Yosef har lenge tenkt på å få seg en jobb. Nå kan han snakke bra norsk og vet en god del om Norge. Men hvordan skal han finne en jobb? Han kjenner noen nordmenn, men ingen av dem jobber i butikk. En dag møter han Jon på en kafé. Yosef vet at Jon kan mye om det norske samfunnet og kjenner masse folk. Kanskje kan Jon hjelpe ham?

Yosef:    Hei Jon, så hyggelig å se deg. 

Jon:       Åh, hei, Yosef. Er du her? Jeg har tenkt litt på deg siden det er en stund siden vi møttes. Jeg trodde at du hadde begynt å arbeide. Har du litt tid? Hva med en kopp kafe?

Yosef:    Gjerne det. 

Jon:       Hva gjør du for tida? 

Yosef:    Jeg er ferdig med skolen og prøver å få meg en jobb. NAV skal hjelpe meg, men det er ikke lett. Jeg vet det er mange ledige jobber, men jeg synes det er vanskelig å finne en. Vet du noe? Har du noen tips?

Jon:       Nei, ikke nå. Det kan være vanskelig å finne en jobb. Jeg tror det er ganske lett for europeere å få jobb i Norge. Det er vanskeligere for folk fra Asia og Afrika. 

Yosef:    Ja, det tror jeg også. Men hvorfor?

Jon:       Det er nok mange grunner. Norge er et moderne samfunn som trenger personer med fagutdanning. Hvis du ikke har det, kan det bli vanskelig. 

Yosef:    Jeg trenger bare en jobb der jeg kan tjene noen penger. Jeg sitter gjerne i kassen på en butikk. Men det er vanskelig å treffe noen som vet om en ledig jobb. Når jeg spør i en butikk, er det ingen som kan svare.

Jon:       Jeg tror heller du bør sende inn søknad. Du har vært på NAV, sier du. Leser du stillingsannonser på Finn.no?

Yosef:    Jeg har prøvd det. I dag er det 10 ledige stillinger i Trondheim. Noen av dem passer for meg. Når jeg har søkt tidligere, har jeg aldri blitt kalt inn til intervju. Kan det være fordi jeg er utlending? Jeg hørte faktisk om en person som ikke fikk jobb fordi hun hadde et utenlandsk navn.  

Jon:       Ja, det har skjedd mange ganger. Hvis du søker på internett, finner du mange slike historier. Jeg vet om en forsker som sendte søknader til mange arbeidsplasser. Han var litt smart og laget to like søknader. Den ene søknaden var underskrevet av en person med et norsk navn, den andre var underskrevet av en person med et utenlandsk navn. De to personene hadde de samme kvalifikasjonene, det var bare navnene som var forskjellige. Gjett hvem som ble kalt inn til intervju? Personen med norsk navn ble kalt inn mye oftere enn personen med utenlandsk navn! Tenk det!

På datamaskinen min har jeg et interessant utklipp fra VG. Det handler om en somalier som heter Mahad Abdi Jama. Han kom til Norge da han var ett år. Da han var 18 år og gikk på videregående skole, hadde han søkt på mer enn 100 jobber uten å bli kalt inn til intervju. En dag så han en plakat på nærbutikken der det stod «Vil du bli en av oss?» Han sendte inn en søknad på denne jobben også, men ingenting skjedde. Han søkte faktisk tre ganger uten å bli kalt inn til intervju. Den fjerde gangen gjorde han noe lurt. Han byttet navn til «Mats Pettersen». Neste dag ble han kalt inn til intervju! 

Etter intervjuet fikk han tilbud om deltidsjobb. Det var bare noen papirer som måtte ordnes, og så skulle noen fra butikken ringe ham. Mahad ventet og ventet på telefon, og til slutt ringte han selv. Da fikk han beskjed om at han ikke fikk jobben likevel. Merkelig, ikke sant? Eller kanskje ikke så merkelig….