L
L
Vokabular | Lydskrift | Forklaring | T | K | |
---|---|---|---|---|---|
en | laboratorievirksomhet | /en lɑburɑ¹tuːrievirksomˌhe:t/ | arbeidet som skjer på et laboratorium | 04D | s |
lam | /et ¹lɑm/ | uten bevegelsesevne og følelse; paralysert | 11A | a | |
en | lammelse | /en ¹lɑmelse/ | manglende eller nedsatt bevegelsesevne; paralyse eller parese | 11C | s |
langs | /¹lɑŋs/ | nær ved og parallelt med | 11A | d | |
langsiktig | /²lɑŋsikti/ | med lang tidshorisont | 06D | a | |
langsom | /²lɑŋsom/ | sein; treg; ikke rask | 03D | a | |
langt | /¹lɑŋt/ | fjernt | 02A | d | |
en | lapp | /en ¹lɑp/ | lite papir (her) | 12C | s |
en | latin (vanligvis bare entall) | /en lɑ¹tiːn/ | språket i Romerriket; språket som ble brukt i vitenskapen og i den katolske kirka. Mange ord og uttrykk i det medisinske språket er latin. | 12B | s |
en | lavalder | /en ¹lɑːvˌɑlder/ | minimumsalder | 05C | s |
et | leddbånd | /et ²ledˌbon/ | ligament; senelignende, elastiske bånd som er med på å forsterke bevegelsene i et ledd | 03D | s |
fl | leddplager | /²ledˌplɑ:ger/ | problemer med leddene | 08D | s |
en | leder | /²leːder/ | sjef | 02A | s |
et | legekontor | /et ²leːgekunˌtu:r/ | sted der allmennpraktiserende leger jobber | 05B | s |
et | legemiddel | /et ²leːgeˌmidel/ | medisin | 07D | s |
ei | legemiddelhåndtering | /en ²leːgeˌmidelhonˌte:riŋ/ | arbeidsoppgaver som har med medikamenter å gjøre | Epi | s |
et | legesenter | /et ²leːgeˌsenter/ | institusjon/hus hvor flere leger har kontor | 08D | s |
et | legetilsyn | /et ²leːgeˌtilˌsy:/ | kontroll fra lege | 08D | s |
ei | legevakt | /æi ²leːgeˌvɑkt/ | vaktordning av leger for akutt syke når vanlige legekontor er stengt | 02D | s |
en | legevakttjeneste | /en ²leːgeˌvɑkˌtje:neste/ | tjeneste der innbyggerne i en kommune har tilbud om legehjelp hele døgnet | 04D | s |
en | legevisitt | /et ²leːgeviˌsit/ | besøk av en lege; tida når en lege kommer til sykehjemmet for å se til beboerne og snakke med de ansatte om beboerne (her) | 02A | s |
en | legg | /en ¹leg/ | den delen av beinet som er mellom kneet og ankelen | 09B | s |
å | legge til rette for (legger, la, har lagt) | /o ²lege til ²rete for/ | å tilrettelegge for; å forberede | 06D | v |
å | leie inn (-de) | /o ²læie ¹in/ | å betale noen for å arbeide i en avtalt, ofte kort, periode (her) | 12A | v |
en | lengde | /en ²leŋde/ | avstand mellom to endepunkter | 05D | s |
lettere til sinns | /²letere til ¹sins/ | i bedre humør | 10A | ||
en | lettmelk (vanligvis bare entall) | /ei ²letˌmelk/ | melk med 1,5 % fett | 01B | s |
å | leve (-de) | /o ²leːve/ | å eksistere; å være levende; å ikke være død | 01C | v |
en | levealder | /en ²leːveˌɑlder/ | antallet år et menneske lever | 03D | s |
et | levende lys | /²leːvene ¹ly:s/, /²leːvende ¹ly:s/ | stearinlys som brenner | 12D | s |
Liberia (egennavn) | /li¹beːriɑ/ | land i Vest-Afrika | Epi | s | |
en | lidelse | /en ²li:delse/ | sykdom (her) | 10D | s |
liggende | /²liɡene/, /²liɡende/ | som ligger | 11A | a | |
å | lindre (-et) | /o ²lindre/ | å dempe smerter | 07D | v |
lindrende | /²lindrene/, /²lindrene/ | som skal gi lindring | 07D | a | |
lite (mindre, minst) | /li:te/ | ikke mye | 01A | d | |
en | liturgi | /en litʉr¹gi:/ | ritualer i den kristne kirka | 12D | s |
ei | livmor | /æi ¹liːvˌmu:r/ | muskuløst organ der fosteret hos kvinner og pattedyr utvikler seg | 05D | s |
en | livmorhals | /en ¹liːvˌmu:rˌhɑls/ | den nedre og smalere delen av livmora | 07C | s |
en | livmorhalskreft (vanligvis bare entall) | /en ¹liːvˌmu:rˌhɑlsˌkreft/ | cervix cancer; kreft i livmorhalsen | 07C | s |
en | livsglede | /en ¹lifsˌgle:de/ | det å være glad for å leve; å være glad i livet | 08D | s |
