Klokka er kvart på ni, og Yosef kommer inn i klasserommet. Han har sovet dårlig og har vondt i hodet. Alle i klassen ser på ham, læreren også. Hun er irritert fordi Yosef kommer for seint. Det er ikke første gang.

Lærer: Nå er du for sein igjen, Yosef! Du må lære deg å komme tidsnok. Det er viktig!

Yosef:  Hvorfor er det så viktig?

Lærer:  Du ødelegger planene mine. Jeg begynte å undervise klokka halv ni. Jeg har ikke tid til å gjenta alt for deg.

Yosef:   Det er greit. Jeg kan spørre de andre.

Lærer:   Nei, det er ikke greit. Du må vise respekt for andres tid. Det er viktig i Norge!

Yosef:   OK, jeg skal prøve å komme presis i morgen.

Lærer:   Du skal ikke prøve å komme presis i morgen, du skal komme presis i morgen!

Yosef:   OK!

Læreren fortsetter undervisningen. Yosef prøver å følge med. Det er vanskelig fordi det er mye bråk i klassen. Mange elever prater sammen, og noen sender meldinger til hverandre. Yosef tenker at de andre elevene er bråkete og at læreren har dårlig disiplin. Lærerne i Afghanistan hadde god disiplin. Da var det lett å følge med.

Klokka fire er Yosef hjemme igjen. Da har han hatt norsk, engelsk, matematikk og naturfag.  Han er sliten og sulten. Nå må han lage middag. Omar laget mat i går, og i dag er det Yosefs tur. Han treffer Khalid i stua.

Khalid:    Hei Yosef! Blir du med på kino i kveld?

Yosef:     Jeg vet ikke om jeg har tid. Jeg må handle, lage mat, vaske opp, vaske klær og gjøre lekser. Vi får så mange lekser! Hvorfor gir læreren oss alle disse leksene? Jeg er på skolen i mange timer hver dag, og etterpå må jeg gjøre lekser i tillegg.

Khalid:    Vær glad for at du kan gå på skole. Du kan bli lege eller ingeniør eller advokat. Tenk på det!

Yosef:     Da må jeg gå på skole i hundre år! Det har jeg ikke tid til.

Khalid:    Hvorfor ikke?

Yosef:     Jeg må sende penger til mamma og Jamal. Derfor trenger jeg en jobb nå.