Navigation

  • Skip to Content
NTNU Home

LearnNoW2-hs

  • Info
    • Velkommen
    • Innhold
    • Kilder og videre lesning
    • Norsk uttale
  • 1
    • KAPITTEL 1
    • A Cecilie vil bytte jobb
    • B Cecilie gir råd
    • C Hjerteinfarkt (infarctus cordis)
    • D Livsstil
    • Grammatikk
    • Uttale
    • Oppgaver
    • Fordypning
    • Ekstra
  • 2
    • KAPITTEL 2
    • A Cecilie har ny jobb
    • B Knut har kols
    • C Kols
    • D Skriftlig rapport
    • Grammatikk
    • Uttale
    • Oppgaver
    • Fordypning
    • Ekstra
  • 3
    • KAPITTEL 3
    • A Cecilie treffer venninner
    • B Åse brekker lårhalsen
    • C Lårhalsbrudd
    • D Eldre og eldres helse
    • Grammatikk
    • Uttale
    • Oppgaver
    • Fordypning
    • Ekstra
  • 4
    • KAPITTEL 4
    • A Åse snakker med fysioterapeuten
    • B Åse har problemer med synet
    • C Rehabilitering etter lårhalsbrudd
    • D Kommunehelsetjenesten
    • Grammatikk
    • Uttale
    • Oppgaver
    • Fordypning
    • Ekstra
  • 5
    • KAPITTEL 5
    • A En overraskelse
    • B Carolina har time hos jordmor
    • C Familie i Norge
    • D Svangerskap og fødsel
    • Grammatikk
    • Uttale
    • Oppgaver
    • Fordypning
    • Ekstra
  • 6
    • KAPITTEL 6
    • A Helsesøster gir råd
    • B Carolina på etterkontroll
    • C Fødetilbud
    • D Folkehelse og helsesøsters arbeid
    • Grammatikk
    • Uttale
    • Oppgaver
    • Fordypning
    • Ekstra
  • 7
    • KAPITTEL 7
    • A Har Inger kreft?
    • B Inger er på mammografi
    • C Kreft (cancer)
    • D Kreftforebygging og -behandling
    • Grammatikk
    • Uttale
    • Oppgaver
    • Fordypning
    • Ekstra
  • 8
    • KAPITTEL 8
    • A Ali har praksis på Fjordvik sykehjem
    • B Anna har problemer med gebisset
    • C Eldres tannhelse
    • D Yrkesgrupper på et sykehjem
    • Grammatikk
    • Uttale
    • Oppgaver
    • Fordypning
    • Ekstra
  • 9
    • KAPITTEL 9
    • A Alex har influensa
    • B Juliet lærer om prosedyrer ved smitte
    • C Smitte
    • D Håndhygiene for helsepersonell
    • Grammatikk
    • Uttale
    • Oppgaver
    • Fordypning
    • Ekstra
  • 10
    • KAPITTEL 10
    • A Fatima føler seg ensom
    • B Bjørg har demens
    • C Demens (dementia)
    • D Depresjon hos eldre
    • Grammatikk
    • Uttale
    • Oppgaver
    • Fordypning
    • Ekstra
  • 11
    • KAPITTEL 11
    • A Astrid får hjerneslag
    • B Astrid er med på en livsgledeaktivitet
    • C Hjerneslag (apoplexia cerebri)
    • D Livsgledehjem
    • Grammatikk
    • Uttale
    • Oppgaver
    • Fordypning
    • Ekstra
  • 12
    • KAPITTEL 12
    • A Stell av døende pasient
    • B Cecilie og Martin snakker om rutiner ved dødsfall
    • C Rutiner ved dødsfall på sykehjem
    • D Dødsfall i det flerkulturelle Norge
    • Grammatikk
    • Uttale
    • Oppgaver
    • Fordypning
    • Ekstra
  • Epilog
    • Epilog
  • Vokabular
    • Tabeller
    • Liste (a-å)
    • Veiledning
  1. 1
  2. Grammatikk

