7.3 Ingvild forteller om seg selv
7.3 Ingvild forteller om seg selv
Hei!
Jeg heter Ingvild, er sytten år og går på videregående skole. Jeg liker teater og dans og andre mennesker – særlig mennesker fra andre steder og kulturer. Jeg er ei helt vanlig jente. Eller kanskje ikke. «Helt vanlige mennesker» - finnes de, egentlig?
«Du er flink og kreativ», sier mamma og pappa. «Du er så rotete! Du kommer alltid for sent!», sier de også.
«Du er morsom og sosial og har mye energi», sier vennene mine. «Du er nysgjerrig!», sier de også.
«Du har så mange meninger, men du vet for lite om verden», sier Jon, broren min.
Jeg er heldig. Det vet jeg. Jeg har en god familie og bor i et trygt land. Jeg har mange venner. Likevel er jeg ikke alltid fornøyd. Av og til er mamma og pappa dumme, skolen er kjedelig, og leksene er vanskelige. Jeg ser meg i speilet, og jeg føler meg stygg og kjedelig og dum. Jeg har ingen kjæreste. Jeg savner en kjæreste.
Hvem er jeg, egentlig?
en bror (broren, brødre, brødrene) s
en dans (dansen, danser, dansene) s
dum (dum, dumme) a
egentlig av
en energi (energien, energier, energiene) s
å finnes (finnes, fantes, har funnes) v
fornøyd (fornøyd, fornøyde) a
å føle (føler, følte, har følt) v
å gå på skole (går på skole, gikk på skole, har gått på skole) v
heldig (heldig, heldige) a
kjedelig (kjedelig, kjedelige) a
en kjæreste (kjæresten, kjærester, kjærestene) s
kreativ (kreativ, kreative) a
en kultur (kulturen, kulturer, kulturene) s
ei lekse (leksa, lekser, leksene) s
likevel av
lite a
ei mening (meninga, meninger, meningene) s
et menneske (mennesket, mennesker, menneskene) s
rotete a
sent av
sosial (sosial, sosiale) a
særlig av
et teater (teateret, teater, teatrene) s
vanlig (vanlig, vanlige) a
Ordklasser – s: substantiv, v: verb, a: adjektiv, av: adverb, pre: preposisjon, pro: pronomen, det: determinativ, kon: konjunksjon, sub: subjunksjon, int: interjeksjon (hei, god dag osv.), inf: infinitivsmerke