Oppslag i bokmålsordboka - skript

10Y f)

Fakta og informasjon

10Y f) Livets gang

Fødsel

Når et barn blir født, er det vanlig at venner og familie kommer på besøk for å gi den lille babyen en gave. Presangen er vanligvis klær eller leker.

Dåp/navnefest

Noen måneder etter fødselen er det vanlig å ha enten dåp i kirka eller borgerlig eller humanistisk navnefest for å feire det nye barnet. I dåpen blir barnet en del av den kristne kirka, mens navnefesten feirer barnet og er en ikke-religiøs markering. Da har familiene vanligvis en fest med god mat, og de vanligste dåpsgavene er smykker, penger eller andre ting som barnet kan ha nytte av gjennom hele livet. Litt under 60 prosent av barn født i Norge døpes i Den norske kirke. Rundt 2200 barn har humanistisk navnefest. Det utgjør cirka 3,7 prosent av alle fødte barn. Dessuten feirer noen familier barnet på andre måter.

Bursdag

Den dagen en person er født, feires som bursdag eller fødselsdag. For barn betyr det gjerne en fest med alle jentene eller alle guttene fra barnehagen eller skoleklassen. Ungdommer feirer sammen med vennene sine, og voksne feirer kanskje med familie og naboer. Såkalte “runddager” (30 år, 40 år osv. …) feires gjerne med en større fest. På mange arbeidsplasser feires også “runddagene” til de ansatte.

Konfirmasjon

Ungdommer som er cirka 15 år gamle, kan velge å konfirmere seg. Det kan de gjøre kirkelig eller borgerlig, men noen velger å ikke ha konfirmasjon i det hele tatt. For å kunne konfirmere seg i kirka, må man være døpt. Ved å konfirmere seg bekrefter man at man fortsatt vil være medlem av kirka, og før konfirmasjonen må man delta i religiøs undervisning. Cirka 60 prosent av 15-åringene velger kirkelig konfirmasjon. Borgerlig eller humanistisk konfirmasjon er et ikke-religiøst alternativ. Der må man lære om filosofi og etikk før konfirmasjonen, og markeringen skjer et annet sted enn i kirka. Cirka 15 prosent av ungdommene velger dette alternativet. Både ved borgerlig og kirkelig konfirmasjon er det vanlig å ha en fest for familien. Konfirmantene får mange gaver, gjerne penger, både fra konfirmasjonsgjestene og andre slektninger og venner av familien.

Russefeiring

Det siste året på videregående skole er det vanlig å være russ i en treukers periode som avsluttes på nasjonaldagen, 17. mai. I russetida kler russen seg i spesielle klær, ofte røde eller blå. Hvilken farge russen har på klærne, viser ofte hvilket utdanningsprogram de går på. Russen feirer at de snart er ferdige på skolen. Feiringa består av mange fester og spesielle aktiviteter.

Forlovelse

Hvis en person har lyst til å gifte seg med kjæresten sin, kan han eller hun spørre om de skal gifte seg. Det kalles å fri. Hvis kjæresten sier «ja», er man forlovet. Den som man er forlovet med, kalles forloveden. Det er ikke vanlig med fest eller gaver når noen forlover seg, men ofte gir mannen en ring til forloveden sin.

Bryllup

Litt over 20 000 par velger hvert år å inngå ekteskap i Norge. Det er mulig å gifte seg enten i kirka, på tinghuset eller i andre godkjente tros- og livssynssamfunn. Alle vielsene har juridisk gyldighet i Norge, også de kirkelige. Det er omtrent like mange som gifter seg kirkelig som borgerlig. Både heterofile og homofile par kan gifte seg, også i kirka. I kirka er det en prest som vier brudeparet, og på tinghuset er det en dommer. Under vielsen må man ha to vitner. De kalles gjerne forlovere. Det kan være de beste vennene til brudeparet eller noen i familien. Ofte arrangerer forloverne separate fester for paret noen uker før selve bryllupsdagen, et utdrikkingslag. Da gjør vennene noe spesielt for å feire at de to snart skal gifte seg. Bryllupet feires vanligvis med en stor fest for familie og venner.

Skilsmisse

Hvis én eller begge parter i et ektepar vil at forholdet skal ta slutt, kan man ta ut skilsmisse. Hvert år skiller cirka 9000 par seg i Norge.

Begravelse

Når en person er død, har man en begravelse eller kremasjon. Omtrent 65 prosent av de som dør i Norge, begraves, og cirka 35 prosent kremeres. Begravelsen eller kremasjonen skal skje seinest 10 dager etter dødsfallet. Omtrent 90 prosent av begravelsene er kirkelige. Venner og familie kan sende en blomst til båren, men de siste årene har det også blitt vanlig at avdøde ønsker en pengedonasjon til en veldedig sak i stedet for blomster. Etter bisettelsen møtes gjerne familien og de nærmeste vennene for å spise lunsj sammen og minnes den døde. Det kalles minnestund.

Kilde: ssb.no, human.no