Navigation

  • Skip to Content
NTNU Home

Learn Now Youth

  • Info
    • Velkommen
    • Innholdsfortegnelse
    • Biografier
    • Filmer
    • Idébank til voksenopplæring
  • 1
    • 1.1 Hei!
    • 1.2 Hva heter du?
    • 1.3 Hvor kommer du fra?
    • 1.4 Snakker du arabisk?
    • Grammatikk
    • Oppgaver
    • Ekstra
    • Kapittel 1 i pdf-format
  • 2
    • 2.1 Hoda reiser til Norge
    • 2.2 Ali venter
    • 2.3 Rana snakker med Eva
    • 2.4 Hei, pappa!
    • Grammatikk
    • Oppgaver
    • Ekstra
    • Kapittel 2 i pdf-format
  • 3
    • 3.1 Nå er Hoda i Trondheim
    • 3.2 De bor i Nyveien 24
    • 3.3 Rana snakker ikke norsk
    • 3.4 Samis rom
    • Grammatikk
    • Oppgaver
    • Ekstra
    • Kapittel 3 i pdf-format
  • 4
    • 4.1 Hoda har ingen venner
    • 4.2 Katten
    • 4.3 God morgen, Hans!
    • 4.4 Ali sender en pakke
    • Grammatikk
    • Oppgaver
    • Ekstra
    • Kapittel 4 i pdf-format
  • 5
    • 5.1 Nye venner
    • 5.2 Fotball
    • 5.3 I butikken
    • 5.4 Hoda begynner i barnehagen
    • Grammatikk
    • Oppgaver
    • Ekstra
    • Kapittel 5 i pdf-format
  • 6
    • 6.1 Frokost
    • 6.2 Ali er glad i Trondheim
    • 6.3 Sami trenger ei ny bukse
    • 6.4 På kafé
    • Grammatikk
    • Oppgaver
    • Ekstra
    • Kapittel 6 i pdf-format
  • 7
    • 7.0 En ny start
    • 7.1 Ahmed forteller om seg selv
    • 7.2 E-post fra Ahmed til Biniam
    • 7.3 Ingvild forteller om seg selv
    • 7.4 Ingvild og Jon
    • Grammatikk
    • Oppgaver
    • Ekstra
    • Kapittel 7 i pdf-format
  • 8
    • 8.1 Ali forteller om seg selv
    • 8.2 Jon møter Ali
    • 8.3 Lisa forteller om seg selv
    • 8.4 Lisa er forelsket
    • Grammatikk
    • Oppgaver
    • Ekstra
    • Kapittel 8 i pdf-format
  • 9
    • 9.1 Yosef har vært på fest
    • 9.2 Ut på tur, aldri sur!
    • 9.3 Det rette svaret
    • 9.4 Jeg har ikke tid!
    • Grammatikk
    • Oppgaver
    • Ekstra
    • Kapittel 9 i pdf-format
  • 10
    • 10.1 Jeg trenger en jobb
    • 10.2 Hva skal jeg bli?
    • 10.3 Drømmer og planer
    • 10.4 Ali vil skifte jobb
    • 10.5 Avslag
    • Grammatikk
    • Oppgaver
    • Ekstra
    • Kapittel 10 i pdf-format
  • 11
    • 11.1 Yosef sover dårlig
    • 11.2 Fotballaget
    • 11.3 Er Yosef gal?
    • 11.4 Holdninger til sex
    • Grammatikk
    • Oppgaver
    • Ekstra
    • Kapittel 11 i pdf-format
  • 12
    • 12.1 17. mai
    • 12.2 Rus(s) eller ikke rus(s)?
    • 12.3 Gratulerer med dagen, Mina!
    • 12.4 Ramadan, id og jul
    • Grammatikk
    • Oppgaver
    • Ekstra
    • Kapittel 12 i pdf-format
  • 13
    • 13.1 Biblioteket
    • 13.2 Idrett og trening
    • 13.3 Fargespill
    • 13.4 Religion og livssyn
    • Grammatikk
    • Oppgaver
    • Ekstra
    • Kapittel 13 i pdf-format
  • 14
    • 14.1 Familie
    • 14.2 Foreldre og venner fra to verdener
    • 14.3 Forelskelse, kjærlighet og ekteskap
    • 14.4 Ved første blikk
    • Grammatikk
    • Oppgaver
    • Ekstra
    • Kapittel 14 i pdf-format
  • 15
    • 15.1 På hytta
    • 15.2 Innafor - utafor?
    • 15.3 Identitet
    • 15.4 Ensomhet
    • Grammatikk
    • Oppgaver
    • Ekstra
    • Kapittel 15 i pdf-format
  • 16
    • 16.1 Snakk med dem!
    • 16.2 Blir Astrid med på hyttetur?
    • 16.3 Hijab i Norge
    • 16.4 Generasjonsforskjeller
    • Grammatikk
    • Oppgaver
    • Ekstra
    • Kapittel 16 i pdf-format
  • 17
    • 17.1 Hvorfor er du her?
    • 17.2 Jon planlegger et intervju
    • 17.3 Returvedtak
    • 17.4 En hemmelig plan
    • Grammatikk
    • Oppgaver
    • Ekstra
    • Kapittel 17 i pdf-format
  • 18
    • 18.1 Jobb!
    • 18.2 Kvalifikasjoner - språk
    • 18.3 Kvalifikasjoner - arbeid
    • 18.4 Lisa og Jon
    • 18.5 Intervjuet
    • 18.6 Framtiden er nå
    • Grammatikk
    • Oppgaver
    • Ekstra
    • Kapittel 18 i pdf-format
  • Gloser
  • Spill
  1. 15
  2. Grammatikk

