Oppslag i bokmålsordboka - skript

7X Oversikt over det norske universitets- og høyskolesystemet

7X Oversikt over det norske universitets- og høyskolesystemet

For å kunne begynne å studere ved en høyskole eller et universitet i Norge, må en ha fullført videregående skole og ha godkjent generell studiekompetanse. Det er i hovedsak de studieforberedende utdanningsprogrammene som tilbyr dette. Vanligvis er man 18 år når man avslutter videregående opplæring. Da kan en velge sin videre utdanningsvei, og ca. 30 prosent av norske ungdommer velger å studere. Denne overgangen fra videregående utdanning til høyere utdanning gir ungdommene en ny tittel – student. Før dette omtales de primært som elever.

I Norge er det åtte universiteter og mer enn 30 ulike høyskoler å velge blant. Høyskolene og universitetene tilbyr samme faglige nivå, og forskjellen mellom dem er i dag ikke så stor som den var for noen tiår siden. Den største forskjellen i dag er faktisk størrelsen, både når det gjelder antall studenter, antall ansatte og fagtilbud. Både universiteter og høyskoler tilbyr studier på bachelor- og masternivå innen en rekke fagområder og har dermed i stor grad samme gradsstruktur som ellers i Europa, og delvis også internasjonalt. I tillegg bruker alle høyskoler og universiteter i Norge det internasjonale karaktersystemet med bokstaver fra A til F.

Et universitet består av forskjellige fakulteter. Hvert fakultet blir ledet av en dekan. Fakultetene tilbyr utdanning og driver med forskning innen definerte fagområder, og eksempler på fakulteter er «Det humanistiske fakultet», «Det medisinske fakultet», «Fakultet for naturvitenskap og teknologi». Universitetene tilbyr også profesjonsstudier som varer i fem eller seks år, og som leder fram til beskyttede titler. Dette skiller dem fra høyskolene som tradisjonelt ikke har hatt dette tilbudet. Eksempler på klassiske profesjonsstudier er medisin og teologi.

Høyskolene tilbyr vanligvis utdanninger fra to til fem års varighet avhengig av fagområde, og disse utdanningene er ofte mer yrkesrettede enn utdanning fra universitetene. Eksempler er yrker som lærer, sykepleier, veterinær, økonom etc.

Antallet studenter som tar høyere utdanning i Norge øker stadig, og det er flest kvinner som velger å studere. I 2015 var det 169 282 jenter som valgte å ta høyere utdanning, mens det var 113 883 gutter som gjorde det samme. De mest populære fagfeltene dette året var innenfor helse-, sosial- og idrettsfag (ca. 53 500 studenter) samt økonomiske og administrative fag (ca. 50 000 studenter).

Kilder: ssb.no, utdanning.no

7X Gloser

   administrativ (a) = administrative, executive som har med administrasjon å gjøre
et antall (n) = a number en mengde, hvor mange
   avhengig (a) = dependent, addicted som må ha, ufri, bundet, her: avhengig av; å trenge
 å avslutte (v) = to conclude, to finish, to end, to complete å gjøre helt ferdig
   beskyttet (i) = protected her: som man må ha en spesiell godkjennelse for å bruke
   definert (i) = defined her: spesielle, som har en klar grense
en dekan (n) = dean, head of faculty en leder for et fakultet på universitetet
   en = you, one, they, people man
   etc = etc et cetera, og så videre, og annet
et fagtilbud (n) = offered subjects et utvalg av fag som man kan studere
et fakultet (n) = a faculty ei avdeling på universitetet; humanistiske fakultet, medisinske fakultet
 å fullføre (v) = to finish, to completeå gjøre ferdig
   godkjent (a) = approved, valid som noen godkjenner, som noen sier at er godt nok
en grad (n) = a grade her: et akademisk utviklingstrinn; en bachelorgrad, en mastergrad og en doktorgrad
en gradsstruktur (n) = a degree structure fordelingen av grader ved universiteter
en hovedsak (n) = main thing, chief concern den viktigste saken, det viktigste temaet
   humanistisk (a) = humanistic, humanist som gjelder humanisme; fag som historie, litteratur og språk
et høyskolesystem (n) = college system et system for høyere utdanning
et karaktersystem (n) = grading systemet system for karakterer, vurdering av læring
   klassisk (a) = here: classical her: tradisjonell
en kvinne (n) = a woman ei dame
 å lede (frem til) (v) = here: to lead to her: å føre til, å slutte med
et masternivå (n) = a master's level høyere utdanningsnivå
en naturvitenskap (n) = (natural) science vitenskapen om naturen; fysikk, kjemi og matematikk
et nivå (n) = a level en grad, et trinn
 å omtale (v) = to mention, to refer to å snakke eller skrive om
   primær (a) = primary som kommer i første rekke
et profesjonsstudium (n) = vocational studies studie som fører frem til et yrke; lege, psykolog, prest etc…
 å skille (v) = here: to separate, also: to divorce hva som er forskjellig mellom to ting, også: å skille seg; å avslutte et ekteskap
et sosialfag (n) = social studies fag: sosialt arbeid, barnevern, familievern
   stadig (d) = constant, continuous, still regelmessig, uavbrutt, alltid
en studiekompetanse (n) = university and college admission kompetanse til å studere ved universitet eller høyskole
en teologi (n) = theology fag; læren om Bibelen eller andre religiøse skrifter
et tilbud (n) = an offer, a proposition det man tilbyr, det man kan gjøre/kjøpe/få
et tiår (n) = decadeet tidsrom på ti år, desennium; 1990-årene etc…
en utdanningsvei (n) = an education path en retning for utdannelse
 å vare (v) = to last, to be, to continue å foregå over et tidsrom, å være uforandret gjennom et tidsrom
en varighet (n) = a lastingness, duration hvor lenge noe varer
en veterinær (n) = a vet, a veterinary surgeon en lege for dyr
   vid (a) = here: further, also: wide her: videre, som man fortsetter med
   yrkesrettet (a) = vocational, vocationally oriented som har et yrke som mål

Ordklasser


a = adjektiv, d = adverb, i = perfektum partisipp, n = noun, p = preposisjon v = verb