Grammatikk
17 Grammatikk
17 Grammatikk
Tellelige og utellelige substantiv
Noen substantiv viser til noe vi ikke kan telle. De kan ikke ha flertallsform. Det er spesielt «stoffnavn». Sammen med disse utellelige substantivene kan vi bruke mye (mer - mest) og noe. Sammen med tellelige substantiv i flertall, bruker vi mange (flere - flest) og noen.
|
Mye (mer – mest) / noe |
Mange (flere – flest) / noen |
| mye vann | mange flasker vann |
| mer kaffe | flere kopper kaffe |
| noe øl | noen glass øl |
| mest sukker | flest desiliter sukker |
Vanligvis bruker vi ikke ubestemt artikkel sammen med de utellelige substantivene.
| Du må drikke mye vann. |
Legg merke til at noen og noe kan stå alene:
| Skal du møte noen? | (= personer) |
| Skal du spise noe? | (= ting) |
Noe og mye kan også stå sammen med infinitiv:
| Vil du ha noe å spise? |
| Yosef har mye å gjøre. |
Hvis vi har adjektiv etter noe eller mye, må vi bruke intetkjønnsformen.
| Skal du ha noe annet? |
| Jeg har lyst på noe nytt til huset. |
| Hun kjøpte mye fint i byen i går. |
All, alt, alle, hele
All brukes med utellelige substantiv i hankjønn og hunkjønn entall, mens alt brukes med utellelige substantiv i intetkjønn entall. Alle bruker vi med tellelige substantiv i alle kjønn i flertall.
Resultatet er at det ikke finnes flere bananer, pærer eller epler.
Alt og alle kan stå alene. Da betyr alt «alle tingene» og alle betyr «alle menneskene eller tingene i samme kategori»:
| De spiste alt. | Bordet var fullt av mat da de begynte. Da de sluttet å spise, var det tomt for mat. |
| De spiste alle. | Det lå fire epler på bordet. De spiste alle fire eplene. |
| Jeg snakket med alle. | Jeg var på et møte. Det var 20 personer der. Jeg snakket med alle 20. |
Merk at kvantorene all/alt, alle og hele brukes med forskjellig betydning.
| Situasjon | Mengde | Resultat |
| Familien har spist alt brødet. | Utellelig mengde brød | Det er tomt for brød. |
| Familien har spist alle brødene. | For eksempel tre brød | Det er tomt for brød. |
Når vi bruker ordet hele, tenker vi på en hel ting (1/1).
| Situasjon | Mengde | Resultat |
| Familien har spist hele brødet. | Ett brød | Dette brødet er spist, men familien kan ha mer brød. |
Ordenstall
Vi bruker ordenstall blant annet i datoer, men årstall er ikke ordenstall.
Vi kan si datoer med eller uten preposisjon: 17. mai 1814
| Uten preposisjon hvis vi sier navnet til måneden: | syttende mai attenfjorten |
| Preposisjonen i mellom ordenstall for dag og måned: | syttende i femte |
| Ikke preposisjon før årstallet: | syttende i femte ___ attenfjorten |
Hvis vi skal skrive ordenstall i tekst, må vi ha punktum etter tallet.
| Tall | Ordenstall | ||
| 7 | sju | 7. | sjuende |
| 86 | åttiseks | 86. | åttisjette |
| Det er tirsdag 24. oktober 2017. = Det er tirsdag tjuefjerde oktober totusenogsytten. |
| Det er tirsdag 24.10.2017. = Det er tirsdag tjuefjerde i tiende totusenogsytten. |
Når vi skriver ordenstallene med bokstaver, setter vi inn den foran ordenstallet:
| 24. oktober - den tjuefjerde oktober |
Husk at vi ikke bruker stor forbokstav i navn på måneder.