Oppslag i bokmålsordboka - skript

2.1 Grammatikk

2.1 Grammatikk

Grammatikk du skal kjenne til / repetisjon

SUBSTANTIV

Vi deler norske substantiv i tre grupper etter kjønn (genus): hankjønn (maskulinum), hunkjønn (femininum) og intetkjønn (nøytrum).

  Entall Flertall
  Ubestemt form Bestemt form Ubestemt form Bestemt form
Hankjønn en gutt gutten gutter guttene
Hunkjønn ei seng senga senger sengene
Intetkjønn et bilde bildet bilder bildene

 

Legg merke til at dette betyr at vi ikke kan bruke både ubestemt artikkel og bestemt form sammen.

IKKE: Jeg bor sammen med en gutten og ei jenta.

 

De fleste norske substantiv kan vi bøye i flertall og i bestemt form. Foran substantiv i ubestemt form entall har vi ubestemt artikkel. Foran hankjønnsord bruker vi artikkelen en, foran hunkjønnsord bruker vi artikkelen ei[1], og foran intetkjønnsord bruker vi artikkelen et.

Droppe en/ei/et

I noen situasjoner dropper vi en/ei/et. Det gjelder spesielt når substantivet forteller hva subjektet er / var / vil bli, for eksempel ved yrker.

Han er student.
IKKE: Han er en student.

 

Legg merke til at hvis vi har et adjektiv sammen med yrket, må vi ha artikkel.

Han er en flink student.

 

Legg merke til at når substantivet forteller om en annen person enn subjektet, bruker vi artikkel.

Vi trenger en lærer.

 

Bøying av substantiv

Når vi bøyer substantiv i bestemt form og i flertall, får substantivet en endelse. Hankjønnsord får endelsen –en i bestemt form entall. Hvis substantivet slutter på –e i ubestemt form, får substantivet bare endelsen –n i bestemt form.

Hankjønn: en gutt – gutten
Hankjønn, slutter på –e: en pose – posen

 

Hunkjønnsord får endelsen –a i bestemt form entall. Hvis substantivet slutter på –e i ubestemt form, dropper vi –e i bestemt form før vi legger til endelsen –a.

Hunkjønn: ei seng – senga
Hunkjønn, slutter på –e: ei jente – jenta

 

Intetkjønnsord får endelsen –et i bestemt form entall. Hvis substantivet slutter på –e i ubestemt form, får substantivet bare endelsen –t i bestemt form. Husk at vi ikke uttaler –t her.

Intetkjønn: et bord – bordet
Intetkjønn, slutter på –e: et eple – eplet

 

I ubestemt form flertall får alle regelmessige substantiv endelsen –er. Hvis substantivet slutter på –e i ubestemt form entall, får det endelsen –r i ubestemt form flertall.

Hankjønn: en gutt – gutten – gutter
Hunkjønn: ei seng – senga – senger
Slutter på –e (intetkjønn): et eple – eplet – epler

 

I bestemt form flertall får alle regelmessige substantiv endelsen –ene. Hvis substantivet slutter på –e i ubestemt form entall, får substantivet bare endelsen –ne i bestemt form flertall.

Hankjønn: en gutt – gutten – gutter – guttene
Hunkjønn: ei seng – senga – senger – sengene
Slutter på –e (intetkjønn): et eple – eplet – epler – eplene

 

Andre bøyningsmønstre

1. Hankjønnsord som slutter på –er, får endelsene –e og –ne i flertall:

Entall Flertall
Ubestemt form Bestemt form Ubestemt form Bestemt form
en sykepleier sykepleieren sykepleiere sykepleierne
en kineser kineseren kinesere kineserne
en fetter fetteren fettere fetterne

 

2. Substantiv som slutter på –el, dropper –e i flertall. Hvis ordet har dobbel konsonant, må vi også droppe en av konsonantene:

Entall

Flertall

Ubestemt form Bestemt form Ubestemt form Bestemt form
en regel regelen regler reglene
en nøkkel nøkkelen kler klene

 

3. Korte intetkjønnsord (med bare én stavelse) får ikke endelse i ubestemt form flertall:

Entall Flertall
Ubestemt form Bestemt form Ubestemt form Bestemt form
et kort kortet kort kortene
et hus huset hus husene

 

Denne regelen gjelder også hvis substantivet er sammensatt. Det sammensatte substantivet[2] får samme kjønn som det siste leddet i ordet (en nøkkel + et kort -> et nøkkelkort):

Entall Flertall
Ubestemt form Bestemt form Ubestemt form Bestemt form
et nøkkelkort nøkkelkortet nøkkelkort nøkkelkortene

 

4. Noen substantiv skifter vokal i flertall:[3]

Entall Flertall
Ubestemt form Bestemt form Ubestemt form Bestemt form
ei bok boka bøker bøkene
en mann mannen menn mennene

 

Husk!
Navn har stor forbokstav (steder, personer):

Kina, Trondheim, Yang, Simon

 

Dager, måneder, språk og nasjonaliteter har ikke stor forbokstav:

mandag, januar, norsk, kinesisk, nordmann, kineser

 

[1] Husk at hunkjønnssubstantiv også kan ha artikkel en og hankjønnsbøying (en seng – sengen – senger – sengene). Du kan velge, men i NoW2 bruker vi mange hunkjønnsformer.
[2] Seinere i grammatikken i dette kapittelet finner du mer om sammensatte substantiv i norsk.
[3] Seinere i dette kapittelet finner du lister med substantiv med spesiell bøying.