9.3 Det rette svaret
9.3 Det rette svaret
Mina har alltid vært flink på skolen, særlig i matematikk og engelsk. Hun kom til Norge for fem år siden, og lærte norsk veldig raskt. Likevel var skolen vanskelig. Lærerne i Norge var så forskjellige fra lærerne i Thailand.
Mina har alltid hatt god hukommelse og har jobbet godt med leksene. Men de norske lærerne spurte ikke bare om leksa. De spurte om andre ting også. De spurte om meninger og holdninger. De stilte alltid de samme spørsmålene: "Hva tenker du?" "Hva mener du?" "Hvorfor mener du det?"
Det var vanskelig å svare. Hva var det rette svaret? Hun visste ikke, for det sto ikke i boka.
Ingvild svarte ofte på lærerens spørsmål. Hun diskuterte med læreren og de andre elevene i klassen. Hun hadde én mening på mandag og en annen på tirsdag.
Ingvild: Hvorfor snakker du så lite i klassen, Mina? Har du ingen meninger?
Mina: Selvfølgelig har jeg meninger. Men hva er det rette svaret? Hva vil lærerne høre? Det vil de ikke si. Hvordan kan jeg vite det, da?
Ingvild: Det rette svaret finnes ikke. Vi lærer å diskutere. Vi lærer å forsvare meninger. Slik er det i den norske skolen. Hvis du har en overbevisning, bør du lære å forsvare den – da er du på rett vei!
Mina: Hva er 36 ganger 17?
Ingvild: Jeg aner ikke!
Mina: Det rette svaret er 612. Eller vil du diskutere det?
Ingvild: Nei, jeg tror deg, Mina, for du får alltid seks i matematikk. Jeg forstår poenget. I matematikk er svaret enten rett eller galt. Men i mange andre fag kan vi diskutere.
Mina tenkte på Ingvild og Petter. Begge to snakket mye i klassen. De var aktive i timene og flinke til å diskutere. De var ofte uenige, men likevel fikk begge gode karakterer. "Hvis jeg må diskutere for å få gode karakterer, gjør jeg gjerne det," tenkte Mina. "Men synes lærerne at alle meninger er like bra, bare elevene er flinke til å diskutere? Nei, det tror jeg ikke!"
aktiv (aktiv, aktive) a
å ane (aner, ante, har ant) v
at sub
begge det
ei bok (boka, bøker, bøkene) s
å burde (bør, burde, har burdet) v
et fag (faget, fag, fagene) s
forskjellig (forskjellig, forskjellige) a
å forsvare (forsvarer, forsvarte, har forsvart) v
gal (gal, gale) a
ei holdning (holdninga, holdninger, holdningene) s
en hukommelse (hukommelsen, hukommelser, hukommelsene) s
hvis sub
en karakter (karakteren, karakterer, karakterene) s
en mandag (mandagen, mandager, mandagene) s
ei overbevisning (overbevisninga, overbevisninger, overbevisningene) s
et poeng (poenget, poeng, poengene) s
rask (rask, raske) a
rett (rett, rette) a
seks s
slik det
et spørsmål (spørsmålet, spørsmål, spørsmålene) s
å stille (stiller, stilte, har stilt) v
å synes (syns, syntes, har syntes) v
uenig (uenig, uenige) a
Ordklasser – s: substantiv, v: verb, a: adjektiv, av: adverb, pre: preposisjon, pro: pronomen, det: determinativ, kon: konjunksjon, sub: subjunksjon, int: interjeksjon (hei, god dag osv.), inf: infinitivsmerke