H
H
| Vokabular | Lydskrift | Forklaring | T | K | |
|---|---|---|---|---|---|
| å | ha en følelse av noe (har, hadde, har hatt) | /o hɑ en ²føːlelse ɑv noe/ | å ha en anelse; å tro noe (her) | 07A | v |
| å | ha nytte av (har, hadde, har hatt) | /hɑ ²nyte av/ | å ha bruk for | 05C | v |
| å | ha rett til (har, hadde, har hatt) | /hɑ ¹ret til/ | å ha krav på | 05D | v |
| å | ha vondt (har, hadde, har hatt) | /o hɑ ¹vunt/ | å ha smerter | 01B | v |
| ei | hake | /æi ²hɑːke/ | den nederste delen av ansiktet; den delen av ansiktet som er under munnen | 12C | s |
| ei | hakestøtte | /æi ²hɑːkeˌstøte/ | krage eller bånd som brukes til å holde munnen til en død person lukket | 12C | s |
| en | halvpart | /en ²hɑlˌpɑʈ/, /en ²hɑlvˌpɑʈ/ | den ene av to deler. Her: 50 % | 03D | s |
| en | hamburger | /en ¹hɑmbʉrger/ | matrett som består av kjøtt og brød | 01B | s |
| å | handle om (-et ) | /o ²hɑndle om/ | å ha som tema; å dreie seg om | 01D | v |
| ei | handling | /æi ²hɑndliŋ/ | det å gjøre noe | 10C | s |
| en | hanske | /en ²hɑnske/ | plagg av plast til hendene med særskilt rom for hver finger, som brukes for å overholde krav til hygiene og hindre smittespredning (her) | 09B | s |
| hard | /hɑ:r/ | kraftig (her) | 02C | a | |
| å | helbrede (-et) | /o hel¹breːde/ | å kurere; å gjøre frisk | 10C | v |
| heller | /¹heler/ | komparativ av gjerne | 04A | d | |
| hellig | /²heli/ | guddommelig | 12D | a | |
| en | helmelk (vanligvis bare entall) | /en ²heːlˌmelk/, /en ¹heːlˌmelk/ | melk med 3,5 % fett | 01B | s |
| ei | helse (vanligvis bare entall) | /æi ²helse/ | fysisk og psykisk tilstand | 01D | s |
| Helse- og omsorgsdepartementet (egennavn) | /²helse o ²omˌsorgsdepaʈeˌmɑŋe/ | departement som har ansvar for helsevesenet i Norge | 11D | s | |
| en | helse- og omsorgsetat | /en ²helse o ²omsorgseˌtɑ:t/ | del av kommuneforvaltningen som har ansvar for helse og omsorg | 02A | s |
| et | helsearbeid | /et ²helseˌarbæi/, /et ²helseˌarbæid/ | arbeid som gjøres for befolkningens helse | 04D | s |
| et | helsearbeiderfag | /et ²helsearˌbæiderˌfɑ:g/ | yrkesutdannig for elever som skal bli helsefagarbeidere | Epi | s |
| Helsedirektoratet (egennavn) | /²helsedirektuˌrɑ:te/ | statlig organ som arbeider med folkehelse | Epi | s | |
| et | helsefag | /et ²helseˌfɑ:g/ | fellesbetegnelse for utdanninger/yrker som har med helse å gjøre | 08D | s |
| en | helsefagarbeider | /en ²helseˌfɑ:garˌbæider/ | person med videregående utdanning som jobber i helsesektoren; tidligere hjelpepleier | 08D | s |
| en | helsefagarbeiderelev | /en ²helseˌfɑ:garˌbæidereˌle:v/ | elev i videregående skole som skal bli helsefagarbeider | 09B | s |
| et | helseforetak (HF) | /et ²helseˌfo:reˌtɑ:k ²ho:ˌef/ | organiseringsform i helsesektoren | 04D | s |
| en | helseforskjell | /en ²helsefoˌʃel/ | ulikhet når det gjelder helse | 06D | s |
| helsefremmende | /²helseˌfremene/, /²helseˌfremende/ | som er positivt for helsa | 06D | a | |
| en | helsehjelp (vanligvis bare entall) | /en ²helseˌjelp/ | helserelatert assistanse | 03D | s |
