16 Grammatikk

16 Grammatikk

Setninger med ordet "det"

Ordet det kan ha flere betydninger:

1. Det kan være et vanlig pronomen for et substantiv i intetkjønn, både som subjekt og i andre posisjoner i setninga:

Pronomen, intetkjønn: Hvor er huset? Det er på Byåsen.
Pronomen, hankjønn: Hvor er bilen? Den er på Byåsen.
Pronomen, intetkjønn: Mottaket ble åpnet i fjor.
Det ligger i Bergen.

 

2. Husk også at det kan være bestemt artikkel i intetkjønn sammen med adjektiv:

Hankjønn: den store bilen
Intetkjønn: det store huset

 

3. Husk også intetkjønn av demonstrative pronomen. I disse setningene er det uttalt med sterkt trykk.

Jeg synes at det huset er veldig fint.
Jeg vil ikke diskutere det spørsmålet med deg.
 

 

4. Det som subjekt

Vi bruker også det som subjekt når vi ikke har noe annet ord som kan være subjekt. I slike setninger betyr det ingenting, men siden norske setninger må ha et subjekt, må det være med. Dette gjelder spesielt, men ikke bare, verb som sier noe om været:

Subjektet først: Det snør.
Tid/sted først: Nå snør det.

 

Subjektet først: Det banker på døra.
Tid/sted først: Nå banker det på døra.

 

 

Presentering

a. Når vi introduserer ny informasjon i ubestemt form, bruker vi ofte det som subjekt. På denne måten kommer den nye informasjon lenger bak i setninga:

Det bor mange utlendinger i Trondheim.
Det kom en overraskende nyhet.

 

b. Vi bruker det som subjekt sammen med verb som viser plass eller posisjon (sitte, ligge, stå, henge)

Det sitter noen i stua og venter på deg.
Det ligger vafler og lefser på et fat.
Det står kopper og tefat på bordet.
Det henger det bilder av familien på veggene.

 

c. Vi bruker ofte det som subjekt sammen med infinitiv med å (når infinitivsuttrykket står i predikativ):

Det er vanskelig å forstå dem.

 

d. Vi bruker ofte det som subjekt sammen med at-setninger:

Det er viktig at hytta er koselig.
Det var første gang at hun gikk på ski.

 

e. Sammen med verbet er (å være) er det obligatorisk å bruke det som subjekt når vi presenterer noe nytt. Sammen med andre verb kan det være valgfritt:

Obligatorisk: Jeg liker Trondheim. Det er en fin by.
Valgfritt: Det jobber mange kinesere der. = Mange kinesere jobber der.

 

I setninga: "Mange somaliere bor der." kommer den viktige (nye) informasjonen først.  

I setninga: "Det bor mange somaliere der" kommer den viktige (nye) informasjonen sist.

I norske setninger står oftest den nye informasjonen sist, så det er vanligere å finne setninger som starter med det.

Husk også at når vi flytter fram ledd til starten av setninga, må det bytte plass og flytte slik at ordet står etter verbet.

Det jobber mange somaliere der.   →  Der jobber det mange somaliere.

 

Noen viktige uttrykk:

Begge

Begge kan stå sammen med substantiv, vanligvis i bestemt form. Det er alltid to av det som står etter begge:

Begge vennene mine skal reise til Oslo i helga.  (= Amena og Adnan skal reise til Oslo i helga.)

 

Hvis det er mer enn to, bruker vi alle:

Alle vennene skal reise til Oslo i helga.  (= Amena, Adnan og 15 andre venner skal reise til Oslo i helga.)

 

Begge kan stå alene uten et substantiv:

Hvem skal reise til Oslo i helga? Begge skal reise.  (= Amena og Adnan skal reise.)

 

Begge to refererer til to bestemte/konkrete ting eller personer:

Hvem skal reise til Oslo i helga?  Begge to. (= Amena og Adnan skal reise.)

 

Begge deler referer til noe mer generelt. Vi snakker om typen, ikke en konkret ting:

Vil du ha melk eller sukker i kaffen? Begge deler, takk.

 

Både - og

Vi kan bruke uttrykket både … og ... hvis det er to eller flere ting. Hvis du bruker både, må du også bruke og:

Vi trenger både brød og melk til frokosten.
Vi trenger både brød, smør og melk til frokosten.

 

Verken - eller

Verken … eller … er den negative formen av uttrykket både ... og ....

Vi trenger ikke jus til frokosten.  
Vi trenger verken Coca Cola eller jus til frokosten. (= ikke Coca Cola, ikke jus)
Vi trenger verken Coca Cola, jus eller yogurt til frokosten. (= ikke Coca Cola, ikke jus, ikke yogurt)
Vi trenger verken Coca Cola, jus, syltetøy eller yogurt til frokosten. (= ikke Coca Cola, ikke jus, ikke syltetøy, ikke yogurt)

 

Enten - eller

Hvis man kan velge mellom to eller flere alternativer, bruker vi enten … eller …:

Du kan få enten is eller sjokolade, men ikke begge deler.
Du kan få enten is, brus eller sjokolade, men ikke alt.

 

 

Jo

Når vi snakker, bruker vi ofte noen spesielle smård for å vise hva vi mener. Et av disse ordene er jo. Vi setter ordet rett bak verbet. Vi bruker jo når vi vi snakker om noe som vi mener er sant, og vi venter at den vi snakker med skal være enig.

Lisa: Det bodde tusenvis av mennesker her da også. (Lisa sier at det var slik.)
Lisa: Det bodde jo tusenvis av mennesker her da også. (Lisa understreker at det var slik. Hun regner med at bestemor også vet det og at bestemor er enig.)

 

Vi kan også bruke jo for å vise at det vi sier er i motsetning til det andre sier.

Bestemor: Svensker og dansker! Det er jo ikke utlendinger. De snakker jo nesten samme språk som oss. De er jo naboene våre. (Bestemor understreker at svensker og dansker ikke er utlendinger. De snakker språk som er lett å forstå for nordmenn, og vi har god kontakt med dem.