Oppslag i bokmålsordboka - skript

8.1 Grammatikk

8.1 Grammatikk

Grammatikk du skal kjenne til / repetisjon

I Kapittel 6 lærte du om passiv med ‑s og bli. Du bør repetere dette nå.

LEDDSETNINGER

I Kapittel 5 lærte du om setninger. Her skal vi se mer på noen leddsetninger.

Betingelse: hvis/om/dersom

En betingelse er noe som må skje for at noe annet skal være mulig. Vi kan bruke subjunksjonene hvis, om eller dersom for å uttrykke dette.

(Betingelse: Ling får jobben.) Konsekvens: Lønna hennes øker.
Hvis Ling får jobben, øker lønna hennes.
Om Ling får jobben, øker lønna hennes.
Dersom Ling får jobben, øker lønna hennes.

 

Husk forskjellen mellom betingelse og spørrende leddsetning:[1]

hvis/dersom/om om
betingelse (noe som må oppfylles for at noe annet skal skje) indirekte spørsmål (sammen med spørre, vite, lure på)

 

Tidsfrase: etter at / når / da

Når noe skjer etter noe annet, kan vi bruke leddsetninger med etter at / når og presens perfektum av den første aktiviteten:

Etterpå (adverb): Hun skal løpe, og etterpå skal hun trene styrke.
Etter at: Hun skal trene styrke etter at hun har løpt.
Når: Hun skal trene styrke når hun har løpt.
Leddsetninga først: Etter at hun har løpt, skal hun trene styrke.

 

Hvis teksten/setninga er i preteritum, må hjelpeverbene også stå i preteritum.[2] Når noe skjedde etter noe annet i fortida, kan vi bruke leddsetninger med etter at / da og preteritum perfektum av den første aktiviteten:

Etterpå (adverb): Jeg presenterte innlegget. Etterpå kunne jeg slappe av.
Etter at: Etter at jeg hadde presentert innlegget, kunne jeg slappe av.
Da: Da jeg hadde presentert innlegget, kunne jeg slappe av.

 

Spørrende leddsetning: spørreord

Spørreord (for eksempel: hva, hvem, hvorfor, hvilken, hvordan, når) kan bli subjunksjon i leddsetninger:[3]

Anna: Hva gjorde du i går?
Yang: Anna spør (om) hva jeg gjorde i går.

 

Husk uttrykk som dette:

Hun spør hva …
Hun lurer på hva …
Jeg vet ikke hva …
Det spørs hva …

 

Når spørreordet er subjekt i spørsmålet, må vi ha med som i leddsetninga i indirekte spørsmål:

Anna: «HvemSUBJ skal spille fotball i kveld?»
Yang: «Hun spør (om) hvem som skal spille fotball i kveld.

 

Når spørreordet ikke er subjekt, har vi ikke med som i leddsetninga:

Anna: «Når skal viSUBJ spise middag?»
Yang: «Hun spør (om) når vi skal spise middag.»
Anna: «Hva skal viSUBJ spise?»
Yang: «Hun spør (om) hva vi skal spise.»

 

At eller som?

At-setninger fungerer som en type substantiv, mens som-setninger fungerer som en type adjektiv.

Vi kan erstatte at-setninger med det:

Jeg visste ikke at du snakket kinesisk.
Jeg visste ikke det.

 

Som-setninger forteller noe mer om et substantiv eller pronomen. Vi kan altså ikke erstatte dem med det:

Som-setning Adjektiv
En mann som kommer fra Kina, bor her. En kinesisk mann bor her.
Jeg har møtt en mann som kommer fra Kina. Jeg har møtt en kinesisk mann.
Jeg var hos en mann som kommer fra Kina. Jeg var hos en kinesisk mann.

 

DET

Ulike betydninger av ordet det

1. Det kan være et vanlig pronomen[4] for et substantiv i intetkjønn, både som subjekt og i andre posisjoner i setninga:

Pronomen, intetkjønn: Hvor er huset? Det er på Byåsen.
Pronomen, hankjønn: Hvor er bilen? Den er på Byåsen.
Pronomen, intetkjønn: Senteret fikk status som Centre of Excellence.
Det fikk navnet Senter for hukommelsesbiologi.

 

2. Vi bruker også det som subjekt når vi ikke har noe annet subjekt. Det er ingen som gjør noe, men norske setninger må alltid ha et subjekt. Dette gjelder spesielt, men ikke bare, verb om været:

Subjektet først: Det snør.
Tid/sted først: snør det.

 

Subjektet først: Det banker på døra.
Tid/sted først: banker det på døra.

 

3. Husk også at det er bestemt artikkel i intetkjønn sammen med adjektiv:

Hankjønn: den store bilen
Intetkjønn: det store huset

 

4. Husk også intetkjønn av demonstrative pronomen (av noe som er lenger unna):

Jeg synes at det huset er veldig fint.
Jeg vil diskutere det spørsmålet med sjefen min.

 

[1] Se også Kapittel 5.

[2] Se mer om verbformene i Kapittel 1.

[3] Se i Kapittel 5 om indirekte spørsmål med eller uten subjunksjonen om.

[4] I Kapittel 3 kan du lese mer om pronomen og demonstrative pronomen.