Oppslag i bokmålsordboka - skript

1Y b) S-verb

Mer grammatikk

1Y b) S-verb

Noen verb slutter på -s i alle former.

1. I noen verb betyr -s til slutt nesten det samme som hverandre.

Infinitiv Presens Preteritum Presens perfektum
å snakkes snakkes snaktes har snakkes
å treffes treffes treftes har treftes
å ses (sees) ses (sees) [1]  
å møtes møtes møttes har møttes

 

Disse verbene må ha et subjekt i flertall (vi/dere/de):

Vi snakkes seinere!
Kan vi treffes i kveld?
Ha det bra! Vi ses!
Møtes dere ofte?

 

2. Andre -s-verb

I en del andre verb har -s ikke noen spesiell betydning i moderne norsk.

Infinitiv Presens Preteritum Presens perfektum
å finnes finnes (fins) fantes har funnes
å høres høres hørtes har hørtes
å kjennes kjennes kjentes har kjentes
å lykkes lykkes lyktes har lyktes
å minnes minnes mintes har mintes
å samles samles samledes har samles
å skilles skilles skiltes har skiltes
å skyldes skyldes skyldtes har skyldtes
å synes synes (syns) syntes har syntes
å trives trives trivdes har trivdes

 

Infinitiv: Jeg håper at du kommer til å trives godt i Trondheim.
Presens: At hun trenger ny jobb, skyldes at hun har flyttet til et nytt land.
Preteritum: Ling syntes at norskkurset forrige uke var interessant.

 

Legg merke til at vi ikke bruker s-verbene sammen med refleksivt pronomen:

IKKE: Hun trives seg i Trondheim.

 

Korte former i presens

Synes og finnes kan ha korte former i presens:

Ling syns at norskkurset er spennende.
Det fins mange gode fiskemuligheter rundt Gjøvik.

 

[1] Vi bruker vanligvis ikke preteritum (sås/såes) eller presens perfektum (har settes) av dette s-verbet.