16.3 Hijab i Norge
Oppslag i bokmålsordboka - skript
16.3 Hijab i Norge
16.3 Hijab i Norge
Iman og Ingvild har avtalt å ta en kopp kaffe sammen. Når de møtes slik, er det alltid noe å snakke om. I dag har Iman tenkt å ta opp en sak hun har tenkt mye på.
Iman: Jeg la merke til en ting da jeg kom til Norge: Det var ingen norske kvinner som dekket til håret sitt.
Ingvild: Nei, det er sant. Når man ser ei jente eller ei dame med tildekket hår, så er det sannsynlig at hun tilhører en familie som har innvandret til Norge.
Iman: Jeg vil ikke gå med håret fritt. Det er bare når jeg er hjemme i leiligheten at jeg tar av meg sløret.
Ingvild: Før 1960 brukte faktisk mange norske kvinner "skaut", som vi kaller det. De brukte det enten for å beskytte håret i arbeid eller når det var dårlig vær. Man kunne bruke skaut når man pyntet seg til bytur. Noen fulgte også religiøse påbud. På 17. mai og andre høytidsdager kan du se noen kvinner i bunad både med og uten skaut.
Iman: Ligner skaut på hijab?
Ingvild: Ikke helt. Hijaben dekker mye mer av hodet slik at man verken ser håret, halsen eller nakken, bare ansiktet. Skautet er ikke så stort, og det blir ofte bare knyttet under haka.
Iman: Det hender at jeg får en del blikk når jeg er ute og går. Folk sier ingenting, men jeg kan se at de reagerer på at jeg har hijab. De liker det ikke.
Ingvild: Jeg tror at hijaben har vært i Norge i 20 år, så nordmenn er på en måte vant til den, men det er mange meninger om hijaben. Man hører spørsmål som: Bør man forby hijab ute i samfunnet? Kan man bruke hijab på jobb - og i hvilke jobber? Kan noen nekte eller påby andre å bruke hijab? Kan barn i norsk skole bruke hijab eller skal det være forbudt? Er hijab frigjørende eller undertrykkende?
Iman: Jeg har sett diskusjoner om dette på TV. Jeg synes at nordmenn er veldig opptatt av hijaben.
Ingvild: Noen aksepterer hijab og sier at siden det bor folk fra hele verden i Norge, må folk gå kledd slik de ønsker. Andre vil ikke ha nye skikker i Norge. Det finnes også andre plagg som chador, nikab og burka, men de er ikke vanlige i Norge.
Iman: Det er litt rart med nordmenn. De fleste ser bare hijaben, ikke meg.
Ingvild: Ja, det er kanskje sant. Nordmenn er vant til å vise fram mye av kroppen, særlig de unge. Om sommeren går vi rundt i lette klær. Til daglig går mange i trange bukser. Derfor er det noen som reagerer når innvandrere gjør det motsatte. Når unge jenter og kvinner går med hijab og lange, romslige klesplagg, lurer mange på om dette er noe kvinnene har valgt selv, eller om det er gammeldags tenkemåte og religion som har bestemt det. Mennene, særlig de unge, bruker jo ikke tradisjonelle klær. Mange går heller rundt i samme type klær som norske menn.
Iman: Jeg vet bare at det er jeg som har bestemt at jeg skal bruke hijab. Ingen andre har sagt noe, heller ikke pappa.
Ingvild: Men hva med lillesøstra di, hvordan skal hun gå kledd når hun blir eldre?
Iman: Det får hun bestemme selv.
Ingvild: Og hvis hun vil gå kledd som norske jenter, hva sier du da?
Iman: Jeg tror at hun vil kle seg slik som venninnene sine.
16.3 Gloser
å avtale (avtaler, avtalte, har avtalt) v
å beskytte (beskytter, beskyttet, har beskyttet) v
en burka (burkaen, burkaer, burkaene) s
en bytur (byturen, byturer, byturene) s
en chador (chadoren, chadorer, chadorene) s
daglig (daglig, daglige) a
å dekke (dekker, dekte, har dekt) v
forbudt (forbudt, forbudte) a
å forby (forbyr, forbøy, har forbudt) v
ei hake (haka, haker, hakene) s
å innvandre (innvandrer, innvandret, har innvandret) v
å kle seg (kler seg, kledde seg, har kledd seg) v
et klesplagg (klesplagget, klesplagg, klesplaggene) s
å knytte (knytter, knyttet, har knyttet) v
en kropp (kroppen, kropper, kroppene) s
ei lillesøster (lillesøstera, lillesøstre, lillesøstrene) s
motsatt (motsatt, motsatte) a
en nikab (nikaben, nikaber, nikabene) s
et plagg (plagget, plagg, plaggene) s
et påbud (påbudet, påbud, påbudene) s
å påby (påbyr, påbøy, har påbudt) v
å reagere (reagerer, reagerte, har reagert) v
romslig (romslig, romslige) a
sannsynlig (sannsynlig, sannsynlige) a
et skaut (skautet, skaut, skautene) s
en skikk (skikken, skikker, skikkene) s
et slør (sløret, slører, slørene) s
å ta opp (tar opp, tok opp, har tatt opp) v
en tenkemåte (tenkemåten, tenkemåter, tenkemåtene) s
tildekket (tildekket, tildekkede) a
å tilhøre (tilhører, tilhørte, har tilhørt) v
trang (trang, trange) a
en type (typen, typer, typene) s
vant (vant, vante) a
å vise fram (viser fram, viste fram, har vist fram) v
å legge merke til (legger merke til, la merke til, har lagt merke til) v
Ordklasser
Ordklasser – s: substantiv, v: verb, a: adjektiv, av: adverb, pre: preposisjon, pro: pronomen, det: determinativ, kon: konjunksjon, sub: subjunksjon, int: interjeksjon (hei, god dag osv.), inf: infinitivsmerke