Oppslag i bokmålsordboka - skript

1Y a) Tidsuttrykk

Mer grammatikk

1Y a) Tidsuttrykk

Her er en oversikt over hvilke verbformer vi vanligvis bruker sammen med ulike tidsuttrykk. Ofte er tidspunktet relativt til når vi snakker (måneden juni kan for eksempel være fortid om høsten og framtid om våren). Legg merke til substantivenes form etter hver preposisjon.

Presens perfektum Preteritum Presens:
- nå/​vanligvis
Framtid:
- skal + infinitiv
- presens
- kommer til å
i år i 2012 (årstall)   i 2025 (årstall)
i år
1990-tallet (tiår/​​hundreår med -tallet)
i 1990-årene (tiår/​​hundreår med -årene)
4.4.2012 (dato) dagens dato (d.d.)
i dag
4.4.2025 (dato)
i januar (måned) i desember (måned)
(på) lørdag (ukedag) lørdager/​ene (på) lørdag
i det siste i sommerferien
i jula
i jula i jula
i juleferien
(i) forrige uke hver uke (i) neste uke
i morges /​ i dag tidlig
om morgenen (morgenen en spesiell dag i fortida)
om morgenen i morgen tidlig
om morgenen (morgenen en spesiell dag i framtida)
i går formiddag/​ettermiddag/​kveld
om formiddagen/​ettermiddagen/​kvelden
i går
om formiddagen/​ettermiddagen/​kvelden i formiddag/​ettermiddag/​kveld
i helga i helga hver helg i helga
i sommer/​høst/​vinter/​vår (årstid) i sommer/​høst/​vinter/​vår om sommeren/​høsten/​vinteren/​våren i sommer/​høst/​vinter/​vår
til sommeren/​høsten/​vinteren/​våren
i mellomtiden i mellomtiden i mellomtiden i mellomtiden
i __ år/​måneder/​dager/​timer (nå/​allerede) i __ år
allerede
siden … (fra når noe har vart)
for __ år/​måneder/​dager/​timer siden om __ år/​måneder/​dager/​timer
i år, i dag, denne uka (tida vi er inne i) i fjor i år (til) neste år
ikke ... ___ år/​måneder/​dager/​timer[1] [2] __ år/​måneder/​dager/​timer ___ år/​måneder/​dager/​timer
før/​etter frokost (substantiv) før/​etter frokost (substantiv) før/​etter frokost (substantiv)
før/​etter klokka ti /​ sommerferien (substantiv) før/​etter klokka ti /​ sommerferien (substantiv) før/​etter klokka ti /​ sommerferien (substantiv)

 

[1] Vi bruker preposisjonen og presens perfektum av verbet for å fortelle om tidsperioden da vi ikke har gjort noe: Jeg har ikke spist 7 timer. (Motsatt: Jeg har vært sulten i 7 timer.)

[2] Vi bruker preposisjonen og preteritum eller framtid av verbet for å fortelle om tida det tar å gjøre noe ferdig: Jeg vasket gulvet en time. (Motsatt: Jeg har vasket i en time, men jeg er ikke ferdig.)