en | livsgledeaktivitet | /en ¹lifˌgle:deɑktiviˌte:t/ | aktivitet som skal fremme livsglede | 11B | s |
et | livsgledehjem | /et ¹lifˌgle:deˌjem/ | nasjonal sertifiseringsordning for sykehjem; sertifisert sykehjem som fokuserer på livsglede for beboerne | 11B | s |
ei | livsglede-t-skjorte | /æi ¹lifsˌgle:deteˌʃuʈe/ | t-skjorte med livsgledelogo på | 11B | s |
en | livshistorie | /en ¹lifshisˌtu:rie/ | fortellinga om en persons liv | 10B | s |
en | livskvalitet | /en ¹liːvˌmu:r/ | det å ha et godt liv | 07C | s |
en | livsstil | /en ¹lifˌsti:l/ | måte å leve på som blant annet involverer hvilket kosthold man har og hvor mye man trener | 01B | s |
en | livsstilssykdom | /en ¹lifsˌsti:lˌsy:kdom/ | sykdom forårsaket av hvordan en person lever | 01D | s |
et | livssynssamfunn | /et ¹lifsˌsy:nˌsɑmfʉn/ | organisert fellesskap for mennesker med samme tro | 12D | s |
livssynsåpen | /en ¹lifsˌsynsˌo:pen/ | uavhengig av religion | 12D | a | |
lokal | /lu¹kɑ:l/ | fra nærmiljøet | 11B | a | |
et | lokale | /et lu¹kɑ:le/ | stort rom som man ikke bor i, men som brukes for eksempel til kontorer, møter eller selskap | 12C | s |
et | lokalsamfunn | /et lu¹kɑ:lsɑmˌfʉn/ | nærmiljø | 11D | s |
ei | lommelykt | /æi ²lumeˌlykt/ | lita lampe med batteri | 08B | s |
en | lov | /en ¹loːv/ | juridisk regel | 06D | s |
lovpålagt | pålagt | noe man må gjøre fordi loven (reglene i landet) sier det | 02D | a | |
ei | luft (vanligvis bare entall) | /æi ¹lʉft/ | oksygen (her) | 02B | s |
å | lufte (-et) | /o ²lʉfte/ | å slippe inn frisk luft gjennom et vindu eller ei dør (her) | 12B | v |
en | luftsmitte | /en ²lʉftˌsmite/ | smitte der smittestoffet transporteres med dråper eller støv gjennom lufta | 09C | s |
en | luftvei | /en ²lʉftˌvei/ | hulrom som lufta går gjennom til og fra lungene | 02B | s |
en | luftveisinfeksjon | /en ²lʉftˌveisinfekˌʃu:n/ | infeksjon i luftveiene | 02C | s |
å | lukke (-et) | /o ²luke/ | å ta igjen noe som er åpent | 02B | v |
lukket | /²luket/ | stengt; sammenknyttet (her) | 09B | a | |
en | lungefunksjon | /en ²luŋeˌfʉŋkˌʃu:n/ | lungas funksjonsnivå | 02C | s |
en | lungekreft (vanligvis bare entall) | /en ²luŋeˌkreft/ | cancri pulmonum; kreft i lungene | 07C | s |
et | lungerehabiliteringsprogram | /en ²luŋerehɑbiliˌte:riŋ/ | program for å rehabilitere lungene | 02C | s |
en | lungesykdom | /en ²luŋeˌsy:kdom/ | sykdom i lungene | 02C | s |
lur | /¹lʉ:r/ | smart | 01B | a | |
å | lure (-te) | /o ²lʉ:re/ | å undre seg; å ha spørsmål om noe | 03A | v |
en | lyd | /en ¹ly:d/ | det som man hører | 10B | s |
lykke til! | /²lyke ¹til/ | noe man sier for å ønske noen alt godt | 04B | ||
en | lymfekjertel | /en ²lymfeˌçæʈel/ | del av lymfesystemet | 07B | s |
å | lyse (-te) | /o ²ly:se/ | å gjøre det lyst et sted | 08B | v |
en | lyske | /en ²lyske/ | inguine; overgangen mellom underliv og lår | 01C | s |
å | lytte (-et) | /en ²lyke/ | å høre | 02A | v |
en | lærlingplass | /et ²læːɭiŋˌplɑs/ | opplæringsstilling | Epi | s |
å | løse opp (-te) | /o ²løːse ¹op/ | å dele i mindre deler; å knuse (her) | 01C | v |
en | løsning | /en ²løːsniŋ/ | svar når man har ei utfordring; måte å løse noe på | 10A | s |
et | lår | /et ¹lo:r/ | kroppsdelen mellom hofte og kne hos mennesker og noen dyr; beinet over kneet | 08A | s |
et | lårbein | /et ²lo:rˌbæin/ | kraftig rørknokkel som forbinder hofte- og kneledd | 03C | s |
en | lårhals | /en ²lo:rˌhɑls/ | halsformet parti som bærer lårbeinshodet | 03B | s |
et | lårhalsbrudd | /et ²lo:rˌhɑlsˌbrʉd/ | skade der lårhalsen er brukket | 03C | s |
en | lårhalsbruddpasient | /en ²lo:rˌhɑlsˌbrʉdˌpɑsiˌent/ | person som har lårhalsbrudd | 04C | s |
T = tekst hvor ordet brukes for første gang.
K = ordklasse: s = substantiv, v = verb, a = adjektiv, d = adverb, p = preposisjon