Grammatikk du skal begynne å bruke / ny grammatikk

SUBSTANTIV

Bestemt eller ubestemt form

Ubestemt form

Ubestemt form bruker vi alltid etter disse ordene:

1. Eiendomsfraser, ord som sier at noen eier noe:

2. Hvilken/hvilket/hvilke:

3. Tall som står alene, og ordene mange, mye, noen, noe og ingen:

Vi bruker også ubestemt form^[1]:

4. Når vi introduserer ny informasjon og ikke snakker om en spesiell ting:

Bestemt form

Vi bruker nesten alltid bestemt form sammen med disse ordene:

1. Bestemt form bruker vi nesten alltid før eiendomsfraser:

2. Bestemt form bruker vi nesten alltid etter mange av / mye av / noen av / noe av / ingen av / 2 (+ alle tall) av:

3 Bestemt form bruker vi nesten alltid etter tall sammen med bestemt artikkel:

4. Bestemt form bruker vi nesten alltid etter demonstrative pronomen - den/denne, det/dette, de/disse:^[2]

5. Bestemt form bruker vi ofte, men ikke alltid, etter alle:

Vi bruker også bestemt form:

1. Vi bruker også bestemt form når vi snakker om en spesiell ting eller noe som er kjent for den vi snakker/skriver til:

2. Vi bruker også bestemt form når lytteren/leseren forstår hva vi snakker om:

3. Vi bruker også bestemt form når vi forstår konteksten og kjenner til tingene som tilhører i den konteksten:

Tall og artikler

Substantivenes artikler og tallet «1» har flere like former.

Man skal normalt uttale artiklene uten trykk, mens tallordene har trykk.

Tellelige og utellelige substantiv

Noen substantiv viser til noe vi ikke kan telle. De kan ikke ha flertallsform. Det er spesielt «stoffnavn». Sammen med disse utellelige substantivene kan vi bruke mye (mer - mest) og noe. Sammen med tellelige substantiv i flertall, bruker vi mange (flere - flest) og noen.^[3]

Vanligvis bruker vi ikke ubestemt artikkel sammen med de utellelige substantivene. Noen ganger kan de bety noe annet med artikkel:

Legg merke til at noen og noe kan stå alene:

Noe og mye kan også stå sammen med infinitiv:

Hvis vi har adjektiv etter noe eller mye, må vi bruke intetkjønnsformen.

Sammensatte substantiv

På norsk kan vi lage substantiv som er satt sammen av to eller flere ord.^[4] Substantiv som er satt sammen av to (eller flere) substantiv, er veldig vanlig. To substantiv etter hverandre skriver vi alltid i ett ord, uten mellomrom. Det siste substantivet i sammensetninga bestemmer hvilket kjønn substantivet har, og det bestemmer også hvilke endelser substantivet får i flertall og i bestemt form entall:

Vanligvis er det første ordet en nærmere beskrivelse av det siste ordet.

I eksemplene over setter vi substantivene direkte sammen. Noen ganger må det være en -s- eller en -e- mellom ordene. Det kaller vi fuge-s og fuge-e (eller binde-s og binde-e). Det første ordet bestemmer vanligvis om vi skal ha fuge-bokstav.

Fra dette kan vi se at alle sammensatte substantiv som starter med «søndag», må ha ‑s‑:

Ord som slutter på -dom, -else, -het, -sjon, -ing og -skap har alltid -s-.

Noen korte ord har fuge-e-:

Vi kan også lage sammensatte ord med mer enn to deler:

Vi bruker bindestrek hvis to ord er sammensatt med det samme ordet til slutt: