Bestemor: Jeg var i byen i går. Det var så mange utlendinger både i gatene og på kaféene! Før var det ikke slik. Da var det verken tiggere eller mørkhudete menn å se. Noen ganger føler jeg meg utrygg når jeg er i sentrum, og jeg drar aldri til byen når det er mørkt!

Lisa: Ja, men du kjente jo ikke alle i Trondheim da du var ung heller. Det bodde jo tusenvis av mennesker her da også. De fleste var jo fremmede.

Bestemor: Ja, men de var norske. Nå ser jeg så mange som ikke er norske. Slik var det ikke før.

Lisa: Men det bodde jo både svensker og dansker her.

Bestemor: Svensker og dansker! Det er jo ikke utlendinger. De snakker jo nesten samme språk som oss. De er jo naboene våre.

Lisa: Men du har jo møtt Ali, synes du han er skummel?

Bestemor: Nei, Ali er en kjekk og pålitelig kar. Det er så hyggelig når han er her. Han hjelper meg med ting, og noen ganger har han med kake til kaffen når han kommer. Det er så trivelig når kona hans er med. Begge to er så hyggelige. Og begge barna også. De smiler og ler og gir meg en klem. Jeg er litt bestemor for både Hoda og Sami, tror jeg.

Lisa: Så de utlendingene du kjenner, er hyggelige, mens det er de andre som gjør deg utrygg.

Bestemor: Ja, jeg liker ikke at unge menn står og ser på meg! Jeg vet jo ikke hvem de er!  Enten holder jeg godt på veska når jeg går forbi dem, eller så går jeg en annen vei.

Lisa: Kanskje du skulle si “hei” til dem? Det kan jo hende at de er like trivelige som Ali og familien hans.

Bestemor: Du har kanskje rett i det. Det er jo ikke alle nordmenn som er hyggelige heller.

Lisa:   Nei, akkurat, og slik er det med innvandrerne også. Jeg tror det er slik at hvis man blir kjent med folk fra andre land og kulturer, så ser man at de stort sett er sånn som oss. Det er jo forskjeller i religion, matskikker, klesdrakt og så videre, men ellers er de vanlige, hyggelige folk. Jeg er sikker på at hvis Ali tok med noen av de mørkhudete vennene sine på besøk, så ville du like dem også.

Bestemor: Det skal jeg svare på når jeg har møtt dem!