Ali sitter på bussen. Han og Rana skal møtes. Det er mange ledige seter, men en dame setter seg ned ved siden av ham. Hun smiler, sier “hei”, og de snakker litt om været før hun spør:

"Hvor kommer du fra?"

"Jeg er fra Syria", svarer Ali.

Dette spørsmålet har han fått mange ganger.

"Hvor lenge har du bodd i Norge?" spør hun.

"Ikke så lenge, dette er det fjerde året mitt her", svarer han.

"Men du snakker bra norsk", sier damen.  

"Noen ganger forstår jeg mye, og andre ganger bare litt. Mange trøndere snakker så fort. Men jeg kan noen få ord: "æ, itj, majnn", sier Ali og smiler. Damen ler litt når han prøver å snakke trøndersk.

Ali kjenner denne situasjonen godt. Nordmenn ser fort at ansiktet hans ikke er typisk norsk, og da er det noen som stiller spørsmål. En del er interessert i hvorfor han er her. Noe av det første de spurte om, var om han var flyktning eller asylsøker. Andre lurte på om han var her for å arbeide. Ali forteller at han er flyktning. Han og familien kom til Norge på en FN-kvote. Det var bare noen få som kom sammen med ham til Norge. Han er glad for at han og familien ikke er asylsøkere. Han har møtt mange som har fortalt dramatiske historier om flukt til Europa, ventetid på asylmottak og retur hvis asylsøknaden ikke blir innvilget. Ali og familien hans bor trygt i Norge.

Ca. 15 prosent av de som bor i Trondheim, kommer fra andre deler av verden, og det er folk fra ca. 160 land i byen. En stor del av dem er arbeidsinnvandrere. Det er mange håndverkere fra Polen, Litauen og Latvia. Ali er litt misunnelig på dem. Det er lett for dem å komme inn i landet. De får jobb fort, og de kan arbeide med det som de er spesialister på. Ali liker jobben sin som personlig assistent, men egentlig er han jo ingeniør. Det er veibygging han vil arbeide med. Likevel er han heldig som har jobb, det er mange arbeidssøkende blant flyktningene.

Noen av utlendingene han ser i byen er studenter. De er heldige. Mange kommer hit for å ta utdannelse på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU. Deretter kan de velge mellom gode jobber overalt. De fleste reiser tilbake til hjemlandet, men noen blir i Norge.

Ali har møtt folk som forstår at det var nødvendig å flykte, men det er mange andre som ikke forstår det. Når avisene skriver om uheldige episoder med personer fra andre deler av verden, hender det at han får spørrende og anklagende blikk:

“Hva gjør du her? Hvorfor reiser du ikke tilbake til hjemlandet ditt”.