Verken Yosef, Ahmed eller Iman har familie i Norge.

Yosef bekymrer seg for familien sin i Eritrea. Mora og broren jobber hardt, men tjener lite penger, og de har ikke mange slektninger som kan hjelpe dem. Faren er død. Når Yosef får en jobb, vil han sende penger hjem. Det må skje snart!

Ahmeds mor og søster bor hos onkelen og tanta hans i en liten by i Afghanistan. Søstera er tre år yngre enn ham. Han har også søskenbarn der, ei kusine og fire fettere. Livet i Afghanistan er ikke lett, selv om onkelen driver en stor butikk og har arbeid til mange i familien. Ahmeds tre år eldre bror bor i Kabul. Han har fått en jobb der, og giftet seg for ett år siden. Snart får han en liten sønn eller datter. Det er et stort ansvar. Ahmed vil også gjerne gifte seg og få barn, men det må vente. Først vil han ha en utdannelse.

Iman bor sammen med en bror i Trondheim. De har en stor familie som bor i Somalia. De har to søstre og tre brødre der. Den eldste søstera heter Bilan.  Iman savner henne mest. Alle sier at de ligner på hverandre. Øynene og tennene deres er veldig like. Til og med hendene deres er like, med lange, slanke fingre. De poster bilder på Facebook, og de prater på Skype. Når skal de møtes ansikt til ansikt igjen, klemme hverandre, sitte i samme rom? Iman vet ikke.

Mina kom til Norge for fem år siden sammen med foreldrene sine. De er en liten kjernefamilie, men hun har en stor familie i Thailand: mange søskenbarn, onkler og tanter, og tre besteforeldre: mormor, morfar og farmor. Minas farfar døde for mange år siden. Farmora holder sin del av familien sammen. I sommer skal alle barna hennes ta med ektefeller og barn og møtes hjemme hos henne i Phuket. Det blir spennende. Mina gleder seg veldig.