4 Grammatikk

4 Grammatikk

 

Setninger

 

Repetisjon: helsetninger

En helsetning er selvstendig og kan stå alene. En leddsetning[1] er uselvstendig og må stå sammen med en helsetning. Både helsetninger og leddsetninger trenger et verb i presens eller preteritum[2] (= finitt verb). I helsetninger står dette verbet alltid på plass nummer to[3] («V2-regelen»). Husk at det ikke betyr at verbet må være ord nummer to, fordi flere ord kan stå sammen på førsteplassen, for eksempel «Klokka» + «tre» i eksemplet under. Vi starter vanligvis en helsetning med subjektet, et adverbial eller en spørrefrase, men noen ganger kan også objektet stå først i setningen. Vi kan også ha en leddsetning først i helsetningen.

Subjekt først Cecilie jobber på Fjordvik sykehjem.
Adverbial (tid) først Klokka tre går hun hjem.
Adverbial (sted) først På rom 45 bor Åse.
Spørrefrase først Hvilket rom har Åse?
Objekt først Rullatoren kan hun bruke når hun går.
Leddsetning først Når hun går, kan hun bruke rullatoren.

 

Når subjektet ikke står først i setningen, står det etter verbet. Hvis verbet er sammensatt av flere verb, står det første verbet (presens eller preteritum) på andreplass i setningen. Verb i infinitiv eller perfektum partisipp står i den neste verbposisjonen (se skjemaet under).

Forfelt Midtfelt Sluttfelt
subjekt, adverbial … verb subjekt setnings-
adverbial		 verb objekt adverbial
  presens/
preteritum		   sier noe om setningen (ikke, ofte, alltid …) partisipp/
infinitiv		 indirekte, direkte måte, sted, tid
Cecilie jobber         på sykehjemmet.
Nå har Åse   vært   noen dager på sykehjemmets rehabiliterings-
avdeling.
Rullatoren kan hun   bruke   når hun går.
Hvilket rom har Åse?        
Knut har   ikke spist frokost sammen med de andre beboerne på sykehjemmet i dag.
Etter hver vakt må Cecilie   skrive rapport.  

 

 

Ny grammatikk: plassering av subjekt og setningsadverbial

Når setningen ikke starter med subjektet, må subjektet, som nevnt over, komme etter verbet:

  • I dag kommer Cecilie på jobb klokka sju.

Hvis vi også har et setningsadverbial i setningen, står det vanligvis før subjektet:

  • I dag kommer ikke Cecilie på jobb klokka sju.

Hvis subjektet i setningen er et pronomen som ikke har trykk, bytter vi rekkefølge på subjektet og setningsadverbialet:

  • I dag kommer hun ikke på jobb klokka sju.

 

Substantiv

 

Ny grammatikk: suffiks –ing

På norsk kan man lage substantiv av verb. Først må vi finne stammen til verbet. Stammen er infinitiv uten siste –e.

Infinitiv Stamme
lese les
rehabilitere rehabiliter

 

Vi legger til en endelse (suffiks) til stammen av verbet. Et vanlig suffiks er –ing. Alle substantiv som ender på suffikset –ing, er hunkjønn/hankjønn.

infinitiv stamme substantiv på -ing
å rehabilitere rehabiliter rehabilitering
å trene tren trening
å behandle behandl behandling

 

Et substantiv som er laget av et verb, har vanligvis en betydning som ligger nær betydningen av verbet.

  • Legen behandler Åse.
  • Åse får behandling av legen.

 

Preposisjoner

 

Repetisjon: konkrete stedspreposisjoner

Vi bruker preposisjoner for å beskrive hvilken posisjon noe eller noen har i forhold til noe annet / noen andre:


Ballen er bak boksen.
Ballen er foran boksen.
Ballen er i boksen.

Ballen er på boksen.
Ballen er over boksen.
Ballen er under boksen.

Ballen er ved siden av boksen.
Hunden hopper gjennom ringen.
Mannen er mellom søylene.

Pilene går rundt ballen.
Mannen står til høyre for dama.
Dama står til venstre for mannen.

 

Vi bruker forskjellige preposisjoner når vi snakker om geografiske steder:

være/bo (på stedet) eksempel: generelt og spesifikt reise/gå/flytte/dra (bevegelse)
verdensdel/kontinent i en verdensdel
på et kontinent
i Asia		 til/fra Asia
land i et land
i Thailand		 til/fra Thailand
landsdeler i Norge som slutter på Norge i en landsdel
i Nord-Norge		 til/fra Nord-Norge
fylker (provinser etc. i andre land) i et fylke
i Rogaland		 til/fra Rogaland
byer i en by
i Stavanger		 til/fra Stavanger
gater/veier i ei gate / en vei
i Torggata		 til/fra Torggata
øyer på ei øy
på Andøya		 til/fra Andøya
landsdeler i Norge som slutter på -landet på Østlandet til/fra Østlandet
små steder/byer i innlandet i Norge på et lite sted i innlandet
på Røros		 til/fra Røros
bydeler i norske byer (for bydeler i utenlandske byer bruker vi vanligvis i: i Brooklyn) på + navnet på en bydel
på Sagene (bydel i Oslo)		 til/fra Sagene
til/fra Brooklyn
et ruralt område / ikke by på landet til/fra landet
personer hos + person
hos kjæresten min		 til/fra kjæresten min
sammen med yrkestittel når man er på arbeidsplassen til denne personen hos + yrkestittel
hos legen		 til/fra legen

 

 

Ny grammatikk: flere preposisjonsuttrykk

Uttrykkene over følger regler for bruk av stedspreposisjoner. I tillegg bruker vi preposisjonene i og på i mange flere uttrykk uten at bruken følger bestemte regler. Derfor må uttrykkene læres med preposisjon som vokabular.

Noen institusjoner/steder:

Han er … + Han skal gå/reise/dra …

i eller på på i
butikken apoteket banken
kantina arbeid (et) bryllup
teater(et) biblioteket barnehagen
kiosken diskotek kirka, moskeen, synagogen, tempelet …
laben ferie naturen
  fest parken
  jobb(en) skogen
  (en) kafé  
  (en) konsert  
  kontoret  
  kurs  
  reise  
  skolen  
  sykehjem(met)  
  sykehus(et)  
  universitetet  
  vakt (dagvakt, kveldsvakt …)  

 

Når vi bruker disse uttrykkene sammen med bevegelsesverb, har vi fokus på aktiviteten som foregår ved institusjonen, og ikke på selve bevegelsen til institusjonen.

  • Han går på skolen. (= Han er elev.)
  • Han går til skolen. (= Han går til bygningen.)

Rom i / deler av institusjoner/hus/boliger:

i eller på på i
gangen badet boden
soverommet kjøkkenet kjelleren
stua loftet trappa (inne)
trappa (ute) do/toalettet garasjen
     
  avdelinga heisen
  senteret  
  lageret  
  pauserommet  
  skyllerommet  
  vaktrommet  
  vaskerommet  

 

I et rom:

i på
(fra) taket døra
vinduet gulvet
  veggen

 

[1] Les mer om leddsetninger i kapittel 6.
[2] Unntak: imperativsetninger.
[3] Unntak: ja-/nei-spørsmål med verbet på førsteplass. Imperativsetninger, som ikke har subjekt, begynner også vanligvis med verbet (se kapittel 2).