedet.)
Han bodde i Oslo i fjor.
De har kommet.
(Resultat: De er her nå.)
De kom klokka fem.
Hun har studert norsk på NTNU.
(Resultat: Hun kan norsk nå.)
Hun studerte norsk på NTNU i 2008.
Han har spist middag.
(Resultat: Han er mett.)
Han spiste middag klokka sju.
Jeg har vært i Hellas. Jeg var i Hellas i 2005.
Jeg har spist frokost (i dag). Jeg spiste frokost klokka 7.45.

 

Imperativ

Imperativ form av verbet lager vi ved å ta bort -e fra infinitiv:

å stoppe Stopp!
å vente Vent!
å komme Kom!

 

Når infinitiven er kort (én stavelse), er infinitiv og imperativ det samme:

å dra Dra!
å gå Gå!

 

Vi bruker imperativ for å gi instruksjoner / kommandere, ofte sammen med utropstegn (!):

Steik kaka midt i ovnen!
Ikke kjør så fort!