3 Grammatikk

3 Grammatikk

Personlige pronomen – objektsform

Personlige pronomen har to former på norsk, subjektsform og objektsform.:

  Subjektsform   Objektsform  
1.  jeg   meg  
2. du   deg Entall 
3. han   ham (han)  
  hun   henne  
  den/det   den/det  
1. vi   oss  
2. dere   dere Flertall 
3. de    dem  

Ordene den og det viser til 3. person entall. Den refererer til substantiv i hankjønn og hunkjønn, det refererer til substantiv i intetkjønn. 

De har en sofa. Den er i stua.
De har ei stue. Den er stor.
Sami har et skap.  Det har tre hyller.

Verb: Hjelpeverb + infinitiv

Hjelpeverbene:

skal    
vil  
kan   
må  
bør   

står foran hovedverb i infinitiv.

Vi bruker ikke infinitivsmerket å etter hjelpeverb.

Sami skal gå på skolen.
Rana vil ha besøk.
Snart kan Hoda gå i barnehagen.
Han må finne en venn.

 

Skal + infinitiv uttrykker ofte framtid:

Hva skal vi gjøre i dag?
Vi skal være hjemme.

Substantiv - Bestemt form

I kapittel 2 så vi artiklene en, ei og et som viser hvilket kjønn substantivet har. Ubestemt artikkel står foran substantivet i norsk (en sønn, ei datter, et hus). I bestemt form står artikkelen bak substantivet, og den er knyttet direkte til substantivet.

Hankjønnsord får endelsen -en, hunkjønnsord får -a og intetkjønnsord får -et.

 

en sønn    →  sønnen  
ei datter    →  dattera  
et hus     →  huset  

 

Hvis substantivet slutter på en -e, legger vi til -n i slutten av hankjønnsord og -t i slutten av intetkjønnsord. Når vi legger til -a i sluten av hunkjønnsord som slutter på -e, stryker vi -e:

en familie     →  familien   
ei stue    →  stua  
et eple    →  eplet  

Substantiv: Flertall

Vi lager flertall ubestemt form ved å sette til -er. Hvis entallsformen slutter på -e, setter vi bare til -r:

en nabo    →  (to) naboer  
en skole    →  (to) skoler  
ei dør     →  (to) dører  
ei klokke   →  (to) klokker  
et vindu   →  (to) vinduer  
et bilde   →  (to) bilder  

 

Korte ord i intetkjønn (ord med én stavelse) får ingen endelse i ubestemt flertall:

et hus    →  (to) hus  
et rom     →  (to) rom    

 

I bestemt form flertall er endelsen vanligvis -ene. Hvis entall ubestemt ender på -e, bruker vi endelsen -ne:

stoler    →  stolene  
skoler    →  skolene  
dører     →  dørene  
jakker    →  jakkene  
bad    →  badene  
bilder    →  bildene  

Noen irregulære flertallsformer:

Entall Flertall
Ubestemt   Bestemt Ubestemt Bestemt
et barn   barnet barn barna
ei bok   boka bøker bøkene
en bror   broren brødre   brødrene
ei søster    søstera søstre søstrene
en far   faren fedre fedrene
ei mor   mora mødre mødrene
en mann   mannen  menn mennene

Substantiv - Genetiv

For å vise at noen eier noe, kan du:

  1. legge til -s til eieren: Samis rom.
    eller
  2. bruke preposisjonen til: Rommet til Sami..

Legg merke til at det som er eid, står i ubestemt form i 1, og i bestemt form i 2. 

Ordstilling - "Det er"

At noe finnes eller eksisterer, uttrykker vi ved hjelp av pronomenet det pluss et verb på norsk.
Verbet er oftest å være eller å finnes. Subjektet det viser ikke kjønn og tall i det logiske (virkelige) subjektet:

Det er fire stoler i stua.  
Det er ei seng på Samis rom.   

 

Det kan aldri utelates i setninger som dette, selv om setninga starter med et adverb. I slike setninger står verbet foran det (husk at verbet alltid står på andre plass. I setninga nedenfor er det tre ord på første plass: «På Samis rom»):

På Samis rom er det ei seng.   
 

Det finnes også andre uttrykk med det og forskjellige andre verb. Det kommer mer om dette senere.