8 Grammar

8 Grammar

VERBS

Present perfect

The present perfect (cf. has bought) is formed with the verb å ha (to have) and the past participle of the main verb: har + kjøpt = har kjøpt.

We use the present perfect when:

1. We are focused on the consequences of a past event and not on the time when it happened:

Jens har vært hjemme hos Alex.
Jens has been at Alex' house. (Consequence: He knows Alex' family.) 


2. Something started in the past and is still going on:

Ben har vært i Fjordvik i tre måneder.
Ben has been in Fjordvik for three months. (He is still living there.) 


3. We have a specification of time which includes the present, e.g. i dag (today), i år (this year), alltid (always), aldri (never):

Hva har du gjort i dag?
What have you been doing today?  


Word order

When the sentence does not start with the subject, the subject is placed between the verbs:

Hva har du gjort i dag?  What have you been doing today?  
I dag har Jens vært hos Alex.  Today, Jens has been at Alex' house. 


Adverbs like ikke (not):

Hun har ikke gjort leksene i dag.  She has not done her homework today. 
I dag har hun ikke gjort leksene.  Today, she has not done her homework. 


Regular verbs, group 1-4

Below is the conjugation of regular verbs in the present perfect according to the four classes presented in Chapter 7.

Group 1

The verbs add the ending -et:

Infinitive  å snakke  speak/talk  å vente  wait  å lage  make 
Past tense  snakket  ventet  laget 
Present perfect  har snakket  har ventet  har laget 


Group 2

The verbs add the ending -t:

Infinitive  å kjøpe  buy  å spise  eat  å begynne  begin 
Past tense  kjøpte  spiste  begynte 
Present perfect  har kjøpt  har spist  har begynt 


Group 3

The verbs add the ending -d:

Infinitive  å prøve  try  å greie  manage  å leie  rent 
Past tense  prøvde  greide  leide 
Present perfect  har prøvd  har greid  har leid 


Group 4

The verbs add the ending -dd:

Infinitive  å bo  live  å bety  mean, signify 
Past tense  bodde  betydde 
Present perfect  har bodd  har betydd 


Irregular verbs

The irregular verbs have other forms:

Infinitive  å dra  go/travel  å drikke  drink  å finne  find 
Past tense  dro  drakk  fant 
Present perfect  har dratt  har drukket  har funnet 


Some irregular verbs

Infinitive  Present tense  Past tense  Past participle 
å bli  become  blir  ble  blitt 
å brenne  burn  brenner  brant  brent 
å dra  go/travel  drar  dro  dratt 
å drikke  drink  drikker  drakk  drukket 
å dø  die  dør  døde  dødd 
å finne  find  finner  fant  funnet 
å forstå  understand  forstår  forsto  forstått 
å fortelle  tell  forteller  fortalte  fortalt 
å fortsette  continue  fortsetter  fortsatte  fortsatt 
å få  get/receive  får  fikk  fått 
å gi  give  gir  ga(v)  gitt 
å gjøre  do  gjør  gjorde  gjort 
å gå  go/walk  går  gikk  gått 
å ha  have  har  hadde  hatt 
å hete  be named/called  heter  het  hett 
å hjelpe  help  hjelper  hjalp  hjulpet 
å komme  come  kommer  kom  kommet 
å le  laugh  ler  lo  ledd 
å legge  lay/put  legger  la  lagt 
å ligge  lie  ligger  lå  ligget 
å møte  meet  møter  møtte  møtt 
å se  see  ser  så  sett 
å selge  sell  selger  solgte  solgt 
å sette  set/put  setter  satte  satt 
å si  say  sier  sa  sagt 
å sitte  sit  sitter  satt  sittet 
å skrive  write  skriver  skrev  skrevet 
å sove  sleep  sover  sov  sovet 
å spørre  ask  spør  spurte  spurt 
å stå  stand  står  sto(d)  stått 
å synge  sing  synger  sang  sunget 
å ta  take  tar  tok  tatt 
å treffe  meet/hit  treffer  traff  truffet 
å velge  choose  velger  valgte  valgt 
å vite  know  vet  visste  visst 
å være  be  er  var  vært 