1 Grammatikk LearnNoW2

×
  • KAPITTEL 1
  • A Cecilie vil bytte jobb
  • B Cecilie gir råd
  • C Hjerteinfarkt (infarctus cordis)
  • D Livsstil
  • Grammatikk
  • Uttale
  • Oppgaver
  • Fordypning
  • Ekstra

Oppslag i bokmålsordboka - skript


MENU

1 Grammatikk

1 Grammatikk

 

Substantiv

 

Repetisjon: Regelmessige bøyingsmønster

  Entall Flertall
Ubestemt form Bestemt form Ubestemt form Bestemt form
Hankjønn en pasient pasienten pasienter pasientene
Hunkjønn ei dør døra dører dørene
Intetkjønn et bilde bildet bilder bildene

 

Vi deler norske substantiv i tre grupper etter kjønn (genus): hankjønn (maskulinum), hunkjønn (femininum) og intetkjønn (nøytrum). Vi kan bøye de fleste norske substantivene i entall og flertall og i ubestemt og bestemt form. Foran substantiv i ubestemt form entall bruker vi vanligvis ubestemt artikkel. Når vi bøyer substantiv i bestemt form entall og i ubestemt og bestemt form flertall, får substantivet vanligvis en endelse.

Entall

Foran substantiv i ubestemt form entall har vi ubestemt artikkel. Foran hankjønnsord bruker vi artikkelen en, foran hunkjønnsord bruker vi artikkelen ei, og foran intetkjønnsord bruker vi artikkelen et.

Hankjønnsord slutter på –en i bestemt form entall. Hvis substantivet slutter på –e i ubestemt form, får substantivet bare endelsen –n.

  • en gutt – gutten
  • en pose – posen

Hunkjønnsord får endelsen –a i bestemt form entall. Hvis substantivet slutter på –e i ubestemt form, dropper vi –e i bestemt form.

  • ei seng – senga
  • ei jente – jenta

De fleste dialekter i Norge har hunkjønn, men i skriftspråket er det mulig å bruke bare hankjønn i tillegg til intetkjønn.

Intetkjønnsord får endelsen –et i bestemt form entall. Hvis substantivet slutter på –e i ubestemt form, får substantivet bare endelsen –t. OBS: Denne t-en uttaler vi ikke.

  • et bord – bordet
  • et eple – eplet

Flertall

I ubestemt form flertall får alle regelmessige substantiv endelsen –er. Hvis substantivet slutter på –e i ubestemt form, får det endelsen –r.

  • en gutt – gutten – gutter
  • ei seng – senga – senger
  • et eple – eplet – epler

I bestemt form flertall får alle regelmessige substantiv endelsen –ene. Hvis substantivet slutter på –e i ubestemt form flertall, får substantivet bare endelsen –ne.

  • en gutt – gutten – gutter – guttene
  • ei seng – senga – senger – sengene
  • et eple – eplet – epler – eplene

 

Repetisjon: Andre bøyingsmønster

Noen substantiv har et annet bøyingsmønster.

Hankjønnsord som slutter på –er, får endelsene –e og –ne i flertall. Disse substantivene er ofte ord for personer, og de sier noe om yrke, nasjonalitet eller familie:

Entall Flertall
Ubestemt form Bestemt form Ubestemt form Bestemt form
en sykepleier sykepleieren sykepleiere sykepleierne
en filippiner filippineren filippinere filippinerne
en fetter fetteren fettere fetterne

 

Noen substantiv slutter på –el. Vi dropper e i –el før vi legger til endelse i flertall. Hvis ordet har dobbel konsonant, må vi også droppe én av konsonantene.

Entall Flertall
Ubestemt form Bestemt form Ubestemt form Bestemt form
en regel regelen regler reglene
en nøkkel nøkkelen nøkler nøklene

 

Noen substantiv som slutter på –el og –er, har valgfrie former i bestemt form entall og i ubestemt flertall.

