Navigation

  • Skip to Content
NTNU Home

LearnNoW2-hs

  • Info
    • Velkommen
    • Innhold
    • Kilder og videre lesning
    • Norsk uttale
  • 1
    • KAPITTEL 1
    • A Cecilie vil bytte jobb
    • B Cecilie gir råd
    • C Hjerteinfarkt (infarctus cordis)
    • D Livsstil
    • Grammatikk
    • Uttale
    • Oppgaver
    • Fordypning
    • Ekstra
  • 2
    • KAPITTEL 2
    • A Cecilie har ny jobb
    • B Knut har kols
    • C Kols
    • D Skriftlig rapport
    • Grammatikk
    • Uttale
    • Oppgaver
    • Fordypning
    • Ekstra
  • 3
    • KAPITTEL 3
    • A Cecilie treffer venninner
    • B Åse brekker lårhalsen
    • C Lårhalsbrudd
    • D Eldre og eldres helse
    • Grammatikk
    • Uttale
    • Oppgaver
    • Fordypning
    • Ekstra
  • 4
    • KAPITTEL 4
    • A Åse snakker med fysioterapeuten
    • B Åse har problemer med synet
    • C Rehabilitering etter lårhalsbrudd
    • D Kommunehelsetjenesten
    • Grammatikk
    • Uttale
    • Oppgaver
    • Fordypning
    • Ekstra
  • 5
    • KAPITTEL 5
    • A En overraskelse
    • B Carolina har time hos jordmor
    • C Familie i Norge
    • D Svangerskap og fødsel
    • Grammatikk
    • Uttale
    • Oppgaver
    • Fordypning
    • Ekstra
  • 6
    • KAPITTEL 6
    • A Helsesøster gir råd
    • B Carolina på etterkontroll
    • C Fødetilbud
    • D Folkehelse og helsesøsters arbeid
    • Grammatikk
    • Uttale
    • Oppgaver
    • Fordypning
    • Ekstra
  • 7
    • KAPITTEL 7
    • A Har Inger kreft?
    • B Inger er på mammografi
    • C Kreft (cancer)
    • D Kreftforebygging og -behandling
    • Grammatikk
    • Uttale
    • Oppgaver
    • Fordypning
    • Ekstra
  • 8
    • KAPITTEL 8
    • A Ali har praksis på Fjordvik sykehjem
    • B Anna har problemer med gebisset
    • C Eldres tannhelse
    • D Yrkesgrupper på et sykehjem
    • Grammatikk
    • Uttale
    • Oppgaver
    • Fordypning
    • Ekstra
  • 9
    • KAPITTEL 9
    • A Alex har influensa
    • B Juliet lærer om prosedyrer ved smitte
    • C Smitte
    • D Håndhygiene for helsepersonell
    • Grammatikk
    • Uttale
    • Oppgaver
    • Fordypning
    • Ekstra
  • 10
    • KAPITTEL 10
    • A Fatima føler seg ensom
    • B Bjørg har demens
    • C Demens (dementia)
    • D Depresjon hos eldre
    • Grammatikk
    • Uttale
    • Oppgaver
    • Fordypning
    • Ekstra
  • 11
    • KAPITTEL 11
    • A Astrid får hjerneslag
    • B Astrid er med på en livsgledeaktivitet
    • C Hjerneslag (apoplexia cerebri)
    • D Livsgledehjem
    • Grammatikk
    • Uttale
    • Oppgaver
    • Fordypning
    • Ekstra
  • 12
    • KAPITTEL 12
    • A Stell av døende pasient
    • B Cecilie og Martin snakker om rutiner ved dødsfall
    • C Rutiner ved dødsfall på sykehjem
    • D Dødsfall i det flerkulturelle Norge
    • Grammatikk
    • Uttale
    • Oppgaver
    • Fordypning
    • Ekstra
  • Epilog
    • Epilog
  • Vokabular
    • Tabeller
    • Liste (a-å)
    • Veiledning
  1. 5
  2. Grammatikk

Grammatikk

×
  • KAPITTEL 5
  • A En overraskelse
  • B Carolina har time hos jordmor
  • C Familie i Norge
  • D Svangerskap og fødsel
  • Grammatikk
  • Uttale
  • Oppgaver
  • Fordypning
  • Ekstra
MENU

5 Grammatikk

5 Grammatikk

 

Pronomen

 

Repetisjon: Personlige pronomen og refleksive pronomen

  Personlige pronomen
subjektsform
Personlige pronomen
objektsform
Refleksive pronomen
Entall 1. jeg meg meg
2. du deg deg
3. han, hun, den/det ham/han, henne, den/det seg
Flertall 1. vi oss oss
2. dere dere dere
3. de dem seg

 

Et pronomen refererer vanligvis til et substantiv som allerede er nevnt. Vi bruker subjektsformen når pronomenet er subjekt i setningen. Vi bruker objektsformen når pronomenet er objekt.