Auxiliary verbs

Infinitive  Present tense  Past tense  Past participle 
å skulle  shall  skal  skulle  skullet 
å ville  will  vil  ville  villet 
å kunne  can  kan  kunne  kunnet 
å måtte  must/have to  må  måtte  måttet 
å burde  ought to/should  bør  burde  burdet 


Future tense

In Chapter 3 we learnt that the future tense can be expressed by skal + infinitive. This construction implies that the future action is intended:

Jeg skal reise til Oslo på torsdag.  I will go to Oslo on Thursday.  


When there is no such intention, we often use komme til + infinitive (with å):

Det kommer til å bli overskyet i dag.  It will be cloudy today.  
Du kommer til å like skolen.  You are going to like the school.  

ADJECTIVES

The adjectives appear, as we have seen in Chapter 5 and Chapter 6, in the following positions:

as attributes (in front of) describing indefinite nouns:  en stor bil 
as predicates after verbs like å være (to be):  bilen er stor 


In en stor bil the adjective is placed in front of a noun in indefinite form. However, attributive adjectives can also describe definite nouns (i.e. the big car). Then the adjectives end in -e (just like the plural form).

In addition, adjectives require the definite articles: den, det and de which agree in gender and number with the noun: den + store + bilen = den store bilen (the big car).

The so-called double definite construction is special. In English there is only one element that expresses definite form (the big car). In Norwegian, definite form is marked twice: first by the definite articles (den, det, de) and then by the definite form of the noun (bilen).

Singular  Plural 
Masculine  Feminine  Neuter 
en stor bil  ei stor lue  et stort bord  store biler/luer/bord 
a big car  a big cap  a big table  big cars/caps/tables 
den store bilen  den store lua  det store bordet  de store bilene/luene/bordene 
the big car  the big cap  the big table  the big cars/caps/tables 


Note the irregular form of liten (small):

Singular  Plural 
Masculine  Feminine  Neuter 
en liten bil  ei lita lue  et lite skjerf  små biler/luer/skjerf 
a small car  a small cap  a small scarf  small cars/caps/scarfs 
den lille bilen  den lille lua  det lille skjerfet  de små bilene/luene/skjerfene 
the small car  the small cap  the small scarf  the small cars/caps/scarfs 

WORD ORDER

There are two types of clauses in Norwegian: main clauses and subordinate clauses.

1. Main clause

A main clause is an independent sentence. The verb (finite verb) is the second element, except in questions without a question word where the verb is in initial position:

De bor i Fjordvik. 
Hvor jobber han? 
Går han på norskkurs? 


Adverbs like ikke (not) are placed after the verb:

Dina kommer ikke fra England. 
Alex går ikke på skolen. 
Ben snakker ikke tysk. 


The conjunctions og (and) and men (but) start main clauses:

Dina bor i Fjordvik, og hun går på skolen. 
Alex liker ikke norsk ost, men han liker fransk ost. 


2. Subordinate clause

A subordinate clause is a dependent sentence. Normally, it is part of a main clause.

A subordinate clause typically starts with a subordinating conjunction. In Chapter 8 you are presented to three of them:

fordi  because 
at  that 
om  whether, if 


The subordinating conjunction is followed by the subject of the sentence and the verb:

Norsk er vanskelig for meg  fordi  jeg har bodd i Frankrike. 
Mamma sier  at  jeg må øve på å skrive norsk. 
Tone spør  om  Dina liker seg på skolen. 


Adverbs like ikke (not) are placed in front of the verb:

Dina sier  at  de ikke har mange lekser i Norge. 


A subordinate clause can also stand first in the main clause. Then, the verb in the main clause will follow directly after the subordinate clause:

Norsk er vanskelig for meg fordi jeg har bodd i Frankrike.  Norwegian is hard for me because I have lived in France.  
Fordi jeg har bodd i Frankrike, er norsk vanskelig for meg.  Because I have lived in France, Norwegian is hard for me.  


You can read more about main clauses and subordinated clauses in Chapter 9.