Entall Flertall
Ubestemt form Bestemt form Ubestemt form Bestemt form
et tempel tempelet/templet tempel/templer templene
et senter senteret/sentret senter/sentre sentrene

 

Korte intetkjønnsord (med bare én stavelse) får ikke endelse i ubestemt form flertall:

Entall Flertall
Ubestemt form Bestemt form Ubestemt form Bestemt form
et kort kortet kort kortene
et hus huset hus husene

 

Denne regelen gjelder også hvis substantivet er sammensatt. Et sammensatt substantiv får samme kjønn som det siste leddet i ordet (en nøkkel + et kort -> et nøkkelkort). (Les mer om sammensatte substantiv nedenfor.) Noen intetkjønnsord med mer enn én stavelse kan ha begge bøyingsmønster, både med og uten ending i ubestemt form flertall.

Entall Flertall
Ubestemt form Bestemt form Ubestemt form Bestemt form
et nøkkelkort nøkkelkortet nøkkelkort nøkkelkortene
et sykehus sykehuset sykehus sykehusene
et substantiv substantivet substantiv/substantiver substantivene

 

 

Ny grammatikk: Uregelmessige substantiv

Mange substantiv har uregelmessig bøying. Disse substantivene får ofte vokalendring i flertall.

Entall Flertall
Ubestemt form Bestemt form Ubestemt form Bestemt form
en bror broren brødre brødrene
en mann mannen menn mennene
ei natt natta netter nettene
et tre treet trær trærne
et håndkle håndkleet håndklær håndklærne
ei bok boka bøker bøkene

 

En del av de uregelmessige substantivene med vokalendring betegner kroppsdeler[1]:

Entall Flertall
Ubestemt form Bestemt form Ubestemt form Bestemt form
en fot foten føtter føttene
et kne kneet knær knærne
ei tå tåa tær tærne
ei hånd/hand hånda/handa hender hendene
ei tann tanna tenner tennene

 

Noen substantiv følger mønsteret til et annet kjønn enn det kjønnet som de tilhører. Noen hankjønnsord følger mønsteret til korte intetkjønnsord og får ingen ending i ubestemt form flertall. Noen korte intetkjønnsord får -er i flertall, mens noen intetkjønnsord med mer enn én stavelse ikke gjør det.

Entall Flertall
Ubestemt form Bestemt form Ubestemt form Bestemt form
en ting tingen ting tingene
en feil feilen feil feilene
en sko skoen sko skoene
en liter literen liter literne
en meter meteren meter meterne
et sted stedet steder stedene
et besøk besøket besøk besøkene

 

Noen intetkjønnsord får endelsen -a i bestemt form flertall:

Entall Flertall
Ubestemt form Bestemt form Ubestemt form Bestemt form
et barn barnet barn barna
et bein beinet bein beina

 

 

Ny grammatikk: Sammensatte substantiv[2]

På norsk kan vi lage substantiv som er satt sammen av to eller flere ord. Substantiv som er satt sammen av to (eller flere) substantiv, er veldig vanlig. Det siste substantivet i sammensetningen bestemmer hvilket kjønn substantivet har, og det bestemmer også hvilke endelser substantivet får i flertall og i bestemt form entall:

  • (en/ei) helse + (en) stasjon ➙ en helsestasjon
  • (en) jobb + (et) intervju ➙ et jobbintervju

Vanligvis er det første ordet en nærmere beskrivelse av det siste ordet:

  • en diabetespasient ➙ en pasient som har diabetes
  • et pauserom ➙ et rom hvor man kan være i pausen

I eksemplene over er substantivene satt direkte sammen. Noen ganger må det være en -s- eller en -e- mellom ordene:

  • (en) rehabilitering + s + (et) program ➙ et rehabiliteringsprogram
  • (ei) trapp + e + (en) heis ➙ en trappeheis

Sammensatte substantiv skriver vi alltid som ett ord.

 

Ny grammatikk: Ubestemt eller bestemt form?

