Studentene bak «ProTunicate»  gikk av med seieren i Marin student bootcamp Havbruk 2017. 

ProTunicate ønsker å bidra i utviklingen av en mer bærekraftig akvakulturproduksjon i Norge og har utviklet en ny og egnet kilde til marint protein i fiskefôr som ikke konkurrerer med matproduksjon. Vår proteinkilde er tunikater, også kalt sekkedyr, som finnes langs norskekysten og i alle verdenshav. Tunikater er et velkjent “ugress” i norsk marin fauna, men med høyt innhold av både protein og cellulose er tunikater velegnet til produksjon av både protein og bioetanol. Tunikater kan produsere 100 ganger mer protein per areal enn en åker på land, og er derfor et bærekraftig alternativ til soya, som per i dag er hovedkilden til protein i fiskefôr blant norske fôrprodusenter.

To av fire studenter fra vinnerteamet kom fra NTNU: Marianne Wethe Koch, Siv.ing. NTNU (nå masterstudent Sivilingeniørstudiet i Havbruk og sjømat UIB) og Marit Selbekk Liaklev - sivilingeniør i NTNU industriell kjemi og bioteknologi. Gruppen hadde ikke møtt hverdandre før de møttes til bootcampen, men tilfeldighetene gjorde at de er fra Kristiansund og Trøndelag.

Vinnerbidraget og de andre bidragene fikk svært god mottagelse fra en fullsatt sal med nær 250 deltagere fra sjømatnæringen på Produktivitetskonferansen i regi av Kontali Analyse AS i Kristiansund. 

Kilde: Sett Sjøbein

NTNU Alumni European Conference, including the NTNU Oceans workshop "The Digital Ocean: An Opportunity for Value Creation in Europe" was organised in Brussels on 8 November 2017. 

70% of the earth is covered by oceans, yet we use only 2% of its resources and have explored less than 10% of the deep seas. The Ocean Space is shared by mankindand therefore of global concern. A sustainable use of the oceans, seas and marine resources has been appointed by the UN as one of the 17 Sustainable Development Goals adopted by the United Nations.

The STARMUS Marine Day, organised by NTNU Oceans in cooperation with SalMar AS, shed a light on science, technology and art that will pave the way towards a responsible use of ocean resources – at present and for future generations.

STARMUS MARINE DAY blog

Høsten 2017 arrangeres et nytt samlingsbasert videreutdanningskurs ved NTNU, rettet mot resirkuleringssystemer i havbruk. Design, dimensjonering, oppstart, drift, avfallshåndtering, ressursutnyttelse, risikovurdering og handlingsplaner vil bli behandlet. Kurset byr på 2 obligatoriske samlinger i Trondheim, og gir 7,5 poeng

Kurset starter 19. september 2017, og varer til 10. november. Søknadsfrist er 21. august.

Mer informasjon

Ocean Space Race ble også i år arrangert ved NTNU. 400 videregående skoleelever fra hele Norge deltok på Ocean Space Race i Havlaboratoriet i Trondheim. Flere av ungdommene blir så inspirerte av konkurransen at de kommer tilbake som studenter på teknologistudier.

Vinnerne i år ble Haram, Måløy og Elvebakken vgs. Gratulere!

Se hjemmesiden til Kampen om havrommet

Vi står foran en større omlegging av transport og logistikk i forbindelse med utvikling av autonome fremkomstmiddel og digitalisering. Trondheimsfjorden er bl.a. øremerket som testområde for autonome fartøy. Studente har igjennom faget Ingeniørfaglig systemtenkning sett på noen av utfordringer i forbindelse med logistikk i utvikling av Trondheimsfjorden.

Alle oppgavene kan leses og lastes ned på fagets hjemmeside

I et åpent møte presenterte de forskjellige studentgruppene sine konseptutredninger for eksterne samarbeidspartnerne. 