  • JegSUBJ skal besøke henneOBJ i morgen.

I tillegg bruker vi alltid objektsform etter preposisjon:

  • Cecilie er sammen med barna. Hun (= Cecilie)SUBJ er sammen med dem (= barna)OBJ.

Refleksive pronomen bruker vi sammen med refleksive verb. Refleksive verb kan ikke stå uten et refleksivt pronomen. Dette pronomenet peker tilbake på subjektet i setningen.

JegSUBJ legger megREFL klokka 23.30.
CecilieSUBJ kler på segREFL.  
DuSUBJ kan sette degREFL her.

 

 

Ny grammatikk: Det resiproke pronomenet hverandre

Det resiproke pronomenet hverandre fokuserer på gjensidighet.

  • Cecilie og Ben elsker hverandre. (= Cecilie elsker Ben, og Ben elsker Cecilie).

Subjektet må være to eller flere personer, ting eller fenomener som gjør noe gjensidig mot de/den andre.

  • Vi har hilst på hverandre før. (= Jeg har hilst på deg, og du har hilst på meg.)

Husk forskjellen mellom hverandre og det refleksive pronomenet seg.

  • Klovnene sminker seg.
  • Klovnene sminker hverandre.

 

Ny grammatikk: De ubestemte pronomenene en og man

Man og en bruker vi generelt om folk uten noen spesiell referanse. Man kan bare være subjekt i setningen, mens en også kan være objekt.

  • ManSUBJ kan se barnets kjønn på ultralyd.
  • EnSUBJ kan se barnets kjønn på ultralyd.
  • ManSUBJ kan få foreldrepengerOBJ i 46 uker med full lønn eller i 56 uker med 80 % lønn.
  • ForeldrepengerSUBJ gir enOBJ mulighet til å være hjemme med barnet i det første leveåret.

Man kan ikke ha genitiv med -s, men det kan en.

  • Ens meninger om likestilling kan være viktig når foreldrepermisjonen skal deles mellom mor og far.

 

Possessiver

 

Repetisjon: Ikke-refleksive possessiver

Eier Substantiv
hankjønn
Substantiv
hunkjønn
Substantiv
intetkjønn
Substantiv
flertall
jeg broren min
min bror
søstera mi
mi søster
barnet mitt
mitt barn
tantene mine
mine tanter
du bror din
din bror
søstera di
di søster
barnet ditt
ditt barn
tantene dine
dine tanter
han broren hans
hans bror
søstera hans
hans søster
barnet hans
hans barn
tantene hans
hans tanter
hun broren hennes
hennes bror
søstera hennes
hennes søster
barnet hennes
hennes barn
tantene hennes
hennes tanter
vi broren vår
vår bror
søstera vår
vår søster
barnet vårt
vårt barn
tantene våre
våre tanter
dere broren deres
deres bror
søstera deres
deres søster
barnet deres
deres barn
tantene deres
deres tanter
de broren deres
deres bror
søstera deres
deres søster
barnet deres
deres barn
tantene deres
deres tanter

 

Possessivene min, din og vår må ha samme kjønn og tall som substantivet som de står til (se tabellen over). Possessivene har samme form når de står alene, som når de står sammen med et substantiv:

Bilen er min. Jeg vasker bilen min.
Boka er mi. Jeg leser boka mi.
Huset er mitt. Jeg bor i huset mitt.
Sjokoladene er mine. Jeg spiser sjokoladene mine.

 

Possessivene kan stå før eller etter substantivet. Hvis vi starter med possessivet, må substantivet ha ubestemt form:

  • min bil
  • mi bok
  • mitt hus
  • mine venner

Da legger vi mer vekt på possessivet.

  • Det er min kopp! Ikke ta den!

Hvis vi har possessivet til slutt, må substantivet ha bestemt form. Dette er den vanligste formen i muntlig norsk, men brukes også mye skriftlig. Ofte er det mer formelt å sette possessivet først.

Ubestemt form av substantivet + possessiv (formell form eller trykk på possessiv) Possessiv + bestemt form av substantivet (den vanligste formen, spesielt muntlig)
min bil bilen min
mi bok boka mi
mitt hus huset mitt
mine sjokolader sjokoladene mine

 

 

Repetisjon: Refleksive possessiver

Når et subjekt i tredje person entall (han/hun/den/det) eller tredje person flertall (de) eier objektet, bruker vi de refleksive possessivene sin/si/sitt/sine. Subjektet må stå i den samme setningen (helsetning eller leddsetning). Den refleksive formen finnes bare i tredje person entall og flertall.

Helsetning:

  • BenSUBJ vasker klærne sineOBJ. (= Bens klær)
  • BenSUBJ vasker klærne hansOBJ. (= Alex’ klær. Subjektet eier ikke objektet.)