| et | helsekort for gravide | /²helseˌkoʈ for grɑ¹vi:de/ | skjema som benyttes i forbindelse med svangerskap | 05B | s |
| en | helsenorsk (vanligvis bare entall) | /et ²helseˌnoʃk/ | norsk språk med fokus på ord som har med helse å gjøre | Epi | s |
| et | helsenorskkurs | /et ²helseˌnoʃˌkʉ:ʃ/ | norskkurs med fokus på språk som er helserelatert | 08A | s |
| en | helseopplysning | /en ²helseopˌly:sniŋ/ | informasjon om helse | 06D | s |
| et | helsepersonell (vanligvis bare entall) | /et ²helsepæʃuˌnel/ | mennesker som jobber i helsevesenet/helsesektoren | 01D | s |
| en | helseplage | /en ²helseˌplɑ:ge/ | problem med helsa | 03D | s |
| en | helsesektor | /en ²helseˌsektur/ | den delen av samfunnet som omfatter alt som har med helse å gjøre | 09D | s |
| helseskadelig | /²helseˌskɑ:deli/ | noe som er negativt for helsa | 07B | a | |
| en | helsestasjon | /en ²helsestɑˌʃu:n/ | kontor der barn og unge får helsetjenester i kommunene | 03A | s |
| ei | helsesøster (helsesøstera, helsesøstre, helsesøstrene) | /æi ²helseˌsøster/ | yrkestittel; videreutdanning for sykepleiere. Tittelen helsesøster skal endres til helsesykepleier. | 03A | s |
| et | helsetilbud | /et ²helsetilˌbʉ:d/ | helsetjeneste som man har tilbud om | 03D | s |
| en | helsetilstand | /en ²helsetilˌstɑn/ | status for en persons helse; allmenntilstand | 02D | s |
| en | helsetjeneste | /en ²helseˌtje:neste/ | helsehjelp | 04D | s |
| en | helseundersøkelse | /en ²helseʉneˌʃø:kelse/ | kontroll av helsetilstanden | 06D | s |
| helst | /¹helst/ | fortrinnsvis | 01B | d | |
| helt i ro | /¹heːlt i ¹ru:/ | uten bevegelse | 03B | ||
| en | hemning | /en ²hemniŋ/ | tilbaketrengning av naturlige impulser | 10C | s |
| å | hende (-te) | /o ²hene/ | å skje | 12B | v |
| en | hendelse | /en ²henelse/ | det som skjer | 10B | s |
| å | henge sammen (henger, hang, har hengt) | /o ²heŋe ¹sɑmen/, /o ²heŋe ˌsɑmen/ | å ha sammenheng med; å være relatert | 01D | v |
| en | hensikt | /en ²henˌsikt/ | formål; tanke | 11D | s |
| å | henvende seg (til) (-te) | /o ²henˌvene/ | å ta kontakt med | 06D | v |
| å | henvise (-te) | /o ¹henˌvi:se/ | når en allmennlege/fastlege sørger for at pasienten får time hos en spesialist | 04B | v |
| en | henvisning | /en ²henˌvi:sniŋ/ | det å henvise; når en allmennlege/fastlege sørger for at pasienten får komme til en spesialist (en annen lege eller for eksempel fysioterapeut eller radiograf) | 07B | s |
| heterofil | /heteru¹fi:l/ | heteroseksuell; tiltrukket av personer av motsatt kjønn | 05C | a | |
| HF | /²ho:ˌef/ | forkortelse for helseforetak (her), se helseforetak | 04D | s | |
| å | hindre (-et) | /o ²hindre/ | å stoppe noe fra å skje | 09B | v |
| en | hindu | /en ¹hindʉ/ | person som har hinduisme som sin religion | 12D | s |
| en | hinduisme | /en hindʉ¹isme/ | polyteistisk religion i India | 12D | s |
| et | hjelpebehov | /et ²jelpebeˌhu:v/ | når det er nødvendig med hjelp, å trenge hjelp | 04C | s |
| et | hjelpemiddel | /et ²jelpeˌmidel/ | utstyr som hjelper brukeren å utføre et bestemt formål | 04C | s |