Det har skapt stor medieinteresse: 

• Foreslår by midt i Trondheimsfjorden
• Foreslår kunstig havbunn for Fosenbrua
• Ideer fra NTNU-studentene på bruk av Vikingbase AS
• Godshavn i Børsa
• NTNU kom til Vestbase for å lære om undervannsteknologi

Kontaktperson: Jomar Tørset

- We want to collaborate with Japanese universities and businesses within research and development, says Ingrid Schølberg. - Both countries have vast ocean areas and there are a number of common issues that we can discuss for future collaboration. 

The Japanese agency JAMSTEC and National corporation JOGMEC deal with the development of technology for exploration of methane hydrate, polymetallic nodules and cobalt-rich ferromanganese crusts. During 2017 a scale pilot project on integrated mining and lifting system will be run near Okonawa. Plans for commercial excavation of methane hydride is set to 2023-2027. 

25 studenter fra ulike fagretninger, samt forskere, vgs elever og lærere deltok sammen med havbruksaktører i Midt-Norge på Brohodekonferansen Vår 2017 i Rørvik (6-7. mars). 

Programmet bestod av et seminar på Hurtigruten, bedriftsbesøk i Ytre Namdal, studentenes pitch presentasjoner og speed date. Mange givende møter som basis for flere næringsrelevante studentoppgaver.

Konferansen ble organisert i samarbeid med NCE Aquatech og NYN, med støtte fra bl.a. Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Ytre Namdal Kystgruppa. 

Program

Nyhetsartikkel

A new simulation technology allows researchers to study the ocean space environment on land. At NTNU in Ålesund, a new simulator will be established as part of the Research Arena for Ocean Space Operations (ROSO). It will create completely new opportunities for research and innovation dealing with maritime operations, related to e.g. offshore, fisheries and aquaculture. It will also be an important tool to further explore the ocean space. 

The simulator is part of NTNU Faculty of Maritime Technology and Operations. 

See article in Sunnmørsposten (in Norwegian).

NTNU is joining GCE-Subsea because we see an increased need for companies, academia and R&D institutions to collaborate to develop world leading and cost-effective subsea solutions, says Director of Ocean Science and Technology NTNU, Professor Ingrid Schjølberg.

There is also a large potential for increasing the number of bachelor and master thesis within this area. We expect GCE Subsea to be visible in the student community and encourage collaboration with our student organisations. We believe that GCE Subsea will prove to be a useful forum for exchange of both industry and research ideas and results. Our partnership will give us more opportunities for research collaboration with other R&D institutions and the companies in the industry, Professor Schjølberg concludes.

For more information, see GCE Subsea web site

NTNU Professor Geir Johnsen and colleagues found out that during the polar nights, when light levels from the atmosphere are extremely low, bioluminescent organisms take over and become a determining factor in the marine ecology structure.

Read about the groundbreaking findings in their new article in Nature's "Science Reports": "Bioluminescence as an ecological factor during high Arctic polar night" (2 November 2016)

BBC features the discovery and interviewed one of the partner researchers, Prof. Mark Moline: "The ocean organisms that 'light up' when agitated" (3 November 2016)

Science Magazine also covers the findings: "In the polar ‘twilight zone,’ these unusual sea creatures outshine the starlight" (4 November 2016)

Discover the wonders of the dark seas yourself and visit the polar night exhibition at the NTNU University Museum in Trondheim!

The Centres for Excellence in Education Initiative ('SFU-ordningen' in Norwegian) is a prestigious national initiative for higher education.

SFU status is awarded to academic communities that have already demonstrated excellent quality and innovative practices in education and that have plans in place for further development and innovation. One of the important requirements the centres have to meet is that they must disseminate their results and knowledge.

On 1 November 2016, SFU status was awarded to four new centers, two of which hosted by NTNU: 

• Engage - Centre for Engaged Education through Entrepreneurship 
• EXcITEd - Excellent IT Education

Welcome to the meeting for FYSS, NTNUs team of young scholars interested in research related to sustainability.

