15.3 Identitet
Oppslag i bokmålsordboka - skript
15.3 Identitet
15.3 Identitet
Ali sitter sammen med Rana og forteller om hytteturen. De ler litt over at nordmenn drar til fjells for å leve primitivt. De har hørt at det finnes nesten en halv million hytter i Norge, så de forstår hytta er typisk norsk og en viktig del av nordmenns liv. Rana og Ali blir sittende og snakke om hva som er typisk norsk.
Rana: Skiløping er viktig for nordmenn. De er også opptatt av likestilling, og så er de litt uformelle. De snakker alltid dialekt, og de kler seg ofte uformelt selv om de skal på et viktig møte. Og så holder de litt avstand. De sitter alltid alene på bussen hvis det er mulig.
Ali: Nordmenn er også opptatt av hvor man kommer fra. De spør ofte om det. Jeg tror at de tenker at stedet du vokste opp på, er det stedet du kommer fra, selv om du har bodd det meste av livet et annet sted. En person fra Oslo som har bodd i Trondheim i 40 år, kommer fra Oslo. For utlendinger er det enda strengere. Hvis du er født i Trondheim og foreldrene dine er fra Aleppo, da er du egentlig fra Syria. Det er ganske rart.
De blir sittende lenge og snakke. Det er så mange spørsmål, og så vanskelig å finne ett svar. Et av ordene som stadig dukker opp i diskusjonen er “identitet”. De kjenner ordet godt, men er litt uenige om hva det betyr. Ali tar fram mobilen og slår opp “identitet” på nettordboka de brukte på norskkurset. Den sier at "identitet" er “hvem eller hva noen eller noe er”, men er det et godt svar?
Rana bruker ordet "identitet" ofte. Hun mener at det egentlig er snakk om flere ting. Identitet kan være det som skiller en person fra alle andre personer. Identitet kan også bety det som mange personer har felles. Noen ganger blir hun irritert når de to blandes sammen.
Rana: Hør her! Jeg er en syrisk kvinne, men er alle syriske kvinner like? Er det ikke forskjell på unge og eldre, eller kvinner fra landet og kvinner fra byene? Er alle nordmenn like? Hva med samene? De er jo norske, men er deres identitet den samme som trøndernes? Og hva med norske menn og kvinner? Har de samme identitet?
Ali: Det er rart at du må ha samme identitet hele livet. Jeg blir aldri norsk, men hva med barna våre? Hva skal vi si om dem - er de norske, syriske eller norsk-syriske, eller syrisk-norske? Og hva med barnebarna, hvis jeg får noen, inshallah, hva blir de?
Ali leter videre på internett, og det dukker opp mange ord og begreper som brukes når man snakker om identitet: "Etnisk norsk, første-, andre- og tredjegenerasjons innvandrer, norskfødt, tilhørighet, lojalitet, hudfarge, morsmål, flerspråklig, flerkulturell, norske verdier, kulturelt fellesskap" og mange flere. Det er så mye å diskutere. Dette kommer de til å prate mer om.
15.3 Gloser
en avstand (avstanden, avstander, avstandene) s
et begrep (begrepet, begrep, begrepene) s
å blandes v
å brukes v
en diskusjon (diskusjonen, diskusjoner, diskusjonene) s
etnisk (etnisk, etniske) a
flerkulturell (flerkulturell, flerkulturelle) a
flerspråklig (flerspråklig, flerspråklige) a
en hudfarge (hudfargen, hudfarger, hudfargene) s
en hyttetur (hytteturen, hytteturer, hytteturene) s
en identitet (identiteten, identiteter, identitetene) s
kulturell (kulturell, kulturelle) a
ei likestilling (likestillinga, likestillinger, likestillingene) s
en lojalitet (lojaliteten, lojaliteter, lojalitetene) s
en million (millionen, millioner, millionene) s
en mobil (mobilen, mobiler, mobilene) s
et morsmål (morsmålet, morsmål, morsmålene) s
ei nettordbok (nettordboka, nettordbøker, nettordbøkene) s
norskfødt (norskfødt, norskfødte) a
et ord (ordet, ord, ordene) s
primitiv (primitiv, primitive) a
en same (samen, samer, samene) s
sittende v
å skille (skiller, skilte, har skilt) v
ei skiløping (skiløpinga, skiløpinger, skiløpingene) s
å slå opp (slår opp, slo opp, har slått opp) v
et snakk (snakket, snakk, snakkene) s
streng (streng, strenge) a
til fjells av
en tilhørighet (tilhørigheten, tilhørigheter, tilhørighetene) s
uformell (uformell, uformelle) a
å vokse opp (vokser opp, vokste opp, har vokst opp) v
å være snakk om (er snakk om, var snakk om, har vært snakk om) v
Ordklasser
Ordklasser – s: substantiv, v: verb, a: adjektiv, av: adverb, pre: preposisjon, pro: pronomen, det: determinativ, kon: konjunksjon, sub: subjunksjon, int: interjeksjon (hei, god dag osv.), inf: infinitivsmerke