18.3 Kvalifikasjoner - arbeid
Oppslag i bokmålsordboka - skript
18.3 Kvalifikasjoner - arbeid
18.3 Kvalifikasjoner - arbeid
Når man er ung, er erfaring fra arbeidslivet ofte manglende. For å skaffe seg innsikt og forståelse må man ha kunnskaper, og kunnskaper får man gjennom utdannelse eller praksis.
Yosef har en drøm. Han vil gjerne bli sjef på et supermarked, men hvordan blir man det? Skal han fortsette på skolen eller skal han begynne å jobbe?
Dersom han begynner å jobbe i kassen på et supermarked, vil han tjene penger. Hvis han er flink på jobben, kan han få nye muligheter. Først kan han få større oppgaver og økende ansvar. Så kan han ta mer opplæring internt, og hvis han kan vise voksende lederegenskaper kan han kanskje bli avdelingsleder? Hvis han gjør en god jobb der, kan han bli assisterende butikksjef, og hvis det går bra - butikksjef! Kanskje kan han drive sin egen butikk en dag? For en fin drøm! Men hvor lang tid tar det?
Det er annen måte å gjøre dette på også. Han kan fortsette på skolen. Når han er ferdig med videregående, kan han studere administrasjon, økonomi og ledelse. Det koster penger å være student, men det går an å søke om lån i Lånekassen. Han vil få økende gjeld, men avslutte med en bachelor i administrasjon, økonomi og ledelse. Eller kanskje en master? Men hva vet han om å drive en butikk når han er ferdig med studiene?
Yosef setter opp ei liste med argumenter for og imot jobb på den ene siden og studier på den andre:
Jobb:
- man kommer i arbeid fra første dag (+)
- med jobb får man lønn fra første dag (+)
- man får bli del av et praksisfellesskap (+)
- arbeid i butikk gir karrieremuligheter (+)
Studier:
- det tar flere år å ta en bachelor (–)
- for å få en bachelor i administrasjon, økonomi og ledelse må man låne penger (–)
- for å få en bachelor må man lese mye teori (–),
- for å få en bachelor må man sitte mange timer på lesesalen (–).
- for å få en bachelor må man ha gode karakterer (–)
- når man er ferdig med studiene, har man en utdannelse som gir mulighet til å jobbe med bedriftsøkonomi, ledelse og markedsføring (+)
Han ser på plussene og minusene. Det er egentlig ikke så vanskelig å velge. Yosef bestemmer seg for å søke på jobb i en butikk. Men hvor skal han søke? Hvor er det beste mulighetene? Gir de store butikken mulighet for lære mer mens man er i jobb? Han trenger hjelp og bestemmer seg for å ringe til en karriereveileder på NAV.
18.3 Gloser
en administrasjon (administrasjonen, administrasjoner, administrasjonene) s
å assistere (assisterer, assisterte, har assistert) v
en avdelingsleder (avdelingslederen, avdelingsledere, avdelingslederne) s
en bedriftsøkonomi (bedriftsøkonomien, bedriftsøkonomier, bedriftsøkonomiene) s
en butikksjef (butikksjefen, butikksjefer, butikksjefene) s
dersom sub
en forståelse (forståelsen, forståelser, forståelsene) s
ei gjeld (gjelda, gjelder, gjeldene) s
imot pre
en innsikt (innsikten, innsikter, innsiktene) s
intern (intern, interne) a
en karrieremulighet (karrieremuligheten, karrieremuligheter, karrieremulighetene) s
en karriereveileder (karriereveilederen, karriereveiledere, karriereveilederne) s
en ledelse (ledelsen, ledelser, ledelsene) s
en lederegenskap (lederegenskapen, lederegenskaper, lederegenskapene) s
en lesesal (lesesalen, lesesaler, lesesalene) s
et lån (lånet, lån, lånene) s
ei markedsføring (markedsføringa, markedsføringer, markedsføringene) s
en master (masteren, mastere, masterne) s
et minus (minuset, minus, minusene) s
et pluss (plusset, pluss, plussene) s
et praksisfelleskap (praksisfelleskapet, praksisfelleskap, praksisfelleskapene) s
et supermarked (supermarkedet, supermarked, supermarkedene) s
en teori (teorien, teorier, teoriene) s
å vokse (vokser, vokste, har vokst) v
å øke (øker, økte, har økt) v
Ordklasser
Ordklasser – s: substantiv, v: verb, a: adjektiv, av: adverb, pre: preposisjon, pro: pronomen, det: determinativ, kon: konjunksjon, sub: subjunksjon, int: interjeksjon (hei, god dag osv.), inf: infinitivsmerke