| en | hjelpepleier | /en ²jelpeˌplæier/ | helsefagarbeider; person med helsefaglig videregående utdanning som jobber i helsesektoren | 08D | s |
| et | hjemland | /et ²jemˌlɑn/ | landet som man er født i | Epi | s |
| et | hjemmebesøk | /et ²jemebeˌsø:k/ | når helsepersonell, spesielt jordmor og/eller helsesøster, kommer hjem til foreldre med baby / små barn (her) | 06C | s |
| en | hjemmefødsel | /en ²jemeˌføtsel/ | det å føde hjemme og ikke på sykehus | 06C | s |
| en | hjemmesykepleie (vanligvis bare entall) | /en ²jemeˌsy:keˌplæie/ | sykepleietjeneste hvor helsepersonell kommer hjem til brukeren/pasienten | 04D | s |
| en | hjemmetjeneste | /²jemeˌtje:neste/, /²jemeˌçe:neste/ | hjemmesykepleie og/eller hjemmehjelp i egen bolig | 10A | s |
| en | hjerne | /en ²jæ:ɳe/ | cerebrum; enkefalon; den delen av nervesystemet som er i hodet | 10C | s |
| en | hjerneblødning | /en ²jæ:ɳeˌblø:dniŋ/ | blødning i hjernen | 11A | s |
| en | hjerneskade | /en ²jæ:ɳeˌskɑ:de/ | skade i hjernen | 10C | s |
| et | hjerneslag | /et ²jæ:ɳeˌslɑ:g/ | apoplexia cerebri, apopleksi; sykdom i hjernen som skyldes at hjernen har fått for lite oksygen | 04C | s |
| en | hjernesykdom | /en ²jæ:ɳeˌsy:kdom/ | sykdom i hjernen | 10C | s |
| et | hjerteinfarkt | /et ²jæʈeinˌfɑrkt/ | infarctus cordis; hendelse i hjertet; sykdom som skyldes tilstopping av en av pulsårene ved hjertet | 01B | s |
| en | hjerteinfarktpasient | /en ²jæʈeinˌfɑrktpɑsiˌent/ | person som er under behandling på grunn av et hjerteinfarkt | 01B | s |
| en | hjerte-kar-sykdom | /en ²jæʈe ¹kɑ:ˌʃy:kdom/ | sykdom som oppstår i hjerte og blodkar | 11C | s |
| en | hjertelyd | /en ²jæʈeˌly:d/ | akustiske fenomener i forbindelse med hjertets virksomhet | 05D | s |
| en | hjertemuskel | /en ²jæʈeˌmʉskel/ | muskelen i hjertet | 01C | s |
| en | hjerterytme | /en ²jæʈeˌrytme/ | frekvens av hjerteslag | 01B | s |
| en | hobby | /en ¹hoby/ | fritidsinteresse | 11D | s |
| en | hodeomkrets | /en ²hu:deumˌkrets/ | lengden av linja som går rundt hodet; hvor mange cm man kan måle rundt hodet | 06D | s |
| ei | hodepine | /æi ²hu:deˌpi:ne/ | vondt i hodet | 11C | s |
| ei | hodepute | /æi ²hu:deˌpʉ:te/ | pute til å legge hodet på | 03B | s |
| ei | hofte | /æi ²hofte/ | området rundt hvert hofteledd | 03B | s |
| et | hoftebrudd | /et ²hofteˌbrʉd/ | brudd i hofta | 03C | s |
| et | hofteledd | /et ²hofteˌled/ | kuleformet og bøyelig forbindelse mellom hoftebein og lårbein | 03C | s |
| et | hofteleddshode | /et ²hofteˌledsˌhu:de/ | caput femoris | 03C | s |
| en | hofteleddsprotese | /en ²hofteˌledspruˌte:se | kunstig hofteledd | 03C | s |
| homofil | /humu¹fi:l/ | homoseksuell; tiltrukket av personer av samme kjønn | 05C | a | |
| et | hormon | /et hur¹mu:n/ | stoffer i kroppen som blant annet regulerer kroppens vekst og utvikling | 06B | s |
| en | hovedoppgave | /en ²hu:vedopˌgɑ:ve/ | den primære/viktigste oppgaven | 04D | s |
| et | hovedsymptom | /et ²hu:vedsympˌtu:m/ | viktigste, mest dominerende symptom; symptom som karakteriserer en sykdom | 10C | s |
