Khalid har bodd i Norge tre år. Han synes at han snakker bra norsk. Da han kom hit var det vanskelig å forstå hva folk sa, men det er mye lettere nå. Det var også vanskelig å forstå at folk snakket på en måte, mens ordene ble skrevet på en annen måte. Dette har han tenkt mye på.

Khalid:    Det er så rart at vi lærte å skrive bokmål på skolen, men så snakker folk dialekt. For å forstå dialekt måtte jeg nesten lære norsk en gang til. På norskkurset lærte jeg "Jeg vet ikke", men i byen sa folk «Æ veit itj». Det er ganske stor forskjell mellom de to. Hvorfor snakker de ikke slik som de skriver?

Iman:    Men du kan jo engelsk, så du vet at det er vanlig at ord ikke alltid skrives slik de sies. På engelsk skriver man “I” og sier “ai”. Jeg tror det er slik i mange språk. Du snakker jo farsi, men ikke slik som man skriver i avisene.

Khalid lurer på hvor god man må være i norsk for å få jobb. Selvfølgelig må man ha så gode språkferdigheter at man kan forstå og utføre arbeidsoppgavene. På norskkurset sa læreren at man skal være så god i norsk at man kan bli en del av det norske samfunnet. Det er en stor og vanskelig oppgave. Det betyr at en må kjenne godt til  språket i arbeidslivet, i det offentlige livet og i dagliglivet. Man må forstå hvordan samfunnet og arbeidsplassen fungerer. Man må også forstå kulturen og tradisjonene man møter. I tillegg må man kunne samhandle med andre. Språkferdighetene må være så gode at man får det arbeidet man ønsker å ha. Hvor god kan man bli norsk? Og hvordan blir man god i norsk? Er det nok å kunne alle ordene i ordboka?

I en rapport fra Kompetanse Norge står det:

"For å kunne snakke seg inn i ulike roller og posisjoner på jobb, må deltakerne ha språk til å presentere seg selv og sine kvalifikasjoner. Når deltakerne skal presentere seg selv i opplæringen, kan de derfor få i oppgave å ikke bare fortelle hvor de kommer fra, hvor de bor osv., men også fortelle om sine egenskaper, ferdigheter og kvalifikasjoner: Hvilke egenskaper, ferdigheter og kvalifikasjoner har jeg med meg? Hvilket arbeidsperspektiv har jeg? Hvordan passer mine forutsetninger til de kravene arbeidet stiller? Hvordan kan jeg komme videre?"

Dette var en vanskelig tekst, synes Khalid. Her var det mange lange ord og setninger. Han leser en gang til og slår opp i ordboka. Så prøver han å svare på spørsmålene. Hva kan jeg si om mine egenskaper, ferdigheter og kvalifikasjoner? Selv om han mener at han er ganske flink i norsk, skjønner han at han må bli flinkere. Men hva med andre kvalifikasjoner? Hvordan får jeg dem? Hvordan kan jeg komme meg i arbeid? Jeg må lære mer, men hvilken vei skal jeg velge - skole eller praksis?