Grammatikk

×
  • 15.1 På hytta
  • 15.2 Innafor - utafor?
  • 15.3 Identitet
  • 15.4 Ensomhet
  • Grammatikk
  • Oppgaver
  • Ekstra
  • Kapittel 15 i pdf-format
MENU

15 Grammatikk

15 Grammatikk

Setninger: Indirekte tale

Vi kaller det direkte tale når vi skriver akkurat det som noen sier eller spør om. Når vi forteller hva noen har sagt eller spurt om, kaller vi det indirekte tale. Vi må ofte endre noen ord, særlig pronomen, når vi skal gjøre om fra direkte til indirekte tale.

Når vi skal referere hva noen andre sier, bruker vi subjunksjonen at. Vi må ofte endre flere ting i leddsetninga. 

I setninger med indirekte tale eller indirekte spørsmål bruker vi ofte verb som si, fortelle, spørre og lure på i hovedsetningen.

  • Han sier at de kommer i morgen.
  • Hun forteller at han er syk.
  • Han spør om legen har kommet.
  • De lurer på om du er frisk.

Når vi går fra direkte tale til indirekte tale,må vi forandre på setningen:

1. Vi må forandre pronomen fra første til tredje person:

 

Direkte tale  Sara: Jeg bor på Lade.
Indirekte tale Ali: Sara/Hun sier at hun bor på Lade.
     
Direkte tale  Sara: Jeg liker hybelen min.
Indirekte tale Ali: Hun sier at hun liker hybelen sin.
     
Direkte tale  Sara: Møblene mine er fine.
Indirekte tale Ali: Hun sier at møblene hennes er fine.

 

2. Setningsadverb kommer etter verbet i helsetning, men i indirekte tale (leddsetning) kommer det før verbet:

Helsetning: Sara: Jeg bor ikke på Tyholt.
Leddsetning: Ali: Hun sier at hun ikke bor på Tyholt.

 

3. I indirekte tale (leddsetning) kommer subjektet vanligvis først, rett etter subjunksjonen. Derfor må vi flytte andre uttrykk (tid/sted) til slutt:

Tid først: Sara: Nå bor jeg på Moholt.
Tid til slutt: Ali: Hun sier at hun bor på Moholt nå.
     
Tid først: Sara: Nå bor jeg ikke på Moholt.
Tid til slutt: Ali: Hun sier at hun ikke bor på Moholt nå.

 

Indirekte spørsmål

Når vi skal referere et spørsmål uten spørreord (ja/nei-spørsmål), bruker vi subjunksjonen om. Etter subjunksjonen kommer subjektet. Vi må også forandre pronomen.

Spørsmål: Sara: Blir været bra i helga?
Spørrende leddsetning: Ali: Hun spør om været blir bra i helga.
     
Spørsmål: Sara: Kan du hjelpe meg, Ali?
Spørrende leddsetning: Ali: Hun spør om jeg kan hjelpe henne.

 

Uttrykk:

Hun sier / forteller / tror / synes / mener at….
Hun spør / lurer på om… 
Jeg vet ikke om… 
Det spørs om… 
IKKE: Hun spør hvis jeg kan hjelpe henne.

 

Når vi skal referere spørsmål med spørreord, kan spørreordet (hva, hvem, hvorfor, hvilken, hvordan, når) bli subjunksjon i leddsetninga. Sammen med verbet spør kan vi velge om vi har med subjunksjonen om i tillegg, eller bare spørreordet. Sammen med andre verb kan vi ikke bruke både om og spørreord.

Spørsmål: Mina: Hva gjorde du i går?
Spørrende leddsetning: Ali: Mina spør (om) hva jeg gjorde i går.
     
Spørsmål: Mina: Hvordan er været i dag?
Spørrende leddsetning: Ali: Hun lurer på hvordan været er i dag.

 

Uttrykk:

Hun spør (om) hva … 
Hun lurer på hva … 
Jeg vet ikke hva … 
Det spørs hva ...

 

Oppsummering:
I indirekte tale / spørrende leddsetning må vi:

a) sette inn riktig subjunksjon (at, om/spørreord)
b) flytte subjektet til starten av leddsetninga, sjekke om vi må sette inn som 
c) flytte setningsadverb fra etter verb til før verb (leddsetning)
d) endre pronomenene (min, sin etc.)

 

Adverb med to former

Noen adverb har to former: én for verb med bevegelse og én for verb uten bevegelse:

  • Yosef sier at han vil dra dit. (dit - med bevegelse)
  • Yosef trives når han er der. (der - uten bevegelse)

Formene med bevegelse bruker vi ofte sammen med verb som gå, dra, reise og kjøre. Husk at vi aldri bruker preposisjon foran disse adverbene.

Bevegelse Ikke bevegelse
Iman vil dra hjem. Iman er hjemme.
Ingvild går ut av huset. Ingvild sitter ute i hagen.
Iman går opp til 2. etasje. Iman er oppe i 2. etasje.
Hans går ned i kjelleren. Hans er nede i kjelleren.
Sami har flyttet hit. Sami bor her.
Anne går dit. Anne er der.
Jon skal reise bort. Jon er borte.
Hun går fram/frem til læreren. Læreren sitter framme/fremme ved tavla.

 

Editorial responsibility | Use of cookies | Privacy policy
Sign In