| en | hovedårsak | /en ²hu:vedoˌʃɑ:k/ | den viktigste årsaken | 07C | s |
| hoven | /²ho:ven/ | oppsvulmet | 07A | a | |
| HPV | /¹ho:pe ¹ve:/ | forkortelse for humant papillomavirus, se humant papillomavirus | 07C | ||
| en | hudirritasjon | /en ²hʉ:diritɑtaˌʃu:n/ | irritasjon i huden (kløe, utslett og lignende); bivirkning av cellegift (her) | 07D | s |
| en | hudkontakt | /en ²hʉ:dkunˌtɑkt/ | når huden til en person er inntil huden til en annen person | 06A | s |
| en | hudkreft (vanligvis bare entall) | /en ²hʉ:dˌkreft/ | kreft i huden | 07C | s |
| en | hudkrem | /en ²hʉ:dˌkre:m/ | produkt som skal tilføre fuktighet til huden | 09D | s |
| en | hukommelse | /en hʉ¹komelse/ | evne til å huske noe | 06B | s |
| et | hukommelsesproblem | /et hʉ¹komelsespruˌble:m/ | vanskeligheter med å huske ting | 10C | s |
| humanistisk | /hʉmɑ¹nistisk/ | som gjelder humanisme | 05C | a | |
| et | humant papillomavirus (HPV) | /hʉ¹mɑ:nt pɑpi¹lu:mɑˌvi:rʉs/ | virus som kan forårsake livmorhalskreft | 07C | s |
| et | humør (vanligvis bare entall) | /et hʉ¹mø:r/ | sinnsstemning | 11A | s |
| hurra | /hʉ¹rɑ:/ | jubelrop | 05A | ||
| hva slags | /¹vɑ: slɑks/ | hvilken type | 01B | ||
| hver tredje | /vær ²tre:dje/, /væ ²ʈre:dje/ | syklus der man deler inn i tre og fokuserer på nummer tre hver gang den kommer | 01A | ||
| en | hverdag | /en ²væ:ɖɑ:g/, /en ²væɖɑ:g/ | ukedag; mandag-fredag | 01D | s |
| å | hvile (-te) | /o ²vi:le/ | å slappe av | 02B | v |
| et | hvitt kjøtt | /¹vit ¹çøt/ | kjøtt fra fugl, for eksempel kylling | 01B | s |
| en | hvitvin | /en ¹vi:tˌvi:n/ | gyllen eller gulgrønn vin | 05A | s |
| en | hygiene (vanligvis bare entall) | /en hygi²e:ne/ | renslighet | 08C | s |
| hyppig | /²hypi/ | frekvent | 07C | a | |
| en | hørsel | /en ¹høʃel/, /en ¹høʃl/ | sans som gjør at vi hører | 03D | s |
| en | høyde | /en ²høyde/ | utstrekning oppover; hvor høy en person er | 05D | s |
| en | høyskole | /en ²høyˌsku:le/ | institusjon som driver med forskning og undervisning og som krever eksamen fra videregående skole for opptak | 08D | s |
| ei | høytlesing | /æi ²høytˌle:sniŋ/ | det å lese høyt | 12D | s |
| et | håndarbeid | /et ²honˌɑrbæi/ | aktiviteter som å strikke, sy og brodere (her) | 08D | s |
| en | hånddesinfeksjon | /en ²hondesinfekˌʃu:n/ | middel for å desinfisere hendene | 09D | s |
| ei | håndflate | /æi ²honˌflɑ:te/ | undersida av hånda | 09D | s |
| å | håndhilse (-te) | /o ²honˌhilse/ | å hilse ved å ta hverandre i hånda | 01B | v |
| en | håndhygiene (vanligvis bare entall) | /en ²honhygiˌene/ | det å holde hendene rene og fri for smitte | 09D | s |
| et | håndledd | /et ²honˌled/ | bøyelig forbindelse mellom hånd og underarm | 01C | s |
| et | håndtrykk | /et ²honˌtryk/ | det å ta noen i hendene for å hilse på dem | 09C | s |
| en | håndvask | /en ²honˌvɑsk/ | rengjøring av hendene med vann og såpe | 09D | s |
| et | hårtap | /et ²hoːˌʈɑ:p/ | det å miste håret | 07D | s |
T = tekst hvor ordet brukes for første gang.
K = ordklasse: s = substantiv, v = verb, a = adjektiv, d = adverb, p = preposisjon