Leddsetning:

  • Ben sier at AlexSUBJ har mistet fotballen sinOBJ. (= Alex’ fotball)
  • Alex er glad fordi BenSUBJ har funnet fotballen hansOBJ. (= Alex’ fotball. Subjektet i leddsetningen eier ikke objektet)

For å finne ut om du skal bruke sin/si/sitt/sine eller hans/hennes/deres, kan du spørre:

  1. Hva er subjektet i setningen der pronomenet står? Husk at leddsetninger har et eget subjekt.
    • AlexSUBJ har mistet fotballen sin. (Alex’ fotball)
    • Alex er glad fordi BenSUBJ har funnet fotballen hans. (= Alex’ fotball)
  1. «Eier» dette subjektet objektet?
    • Ben har en sønn. HanSUBJ spiller fotball med sønnen sin.
  1. Husk også at sin/si/sitt/sine ikke kan være en del av subjektet.
    • CecilieSUBJ, mannen hennesSUBJ og barna deresSUBJ drar til hytta si. (= hytta til Cecilie, mannen og barna)

 

Determinativer

 

Repetisjon: Demonstrativer

  Substantiv i hankjønn/hunkjønn Substantiv i intetkjønn Substantiv i flertall
I nærheten denne dette disse
Lenger unna den det de

 

Vi bruker demonstrativer for å fremheve et substantiv. Substantivet må stå i bestemt form. Demonstrativene tar form etter substantivets kjønn, og dessuten kommer det an på om substantivet er nær nok til at du kan ta i det, eller lenger unna.

  • Jeg liker denne jakka. (nær)
  • Den jakka der borte er også fin! (lenger unna)

 

Verb

 

Repetisjon: S-passiv

I kapittel 3 lærte du om s-passiv. Vi lager s-passiv ved å sette -s etter infinitiv av verbet.

  • Trappa vaskes hver uke.
  • Søppelet tas ut hver dag.

S-passiv bruker vi i infinitiv (for eksempel etter modalverb) og presens.

presens Trappa vaskes hver uke.
infinitiv etter modalverb (framtid) Trappa skal vaskes hver uke.
infinitiv etter modalverb (fortid) Trappa måtte vaskes hver uke.

 

 

Ny grammatikk: Bli-passiv

I noen tekster er passiv veldig frekvent, for eksempel i instruksjoner og bruksanvisninger. I formelt språk som i avisoverskrifter, politiske tekster og lover er passiv også vanlig.

På norsk kan vi lage passiv på to måter. Vi kan bruke s-passiv, men det er også vanlig å lage passivsetninger med hjelpeverbet bli. S-passiv kan vi bare bruke i infinitiv (for eksempel etter modalverb) og presens. Bli-passiv kan vi bruke i alle tempus. Vi lager bli-passiv ved å bøye verbet bli og sette partisippformen av hovedverbet etter.

infinitiv med å Trappa pleier å bli vasket hver uke.
presens Trappa blir vasket hver uke.
preteritum Trappa ble vasket forrige uke.
presens perfektum Trappa har blitt vasket i dag.
preteritum perfektum Trappa hadde blitt vasket da de kom hjem.
framtid, infinitiv etter modalverb Trappa skal bli vasket i ettermiddag.

 

Det kan være flere grunner til at vi bruker passiv. Vi kan bruke passiv når vi vil ha fokus på handlinga og når det ikke er relevant hvem som gjør noe. Vi kan også bruke passiv når vi ikke vet hvem som gjør noe.

Setning i passiv Hvorfor passiv?
Sykkelen til Cecilie ble stjålet i går. Vi vet ikke hvem som stjal sykkelen.
Carolina skal undersøkes før fødselen. Det er ikke så interessant hvem som skal undersøke Carolina. Fokuset er på Carolina.

 

Hvis vi likevel vil si hvem som gjør noe, bruker vi preposisjonsuttrykk med av.

  • Sykkelen ble stjålet (av en tyv) i går.
  • Carolina skal undersøkes (av jordmor eller lege) før fødselen.

 

Preposisjoner

 

Ny grammatikk: Enig i/med/om

Vi kan bruke adjektivet enig sammen med tre forskjellige preposisjoner. Uttrykkene har forskjellig fokus.

Fokus på … Eksempel
et standpunkt: å være enig i et standpunkt som en annen person har Ben mener at barna må lære å bli selvstendige. Cecilie er enig i dette (= i dette standpunktet).
felles konklusjon/avgjørelse:
å være enige om +
å + verb i infinitiv;
at + leddsetning;
substantiv/pronomen
Subjektet må være flertall.
Cecilie og Ben er enige om å reise til Frankrike på sommerferie.
Cecilie og Ben er enige om at Frankrike er det beste ferielandet.
Cecilie og Ben er enige om ferieplanene.
hvem som er enige: å være enig med noen Ben mener at det er viktig å prioritere familien. Cecilie er enig med ham.
Editorial responsibility | Use of cookies | Privacy policy
Sign In