Substantiv finnes i fire former: Ubestemt form entall, bestemt form entall, ubestemt form flertall og bestemt form flertall. Hvordan velger vi mellom ubestemt og bestemt form[3]?

Ubestemt form

Ubestemt form bruker vi alltid etter disse ordene:

  1. Eiendomsfraser, ord som sier at noen eier noe:
    • Det er min bror. (etter eiendomspronomen)
    • Kjenner du Cecilies bror? (etter genitivs-s)
  1. Hvilken/hvilket/hvilke:
    • Hvilken diagnose har han?
    • Hvilket land kommer du fra?
    • Hvilke språk snakker du?
  1. Tall som står alene, og ordene mange, mye, noen, noe, ingen og hver/hvert:
    • Hun har tre sønner.
    • Det er 60 beboere på sykehjemmet.
    • Han har mange bøker.
    • Vi besøkte noen pasienter.
    • Vi drakk mye kaffe.
    • Han har ingen søsken.
    • Hun jobber hver dag.
    • De reiser til Frankrike hvert år.

Vi bruker også ubestemt form:

  1. Når vi introduserer ny informasjon og når vi ikke snakker om en spesifikk ting:
    • Jeg har en bror.
    • Hun vil gjerne ha ei ny bukse.

Bestemt form

Bestemt form bruker vi nesten alltid sammen med disse ordene:

  1. Før eiendomsfraser:
    • Det er broren min. (før eiendomspronomen)
    • Kjenner du broren til Cecilie? (før eiendomsuttrykk med preposisjon)
  1. Etter mange av / mye av / noen av / noe av / ingen av / hver av / 2 (+ alle tall) av:
    • Mange av bøkene er gamle.
    • Tre av pasientene ser på TV.
  1. Etter tall sammen med bestemt artikkel:
    • De tre sønnene er på besøk.
    • De 60 beboerne er gamle.
  1. Etter demonstrativer – den/denne, det/dette, de/disse:
    • Den bilen er fin.
    • Jeg liker dette huset.

Vi bruker også bestemt form:

  1. Når vi snakker om noe som er kjent informasjon eller noe spesifikt:
    • Jeg kjøpte en genser. Genseren er rød.
    • Hun jobber på sykehuset i Fjordvik.
  1. Når lytteren/leseren forstår hva vi snakker om:
    • Læreren er syk i dag. (Vi forstår hvilken lærer.)
  1. Når vi forstår konteksten og tingene som tilhører konteksten:
    • Vi har kjøpt ny leilighet. Kjøkkenet er stort, men badet er ganske lite. (Vi kan forstå at kjøkkenet og badet er rom i den nye leiligheten.)

Både ubestemt og bestemt form

I noen uttrykk kan både ubestemt og bestemt form være riktig. Vi bruker ubestemt form når vi har en generell referanse, og vi bruker bestemt form når vi har en spesifikk referanse:

  • Alle pasienter har rett til nødvendige spesialhelsetjenester.
  • Alle pasientene på sykehuset fikk frokost klokka 8.

Vi kan også bruke ubestemt form når vi refererer vi til en generalisert aktivitet på et sted, mens bestemt form viser til et konkret sted.

  • Åse ligger på sykehus. (Åse er pasient.)
  • Åse ligger på sykehuset. (Åse er pasient på sykehuset i Fjordvik.)
  • Cecilie er på jobb. (Cecilie jobber nå.)
  • Cecilie er på jobben. (Cecilie er på sykehuset i Fjordvik for å jobbe.)

[1] Se ei fullstendig liste i teksten 1 Fordypning.
[2] Se mer om sammensatte substantiv i Ekstra kapittel 1 og 4.
[3] Bruk av ubestemt og bestemt form sammen med preposisjoner følger ikke faste regler. Derfor må vi lære disse uttrykkene som vokabular. Se mer om dette i kapittel 2 og 4.
Editorial responsibility | Use of cookies | Privacy policy
Sign In