Date: Wednesday October 26
Time: 14:30 (Place: Room 1164)

14:30 Welcome (Paritosh Deshpande, FYSS)
14:40 Sustainability and young researchers at NTNU (Professor Annik Magerholm Fet, Director NTNU Sustainability)
14:55 Circular Ocean: How interdisciplinary principles of sustainability can bring Green dimensions to the blue oceans (Laura Brodbeck, Researcher at the EU project Circular Ocean)
15:15 Break – Coffee and waffles
15:30 The future focus of FYSS (Discussion)

Please register here by Tuesday 25th October.
Welcome!

Interactions between wild and farmed salmon can have an impact on the genetic composition of wild salmon stocks, and can impair the expected growth of aquaculture in Norway. A reliable method for monitoring the amount of escaped salmon in rivers is therefore of uttermost importance. 

NTNU professors Yngvar Olsen and Stig Omholt are amongst the experts who have evaluated the currently used monitoring methods. In total, the panel was composed of experts in statistics, ecology, monitoring methods and genetics. The methods for registration and documentation of 1) numbers of escaped salmon in inland waters, and 2) genetic influence of wild salmon from farmed salmon. The report proposes a change of surveillance methodology, requiring a focus towards more reliable methods and better documentation. The Panel also suggests to further develop the work on the so-called agent-based genetic models.

The entire report can be downloaded here (in Norwegian).

Skal Norge på nytt bli en stormakt innen skipsfart, må det tenkes nytt. Målet er mer miljøvennlige båter, sikrere båter og båter som er billigere i drift. Vi har fagmiljøene, utstyret og fjorden for å få dette til.

30.september ble grunnsteinen lagt og sjøfartsdirektør Olav Akselsen kunne erklære Trondheim og Trondheimsfjorden som det første testområdet for autonome skip. Med både Kystverket og Sjøfartsdirektoratet i ryggen kan fagmiljøene på NTNU, Marintek, Kongsberg Seatex og Marine Robotics skrive et nytt kapittel i norsk skipsfarshistorie. Dette er et eksempel på at bredt samarbeid gir resultater.

Førerløse skip

Et autonomt skip er et skip som kan styre seg selv og ta egne beslutninger. Graden av autonomi øker også i det maritime, ved at enkle beslutninger tas automatisk i programvaren, basert på økende antall avanserte algoritmer og nye sensortyper.

Selvlærende systemer, adaptive systemer, kunstig intelligens, vil bli en del av neste generasjon beslutningsstøttesystemer. Sagt på en litt enklere måte: Ny teknologi i båten, under vann og på land, utvikles og sammenstilles. Det samme gjør de praktiske forutsetninger for å kunne teste og etter hvert ta i bruk slike skip.

Billig i drift

Fordelen er at autonome skip kan bygges uten boligkvarter. Det vil ikke være nødvendig å ta med for eksempel vanntanker til mannskap. Det betyr at det kan bygges annerledes, og driftskostnadene blir lavere. Dette er skip som også kan kjøre langt saktere enn tradisjonelle båter, fordi en ikke er styrt av mannskap som mønstrer av og på.

I utgangspunktet høres det kanskje ikke spesielt forlokkende ut at fjorden skal være full av førerløse båter. Så la meg bare slå fast det med en gang; – det skal den ikke! Autonome skip kan kjøre i egne traséer slik som fly gjør. Å sørge for at sikkerheten er godt ivaretatt, er selvfølgelig en helt vesentlig del av dette nybrottsarbeidet.

Ferger vil mest sannsynlig alltid være bemannet, da det er passasjerer om bord. Men framtidas ferger vil kunne ha ulike autonome funksjoner, – slik som for eksempel å legge til kai. Da vil man forhindre både menneskelige feil og ulykker. For å komme dit, vil det nok være behov for ny infrastruktur – muligens ombygging av både ferger og kai.

