Pronomen - Refleksive possessiver

I 3. person entall og flertall finnes det også et refleksivt possessivt pronomen, sin. Det refleksive pronomenet brukes når subjektet eier objektet. De andre formene (min og så videre) brukes når subjektet ikke eier objektet:

Ali snakker med legen sin. (Alis lege)
Ali snakker med legen hans. (Samis lege)

Det refleksive possessivet reflekterer kjønn og tall for det eide objektet slik at sin brukes i hankjønn entall, si i hunkjønn entall, sitt i intetkjønn entall og sine i flertall.

Andre eksempler:
Ali ser etter jakka si. (Alis jakke)
Ali ser etter jakka hennes. (Hodas jakke)
Jon sitter ved skrivebordet sitt. (Jons skrivebord)
Mina har vondt i tanna si. (Minas tann)
Rana peker på vennene sine. (Ranas venner)

Legg merke til at sin - si - sitt - sine ikke kan brukes i (som en del av) subjektet:

Subjekt                               Objekt                 Subjekt               Objekt
Vennen hennes kan hjelpe henne.                 Hun får hjelp av vennen sin.

Verb - synes, tro og tenke

Det kan være vanskelig å bruker synes, tro og tenke korrekt. Synes uttrykker en subjektiv mening. Det ligger en erfaring til grunn for meningen.

Lærerne synes at Mina er flink.
(Mina gjør alltid leksene og lærer raskt. Lærerne har erfaring med dette.)
Hva synes du om denne boka, Iman? (Iman har lest boka, så hun har en mening om den.)

Legg merke til at synes slutter på -s i alle former: å synes – synes – syntes – har syntes.

Vi bruker verbet tro når vi snakker om fakta som det er mulig å sjekke. Tro uttrykker at du er usikker.

Ahmed: Hei Yosef. Er Iman her?
Yosef: Nei, hun er ikke her. Jeg tror at hun er på biblioteket.
(Yosef vet ikke hvor Iman er, men han vet at hun pleier å besøke biblioteket ofte. Dette kan man sjekke for eksempel ved å lete etter henne på biblioteket.)

Husk at vi også bruker verbet tro om religion. Eksempel: Jon tror på Gud.

Verbet tenke bruker vi vanligvis om prosesser i hjernen. Vi bruker ofte tenke sammen med på.
Tenke refererer til tenking, altså en mental prosess:

Hva tenker hun på? Hoda tenker på katten.

Adjektiv: Sammenlikning

Hovedmønsteret for sammenligning er slik:

Eksempel:
Vinteren er kald i Trondheim.
Vinteren er kaldere i Trondheim enn i Paris.
Vinteren er kaldest i Sibir.

Unntak 1) Adjektiv som slutter på -(l)ig og -som får bare -st i superlativ form:

Unntak 2) -e i adjektiv som ender på -el, -en og -er droppes i komparativ and superlativ form:

Unntak 3) Mange adjektiv som ender på -sk og adjektiv som ender på -e bruker mer og mest når vi sammenligner.

Også adjektiv med rot i presens perfektum (for eksempel berømt) og forskjellige lange adjektiv
og noen fremmedord bruker mer og mest i komparasjon:

Irregulær komparativ og superlativ:

Eksempel: Rana er ung. Sami er yngre enn Rana. Hoda er yngst.

Legg merke til dette:
1) Komparativ har bare én form. Substantivets kjønn og tall (entall og flertall) spiller ingen rolle:

Rana er yngre enn Ali.
Hoda er yngre enn Sami.
Hoda og Sami er yngre enn Rana.

2) Når superlativ form settes foran et substantiv i bestemt form, får superlativen endelsen -e.
I tillegg settes de bestemte artiklene den, det og de, som reflekterer substantivets kjønn og tall, inn foran superlativformen:
den yngste jenta
det fineste huset
de beste bøkene

3) Når superlativ form står som predikativ etter verbet å være, kan vi bruke både ubestemt og bestemt form av superlativ:
Hoda er yngst i familien. Hoda er den yngste i familien.

4) Vi bruker superlativ form når vi sammenligner to ting:
Hvem er eldst/den eldste, Hoda eller Sami?
Hvilken jakke er billigst/den billigste, den røde eller den svarte?
Hvilken by er størst/den største, Trondheim eller Oslo?

Adverb

Et adverb beskriver et verb, mens et adjektiv beskriver et substantiv eller et pronomen.
Vi lager adverb ved å bruke intetkjønnsformen av adjektiv.
Ali puster tungt.
Ali snakker høyt.