10B Bjørg har demens

Cecilie er på seinvakt. Når hun kommer inn på stua for å servere ettermiddagskaffe, ser hun at Bjørg Andersen går urolig rundt og gråter. Bjørg har demens. Derfor husker hun ikke at hun er gammel og bor på sykehjemmet. Hun gråter ofte og sier at hun vil hjem til mannen sin. Mannen hennes er død, men det husker ikke Bjørg. Cecilie er Bjørgs primærkontakt. Primærkontakten er en ansatt på avdelinga som er bindeleddet mellom beboer, pårørende og sykehjemmet. Derfor kjenner Cecilie Bjørg godt og vet at Bjørg blir rolig når hun får se bilder av familien sin. Cecilie går til Bjørgs rom og henter et album som familien til Bjørg har laget. Albumet inneholder bilder av viktige personer og hendelser i Bjørgs liv. Familien har også skrevet en kort tekst under bildene slik at det er lett for de som jobber på sykehjemmet å snakke om bildene. Et slikt minnealbum omtales også som Livshistorien til pasienten og er et viktig hjelpemiddel for å opprettholde identitet og selvbilde hos personer med demens.

Cecilie går rolig bort til Bjørg og møter blikket hennes mens hun smiler til henne. Hun tar Bjørgs hånd forsiktig og peker på et bilde.

Cecilie: Hei Bjørg. Se på dette fine bildet av deg og Arne.

Bjørg: Der er Arne!

C: Skal vi sette oss i sofaen og se på bildene sammen? Jeg kan hente en kopp kaffe til oss først.

B: Å ja, kaffe er godt.

Bjørg blir rolig og slutter å gråte når hun ser på bildet av mannen sin. Cecilie henter to kopper kaffe og slår av radioen før hun setter seg i sofaen sammen med Bjørg. Hun vet at mange lyder kan forstyrre personer med demens. Det er også viktig fordi Bjørg hører dårlig. Cecilie passer på å snakke høyt og tydelig.

C: Se på dette fine huset da! Det var vel her dere bodde etter at dere hadde giftet dere?

B: Ja, der var det roser i hagen.

C: Og hvem er den flotte dama her da?

B: Det er min mor. Hun brukte alltid hatt.

C: Bruker du hatt, da?

B: Nei, jeg har da vel ikke hatt!

C: Se, her spiller du gitar og synger.

B: Å ja da. «Tango for to» sang jeg. Den er så fin.

C: Jeg ser at du koser deg på bildet her. Hele ansiktet ditt stråler som ei sol.

B: Å, det var så moro.

Selv om Bjørg har dårlig hukommelse, kan hun huske ting fra fortida med litt hjelp. Cecilie og Bjørg ser på bildene mens de prater sammen. Bjørg er rolig nå, og etter ei lita stund spør Cecilie om Bjørg har lyst til å hjelpe henne med å dekke bordet til ettermiddagskaffen. Det vil Bjørg, og sammen henter de kopper og tallerkener som de setter på bordet. Cecilie snakker rolig og smiler mens hun peker og forteller Bjørg hva hun skal gjøre. De legger en blå duk på bordet og dekker med hvite kopper. Mange demente har problemer med å orientere seg, og Cecilie vet at kontraster er en god hjelp. Hun passer også på at det ikke er mange unødvendige ting på bordet. Demente kan for eksempel tro at blomster på bordet er mat. Bjørg synger og traller mens de dekker bordet, så Cecilie forstår at Bjørg har hatt ei fin stund.