Oppslag i bokmålsordboka - skript


10 Ekstra: Prefikser og suffikser i norsk

10 Ekstra: Prefikser og suffikser i norsk

Et ord kan få en ny form hvis man legger til et prefiks[7] (forstavelse) eller et suffiks (endelse) til ordet. Prefiksene settes først i ordet. Suffiksene settes sist i ordet. En felles betegnelse for prefikser og suffikser er affikser. Vi kan dele affiksene i to grupper: norske affikser og internasjonale affikser. De internasjonale affiksene kommer ofte fra gresk og latin, men mange av dem har kommet til norsk gjennom engelsk, fransk eller tysk.

Forskjellige europeiske språk kan ha ulik uttale av samme affiks. For eksempel har engelsk suffikset -tion og norsk suffikset -sjon. Dette er egentlig samme suffiks, men det har fått forskjellig form og uttale i de to språkene: Det engelske ordet nation inneholder suffikset -tion. Andre ord er situation, production. Suffikset får ikke trykk når det engelske ordet uttales: NAtion. Det norske ordet nasjon inneholder suffikset -sjon. Andre ord er situasjon, produksjon. Suffikset får trykk når ordet uttales: naSJON.

 

Affikser og ordklasser

Suffiksene bestemmer hvilken ordklasse et ord skal plasseres i, mens prefiksene ikke påvirker hvilken ordklasse et ord tilhører. Suffikset -sjon viser for eksempel at ordet er substantiv (en produksjon), og suffikset -ere viser at ordet er et verb i gruppe 2 (å produsere). Sunn er et adjektiv, og usunn er også et adjektiv selv om vi har lagt til prefikset u-.

 

Norske prefikser

Nedenfor står ei liste over noen prefikser i norsk. Det finnes mange forskjellige prefikser og ord som kan fungere på samme måte. Beskrivelsen av prefiksene er ganske generell.

Nektende funksjon
Prefiks Settes til (ordklasse) Eksempel
u- adjektiv, substantiv, partisipp uavhengig (adjektiv), ustabilitet (substantiv), ukontrollert (partisipp)
Nedsettende funksjon
Prefiks Settes til (ordklasse) Eksempel
mis- adjektiv/partisipp, substantiv, verb misfarget, misfornøyd, misfarget, misbruk, mistanke, mistillit, misbruke, misforstå, mishandle
van- substantiv, verb vanry, vantro, vanstell, vanstelle, vantrives, vanakte
Tid
Prefiks Funksjon Eksempel
for- indikerer noe som skjedde før, settes til substantiv forhistorie, forspill, fortid
etter- indikerer noe som skjedde etterpå, settes til substantiv etterkontroll, ettersyn, ettertanke
gjen- indikerer noe som skjer en gang til, settes til verb gjenbruke, gjenoppleve, gjenta
Sted
Prefiks Funksjon Eksempel
inn- indikerer en bevegelse inn i noe innbrudd, inngang, innkalle, innskrive, innvandre
inne- indikerer at noe er inne/innenfor, skjer inne eller brukes inne etc. innelåst, innesperret, inneklær, innebandy, inneholde
ut- indikerer en bevegelse ut av noe utgang, utland
utskrive, utvide, utvandre
ute- indikerer at noe er ute/utenfor, skjer ute eller brukes ute etc. utestengt, utestående, utepeis, uteklær, utelate, utelukke
Forsterkende funksjon
Prefiks Funksjon Eksempel
for- indikerer en (for) sterk grad, settes til verb forfryse seg, forsove seg, forspise seg

 

 

Internasjonale prefikser

Nektende funksjon
Prefiks Funksjon Eksempel
in- indikerer nekting, settes foran adjektiv inaktiv, inkompetent, intolerant
Nedsettende funksjon
Prefiks Funksjon Eksempel
de- indikerer synkende grad, settes til verb degradere, devaluere
Tid
Prefiks Funksjon Eksempel
eks- indikerer noe som har vært før, settes til substantiv ekskone, ekskonge, eksmann
post- indikerer noe som skjer etterpå, settes til adjektiv, substantiv postoperativ, posttraumatisk, postmodernisme
pre- indikerer noe som skjer før, settes til adjektiv, substantiv, verb premenstruell, prenatal, preludium, previsitt, prefabrikere
re- indikerer noe som skjer en gang til, settes til substantiv, verb refleks, retur, reaktivere, reorganisere
Sted
Prefiks Funksjon Eksempel
eks- indikerer at noe skal bort fra et sted, settes foran substantiv, verb eksport, ekskludere, eksportere
in-/im- indikerer at noe skal til et sted, settes foran substantiv, verb import, impuls, inkludere, importere
intra- indikerer at noe er inne i noe, settes til adjektiv, substantiv intravenøs, intranett
inter- indikerer at noe er mellom noe annet, settes til adjektiv, substantiv internasjonal, internett

 

 

Suffikser

Vi kan lage nye ord ved å bruke en type suffikser (endelser) som heter avledningssuffikser[8].

Adjektiv: ung
Substantiv: ungdom

 

Verb: å demonstrere
Substantiv  en demonstrant
Adjektiv  demonstrativ

 

De ulike suffiksene har bestemte bøyningsmønster. Substantiv som slutter på -dom, er hankjønn (en ungdom) og bøyes som hankjønnsord:

  • en ungdom, ungdommen, ungdommer, ungdommene

Verb som slutter på -ere tilhører gruppe 2:

  • å demonstrere, demonstrerer, demonstrerte, demonstrert

Suffiksene har også en bestemt uttale, for eksempel har verb som ender på -ere, trykk på nest siste stavelse:

  • å demonSTREre, demonSTRERer, demonSTRERte, demonSTRERt

Det er egne regler for hvert suffiks.

 

Oversikt over noen av suffiksene i norsk

Noen internasjonale suffikser som danner substantiv
Suffiks Funksjon Kjønn Trykkmønster Eksempel
-graf redskap, yrke hankjønn trykk på siste stavelse seismoGRAF
kardioGRAF, radioGRAF
-iker yrke hankjønn varierer mateMAtiker, MUsiker
-log yrke hankjønn trykk på siste stavelse gynekoLOG, psykoLOG
-ør yrke hankjønn trykk på siste stavelse friSØR, ingeNIØR
-eri sted intetkjønn trykk på siste stavelse bakeRI, bryggerRI
-grafi fagfelt, produkt hankjønn trykk på siste stavelse geograFI, mammograFI
Noen internasjonale suffikser som danner adjektiv
Suffiks Funksjon Trykkmønster Eksempel
-abel angir egenskap trykk på nest siste stavelse aksepTAbel, irriTAbel
-ent angir egenskap trykk på siste stavelse frekvENT, resistENT
-il angir egenskap trykk på siste stavelse seNIL, steRIL
-iv angir egenskap trykk på første stavelse PALLiativ, PROGressiv
-ær angir egenskap trykk på siste stavelse stasjoNÆR, vaskuLÆR
-øs angir egenskap trykk på siste stavelse intraveNØS, religiØS
Noen internasjonale suffikser som danner verb
Suffiks Funksjon Trykkmønster Eksempel
-ere indikerer verb trykk på nest siste stavelse dokumenTEre, inforMEre
-isere indikerer verb trykk på nest siste stavelse aktiviSEre, stabiliSEre

 


[8] En annen type suffikser er bøyningssuffikser. Det bruker vi når vi bøyer ord, for eksempel substantivet en pasient - pasienten - pasienter - pasientene. Vi bruker også suffiks når vi bøyer adjektiv og verb.