Oppslag i bokmålsordboka - skript

3.1 Grammatikk

3.1 Grammatikk

Grammatikk du skal kjenne til / repetisjon

PRONOMEN

Personlige pronomen

    Personlige pronomen: subjektsform Personlige pronomen: objektsform Refleksive pronomen
Entall 1. jeg meg meg
2. du deg deg
3. han, hun, den/det ham/han, henne, den/det seg
Flertall 1. vi oss oss
2. dere dere dere
3. de dem seg

 

Et pronomen refererer til et substantiv. Vi bruker subjektsformen når pronomenet er subjekt i setninga. Vi bruker objektsformen når pronomenet er objekt eller kommer etter en preposisjon.

Subjekt – objekt: JegSUBJ skal besøke henneOBJ i morgen.
Subjekt – etter preposisjon: Ling ser på Ding. HunSUBJ snakker med hamOBJ.

 

Refleksive pronomen bruker vi sammen med refleksive verb[1]. Dette pronomenet peker tilbake på subjektet i setninga. Det viser til at subjektet og objektet er samme person.

1. person entall: Jeg legger meg klokka 23.30.
3. person entall: Yang kler på seg.
Imperativ, alltid 2. person: Sett deg her! / Sett dere her!

 

Eiendomspronomen

Eier Substantiv, hankjønn Substantiv, hunkjønn Substantiv, intetkjønn Substantiv, flertall
jeg faren min
min far
mora mi
mi mor
huset mitt
mitt hus
bøkene mine
mine bøker
du faren din
din far
mora di
di mor
huset ditt
ditt hus
bøkene dine
dine bøker
han faren hans
hans far
mora hans
hans mor
huset hans
hans hus
bøkene hans
hans bøker
Når han er subjekt i samme setning faren sin
sin far
mora si
si mor
huset sitt
sitt hus
bøkene sine
sine bøker
hun faren hennes
hennes far
mora hennes
hennes mor
huset hennes
hennes hus
bøkene hennes
hennes bøker
Når hun er subjekt i samme setning faren sin
sin far
mora si
si mor
huset sitt
sitt hus
bøkene sine
sine bøker
vi faren vår
vår far
mora vår
vår mor
huset vårt
vårt hus
bøkene våre
våre bøker
dere faren deres
deres far
mora deres
deres mor
huset deres
deres hus
bøkene deres
deres bøker
de faren deres
deres far
mora deres
deres mor
huset deres
deres hus
bøkene deres
deres bøker
Når de er subjekt i samme setning faren sin
sin far
mora si
si mor
huset sitt
sitt hus
bøkene sine
sine bøker

 

Legg merke til at min, din, sin og vår korresponderer med kjønn og tall på substantivet som det står til (se tabellen over), for eksempel faren min – mora mi – huset mitt – bøkene mine.

Vi bruker samme form av eiendomspronomenet i predikativ stilling (etter være/bli):

Jeg vasker bilen min. Bilen er min.
Jeg holder veska mi. Veska er mi.
Jeg bor i huset mitt. Huset er mitt.
Jeg liker kattene mine. Kattene er mine.

 

Eiendomspronomenet kan stå før eller etter substantivet. Hvis vi starter med eiendomspronomenet, må substantivet ha ubestemt form.[2]

min bil
mi veske
mitt hus
mine katter

 

I disse eksemplene legger vi gjerne mer vekt/trykk på eiendomspronomenet.

Det er min kopp! Ikke ta den!

 

Ofte er det mer formelt å sette eiendomspronomenet først:

Min mening om dette er …

 

Hvis vi har eiendomspronomenet til slutt, må substantivet ha bestemt form:

bilen min
veska mi
huset mitt
kattene mine

 

Dette er den vanligste formen i muntlig norsk.

Sin/si/sitt/sine

Refleksive eiendomspronomen (sin/si/sitt/sine) bruker vi når subjektet i setninga «eier» objektet eller en del av preposisjonsfrasen i samme setning. Hvis subjektet er i tredje person (han/hun/den/det/de) og eier objektet eller en del av preposisjonsfrasen, bruker vi de refleksive eiendomspronomenene sin/si/sitt/sine. Subjektet må være i tredje person (han/hun/den/det/de), og det er viktig at det er subjektet i den samme setninga (for eksempel leddsetning[3]).

Helsetning

Katrine spiser sjokoladen sin. (Katrines sjokolade. Subjektet eier objektet.)
Katrine spiser sjokoladen hennes. (Borghilds sjokolade. Subjektet eier IKKE objektet.)
Katrine snakker med kollegaen sin. (Katrines kollega. Subjektet eier del av preposisjonsfrase.)
Katrine snakker med kollegaen hennes .(Borghilds kollega. Subjektet eier IKKE del av preposisjonsfrase.)

 

Leddsetning

Katrine sier at Borghild har spist sjokoladen sin. (= Borghilds sjokolade.)
Katrine er sint fordi Borghild har spist sjokoladen hennes. (= Katrines sjokolade, subjektet i leddsetninga (Borghild) eier IKKE objektet.)

 

Oppsummering: For å finne ut om du skal bruke sin (si/sitt/sine) eller hans/hennes/deres, kan du spørre:

1. Hva er subjektet i den samme setninga? Husk leddsetninger!
2. «Eier» dette subjektet objektet?

Husk også at sin ikke kan være en del av subjektet:

Katrine, mannen hennes og barna hennes drar til hytta si. (= hytta til Katrine, mannen og barna)
IKKE: Katrine, mannen sin og barna sine drar til hytta.
IKKE: I helga drar Katrine, mannen sin og barna sine til hytta.

 

Demonstrative pronomen

  Substantiv i hankjønn/hunkjønn Substantiv i intetkjønn Substantiv i flertall
I nærheten denne dette disse
Lenger unna den det de

 

Vi bruker demonstrative pronomen for å fremheve et substantiv. Substantivet må stå i bestemt form. Pronomenet tar form etter substantivets kjønn, og dessuten kommer det an på om substantivet er nær nok til at du kan ta på det, eller lenger unna.

Nær nok til at du kan ta i den: Jeg liker denne jakka.
Lenger unna: Den jakka der borte er også fin!

 

[1] Seinere i dette kapittelet finner du ei liste med refleksive uttrykk. I denne lista finner du både verb som alltid må ha refleksiv form, og verb som vi ofte bruker med refleksivt objekt.
[2] I Kapittel 2 finner du mer om substantivformer.
[3] Du finner mer om leddsetninger i Kapittel 5.