Helsetning

Ei helsetning er ei uavhengig setning. Den inneholder et subjekt (person eller ting som utfører handlingen) og et verb.

Det er ofte andre grammatiske enheter i setninga, det vil si objekt og adverbial. I ei fortellende setningen er det finitte verbet (verb i presens eller preteritum) det andre elementet. Forskjellige elementer kan plasseres først i setninga. Dette gjelder subjektet (setning 1), adverb som indikerer tid eller sted (setning 2), spørreord (setning 3) og andre elementer.

I setning 2 og 3 må subjektet flytte til sin plass bak det finitte verbet. I spørsmål uten spørreord (hva, hvem og så videre) starter setninga med verbet (setning 4).

Adverb som ikke står normalt etter det finitte verbet.

Legg merke til at subjektet er plassert etter ikke i inverterte setninger når det er et substantiv (her: Ali).

Leddsetning

Ei leddsetning inneholder også et subjekt og et verb, men leddsetninga er ikke ei uavhengig setning. Leddsetninga er en del av ei helsetning. Ei leddsetning starter normalt med en subjunksjon. De vanligste
subjunksjonene er:

fordi, at, hvis, om (sammen med verbet å spørre), da, når.

I ei leddsetning er ordstillinga fast. Først kommer subjunksjonen, så kommer subjektet. Adverb som ikke står foran verbet:

Leddsetninga kan også settes foran helsetninga. Siden leddsetninga står først, må subjektet flytte bak det finitte verbet som står på andre plass:

Kortsvar

På norsk kan man lage korte svar på flere måter:

1) I spørsmål som starter med har eller er, kan vi bruke har eller er i svaret:

Har du en fotball?              Ja, det har jeg / Nei, det har jeg ikke.
Er du norsk?                       Ja, det er jeg / Nei, det er jeg ikke.

2) Når vi skal svare på spørsmål som starter med hjelpeverb, kan vi gjenta hjelpeverbet:

Kan vi gå hjem?                   Ja, det kan vi / Nei, det kan vi ikke.
Skal du gå til psykolog?       Ja, det skal jeg / Nei, det skal jeg ikke.
Vil du se klasserommet?      Ja, det vil jeg / Nei, det vil jeg ikke.
Må du ringe ham?               Ja, det må jeg / Nei, det må jeg ikke.

3) Når spørsmålet inneholder andre verb enn dem i 1) og 2) ovenfor,
kan man bruke verbet å gjøre i svaret:

Liker du norsk musikk?      Ja, det gjør jeg / Nei, det gjør jeg ikke.
Leser du ei bok?                Ja, det gjør jeg / Nei, det gjør jeg ikke.
Snakker du norsk?             Ja, det gjør jeg / Nei, det gjør jeg ikke.

Legg merke til dette: Når subjektet i spørsmålet er det eller den, må det eller den komme rett etter verbet i svaret:

Er det kaldt?                     Ja, det er det / Nei, det er det ikke.
Er den ny?                        Ja, det er den. / Nei, det er den ikke.

Fordi - Derfor

Forskjellen mellom fordi og derfor kan være litt vanskelig.

Fordi indikerer en grunn. Fordi er en subjunksjon og starter ei leddsetning:

Sami rydder fordi mamma liker å ha det ryddig.
Ali smiler fordi fotballaget hans vinner.

eller

Fordi mamma liker å ha det ryddig, rydder Sami.
Fordi fotballaget hans vinner, smiler Ali.

Derfor indikerer konsekvens og er et adverb. Derfor kommer foran et verb:

Mamma liker å ha det ryddig. Derfor rydder Sami.
Fotballaget hans vinner. Derfor smiler Ali.

Ja - jo

Når et spørsmål er nektende, bruker vi jo istedenfor ja i positive svar:

Kommer du ikke fra Syria? Jo, det gjør jeg.

Så

Forskjellige ord kan ha samme form. Dette kan være forvirrende. Ordet så er et av disse:

1) Så = etterpå. Dette er et adverb.

Etter lunsj dro vi til sentrum. Så gikk vi til Ravnkloa.

2) Så = veldig. Dette er også et adverb. Det står vanligvis foran adjektiv:

Det var så interessant å intervjue de andre elevene.

3) Så = grunn, årsak. Dette ordet er en konjunksjon. Det står først i ei hovedsetning:

Ahmed har ikke møtt Alis familie før, så han er litt nervøs.

4) Så = preteritum av å se

Vi så en god film i går.