12.1 17. mai
12.1 17. mai
►100 %
► 75 %
17. mai er Norges nasjonaldag og en av de viktigste høytidsdagene i landet. Man sier at det er barnas dag, og feirer at det er fred, frihet og demokrati i Norge. Gatene er fulle av folk, og alle ser blidere og gladere ut enn vanlig, synes Ali og Rana. Derfor liker de denne dagen. Nesten alle har på seg fine klær, og mange kvinner og noen menn har på seg bunad. Skolebarna går i tog med norske flagg. Hver skole har sin fane, og noen skoler har også musikkorps.
Når barnetoget er over, henter Ali og Rana barna sine i sentrum. Vanligvis går familien på kafé, eller de kjøper is eller varme pølser i en kiosk fordi det er fullt på alle kafeene. Seinere på dagen drar de til barnas skole. Der har foreldrerådet organisert leker og konkurranser for barna, og man kan kjøpe kaffe, kaker og brus. Rana og Ali synes at det er en fin anledning til å treffe andre foreldre og kanskje diskutere barn og skole og nabolag med dem.
17. mai er Norges nasjonaldag fordi landet fikk sin egen grunnlov 17. mai 1814. På denne tida var Norge på vei fra en union med Danmark til en ny union med Sverige. Den første unionen startet i 1380 da Danmark og Norge fikk en felles konge, og varte i over 400 år. Etter hvert ønsket mange nordmenn at Norge skulle gå ut av unionen og bli en selvstendig stat.
En stat bør ha en grunnlov. Derfor valgte nordmennene representanter som dro til Eidsvoll for å skrive en grunnlov for Norge. Dette skjedde på slutten av napoleonskrigene (1800-1815) da unionen Danmark-Norge var blant taperne. Sverige var blant vinnerne. Derfor fikk svenskene Norge som krigsbytte i 1814. Nordmennene ville ikke aksepterte dette. De skrev grunnloven og krevde uavhengighet. Men svenskene ville ikke miste Norge. Etter en kort krig mellom Norge og Sverige ble Norge en del av en ny union med Sverige. Norge fikk likevel beholde grunnloven og sin egen nasjonalforsamling (Stortinget) i den nye unionen. Dette var en viktig seier for nordmennene.
I 1905 ble endelig Norge et fritt og selvstendig land. Landet fikk sin egen konge og gikk ut av unionen med Sverige.
å akseptere (aksepterer, aksepterte, har akseptert) v
ei anledning (anledninga, anledninger, anledningene) s
et barnetog (barnetoget, barnetog, barnetogene) s
å beholde (beholder, beholdte, har beholdt) v
blant pre
en bunad (bunaden, bunader, bunadene) s
Danmark s
et demokrati (demokratiet, demokrati, demokratiene) s
Eidsvoll s
en fane (fanen, faner, fanene) s
å feire (feirer, feiret, har feiret) v
et flagg (flagget, flagg, flaggene) s
et foreldreråd (foreldrerådet, foreldreråd, foreldrerådene) s
en fred (freden, freder, fredene) s
fri (fri, frie) a
en frihet (friheten, friheter, frihetene) s
ei gate (gata, gater, gatene) s
en grunnlov (grunnloven, grunnlover, grunnlovene) s
en høytidsdag (høytidsdagen, høytidsdager, høytidsdagene) s
en kiosk (kiosken, kiosker, kioskene) s
en konge (kongen, konger, kongene) s
en konkurranse (konkurransen, konkurranser, konkurransene) s
å kreve (krever, krevde, har krevd) v
et krigsbytte (krigsbyttet, krigsbytter, krigsbyttene) s
en lek (leken, leker, lekene) s
å miste (mister, mistet, har mistet) v
et musikkorps (musikkorpset, musikkorps, musikkorpsene) s
en nasjonaldag (nasjonaldagen, nasjonaldager, nasjonaldagene) s
ei nasjonalforsamling (nasjonalforsamlinga, nasjonalforsamlinger, nasjonalforsamlingene) s
å organisere (organiserer, organiserte, har organisert) v
ei pølse (pølsa, pølser, pølsene) s
en representant (representanten, representanter, representantene) s
en seier (seieren, seire, seirene) s
et skolebarn (skolebarnet, skolebarn, skolebarna) s
en stat (staten, stater, statene) s
en svenske (svensken, svensker, svenskene) s
Sverige s
en taper (taperen, tapere, taperne) s
et tog (toget, tog, togene) s
en uavhengighet (uavhengigheten, uavhengigheter, uavhengighetene) s
en union (unionen, unioner, unionene) s
vanligvis av
å vare (varer, varte, har vart) v
å velge (velger, valgte, har valgt) v
en vinner (vinneren, vinnere, vinnerne) s
å ønske (ønsker, ønsket, har ønsket) s
Ordklasser – s: substantiv, v: verb, a: adjektiv, av: adverb, pre: preposisjon, pro: pronomen, det: determinativ, kon: konjunksjon, sub: subjunksjon, int: interjeksjon (hei, god dag osv.), inf: infinitivsmerke