Færre ulykker

De fleste ulykker med skip involvert skyldes menneskelig svikt. Målet er å redusere slike ulykker. Deler av sjømannskapet vil ha sin arbeidsplass på land. Her skal styring, overvåking og kontroll foregå.

Selvstyrte skip vil kreve nytt regelverk. Det vil helt sikkert ta tid før vi får noe slikt på plass. Sjøfarten er internasjonal og utfordringene mange. Men det å være ledende på kunnskap, teknologiutvikling og testing, gir oss mange muligheter. Norge kan være med på å sette standarden for sikkerhet, systemintegrasjon og sammenstilling av en slik selvstyrt båt. Hvilke komponenter skal inngå? Hvordan sikre kollisjonshåndtering? Hva må nye regelverk ta hensyn til? Hvilken teknologi har vi og hvilken må vi utvikle? Hva blir oppgavene til morgendagens sjøfolk? Hvilke skip er egnet? Hvilken last er egnet? Og hvilke strekninger er egnet?

Nå har vi en erklæring og en samarbeidsavtale. Det betyr at nå er det bare å brette opp ermene. Vi må lage et ordentlig prosjekt. Vi må definere et senter. Vi må gjøre jobben som skal til, før de første førerløse skipene kan kaste loss i Trondheimsfjorden. Skip o hoi!

The Norwegian Research Council funded a new project to develop a real-time sensor network in arctic conditions. This technology is aimed to provide more safety and minimise risks for oil spills in the extreme environment in the North. In the project, NTNU collaborates with Nortek (coordinator), Kongsberg Martime, Statoil and SINTEF. 

Other approved PETROMAKS projects, where NTNU is in the lead: 

• A Combined Surface-Colloid Chemical and Rock-Fluid Interaction Approach towards more Efficient Enhanced Oil Recovery Strategies 
• Multiphase flows with viscous oil
• Enabling High-Performance Safety-Critical Offshore and Subsea Automatic Control Systems using Embedded Optimization

The Norwegian Research Council funded a new project to develop a real-time sensor network in arctic conditions. This technology is aimed to provide more safety and minimise risks for oil spills in the extreme environment in the North. In the project, NTNU collaborates with Nortek (coordinator), Kongsberg Martime, Statoil and SINTEF. 

Other approved PETROMAKS projects, where NTNU is in the lead: 

• A Combined Surface-Colloid Chemical and Rock-Fluid Interaction Approach towards more Efficient Enhanced Oil Recovery Strategies 
• Multiphase flows with viscous oil
• Enabling High-Performance Safety-Critical Offshore and Subsea Automatic Control Systems using Embedded Optimization

On 19 August, the cruise departed with researchers from NTNU and the University of Bergen to the Mid-Atlantic ridge, North of Jan Mayen. Earlier investigations have shown that this area contains geological formations which might be rich in copper, zinc, gold and silver. Researchers hope this cruise will provide enough data to solve a number of scientific questions on deep sea minerals. 

See article and video (in Norwegian). 

Nor-Fishing is the industry’s most important meeting place.

NTNU had a booth together with SINTEF in Hall D, where we met a lot of colleagues, company representatives, students and other interesting people!

The Student Day was designed to bring the industry closer to students – and students closer to the industry. The seminar and speed date with exhibitors provided the students with interesting perspectives and new contacts. 

The research vessel Gunnerus was open for visiting on Thursday 18 August (at Pir II, place 6). Contact captain Arve Knudsen for more information.

The AquaTech cluster of companies and institutions supplying technology, services and competence to the aquaculture sector was appointed the status of Norwegian Centre of Expertise. This was announced by the minister of Local Government and Modernisation, Jan Tore Sanner.

NTNU is an important contributor to the AquaTech cluster as a provider of candidates to many of the aquaculture technology and service providing companies. Together with the other members, more than 100 in total, AquaTech will take a leading position on a global scale in aquaculture technology research and innovation.