Oppslag i bokmålsordboka - skript

2.2 Grammatikk

2.2 Grammatikk

Grammatikk du skal begynne å bruke / ny grammatikk

SUBSTANTIV

Bestemt eller ubestemt form

Ubestemt form

Ubestemt form bruker vi alltid etter disse ordene:

1. Eiendomsfraser, ord som sier at noen eier noe:

Etter eiendomspronomen: Det er mine biler.
Etter genitiv –s: Kjenner du Karis bror?

 

2. Hvilken/hvilket/hvilke:

Hvilken farge liker du best?
Hvilket land kommer du fra?
Hvilke språk snakker du?

 

3. Tall som står alene, og ordene mange, mye, noen, noe og ingen:

Hun har tre stoler.
Det er 27 965 bøker på biblioteket.
Han har mange bøker.
Vi besøkte noen byer.
Vi drakk mye te.
Han har ingen søsken.

 

Vi bruker også ubestemt form[1]:

4. Når vi introduserer ny informasjon og ikke snakker om en spesiell ting:

Jeg har en bror.
Hun vil gjerne ha ei ny bukse.

 

Bestemt form

Vi bruker nesten alltid bestemt form sammen med disse ordene:

1. Bestemt form bruker vi nesten alltid før eiendomsfraser:

Før eiendomspronomen: Det er bilene mine.
Før eiendomsuttrykk med preposisjon: Kjenner du broren til Kari?

 

2. Bestemt form bruker vi nesten alltid etter mange av / mye av / noen av / noe av / ingen av / 2 (+ alle tall) av:

Mange av bøkene er gamle.
Tre av vennene mine liker is.

 

3 Bestemt form bruker vi nesten alltid etter tall sammen med bestemt artikkel:

De tre stolene står på kjøkkenet.
De 27 965 bøkene er gamle.

 

4. Bestemt form bruker vi nesten alltid etter demonstrative pronomen - den/denne, det/dette, de/disse:[2]

Den bilen er fin.
Jeg liker dette huset.

 

5. Bestemt form bruker vi ofte, men ikke alltid, etter alle:

Hun har funnet alle lekene.

 

Vi bruker også bestemt form:

1. Vi bruker også bestemt form når vi snakker om en spesiell ting eller noe som er kjent for den vi snakker/skriver til:

Jeg kjøpte en genser. Genseren er grå.
Hun studerer på universitetet i Trondheim.

 

2. Vi bruker også bestemt form når lytteren/leseren forstår hva vi snakker om:

Læreren er syk i dag. (Vi forstår hvilken lærer.)

 

3. Vi bruker også bestemt form når vi forstår konteksten og kjenner til tingene som tilhører i den konteksten:

Vi har kjøpt ny leilighet. Kjøkkenet er stort, men badet er ganske lite.
(Vi kan forstå at kjøkkenet og badet er rom i den nye leiligheten.)

 

Tall og artikler

Substantivenes artikler og tallet «1» har flere like former.

Artikler: en, ei, et
Tall: én, ei, ett

 

Man skal normalt uttale artiklene uten trykk, mens tallordene har trykk.

Artikler: en bil, ei dør, et hus
Jeg så en bil.
Tall: én bil, ei dør, ett hus
Jeg så én bil, ikke to.

 

Tellelige og utellelige substantiv

Noen substantiv viser til noe vi ikke kan telle. De kan ikke ha flertallsform. Det er spesielt «stoffnavn». Sammen med disse utellelige substantivene kan vi bruke mye (mer - mest) og noe. Sammen med tellelige substantiv i flertall, bruker vi mange (flere - flest) og noen.[3]

Mye (mer – mest) / noe Mange (flere – flest) / noen
vann flasker vann
kaffe kopper kaffe
øl glass øl
sukker desiliter sukker

 

Vanligvis bruker vi ikke ubestemt artikkel sammen med de utellelige substantivene. Noen ganger kan de bety noe annet med artikkel:

Du må drikke mye vann.  
Vi gikk tur ved et vann. (= en innsjø)

 

Legg merke til at noen og noe kan stå alene:

Skal du møte noen? (= personer)
Skal du spise noe? (= ting)

 

Noe og mye kan også stå sammen med infinitiv:

Vil du ha noe å spise?
Yang har mye å gjøre.

 

Hvis vi har adjektiv etter noe eller mye, må vi bruke intetkjønnsformen.

Skal du ha noe annet?
Jeg har lyst på noe nytt til huset.
Hun kjøpte mye fint i byen i går.

 

Sammensatte substantiv

På norsk kan vi lage substantiv som er satt sammen av to eller flere ord.[4] Substantiv som er satt sammen av to (eller flere) substantiv, er veldig vanlig. To substantiv etter hverandre skriver vi alltid i ett ord, uten mellomrom. Det siste substantivet i sammensetninga bestemmer hvilket kjønn substantivet har, og det bestemmer også hvilke endelser substantivet får i flertall og i bestemt form entall:

(en) dessert + (ei) skål ei dessertskål
ei dessertskål – dessertskåla – dessertskåler – dessertskålene
(en) jobb + (et) intervju et jobbintervju

 

Vanligvis er det første ordet en nærmere beskrivelse av det siste ordet.

en oppvaskmaskin en maskin som tar oppvasken
et kjøkkenskap et skap på kjøkkenet

 

I eksemplene over setter vi substantivene direkte sammen. Noen ganger må det være en -s- eller en -e- mellom ordene. Det kaller vi fuge-s og fuge-e (eller binde-s og binde-e). Det første ordet bestemmer vanligvis om vi skal ha fuge-bokstav.

søndag + middag = søndagsmiddag

 

Fra dette kan vi se at alle sammensatte substantiv som starter med «søndag», må ha ‑s‑:

søndagstur, søndagsfrokost, søndagsskole, søndagsavis

 

Ord som slutter på -dom, -else, -het, -sjon, -ing og -skap har alltid -s-.

ungdomsskole, begravelsesbyrå, frihetsgudinnen, kommunikasjonsproblem, malingslukt, vennskapsbånd

 

Noen korte ord har fuge-e-:

barneskole

 

Vi kan også lage sammensatte ord med mer enn to deler:

oppvaskmaskindøra døra til oppvaskmaskinen

 

Vi bruker bindestrek hvis to ord er sammensatt med det samme ordet til slutt:

en barneskole + en ungdomsskole = en barne- og ungdomsskole
en gangvei + en sykkelvei = en gang- og sykkelvei

 

[1] I Kapittel 8 kan du lese mer om presenteringssetninger med ubestemt form av substantivet.
[2] Husk forskjellen mellom demonstrative pronomen (se Kapittel 3) og adjektivets bestemte artikkel (se Kapittel 4).
[3] I Kapittel 4 finner du mer om andre mengdeord, blant annet og lite.
[4] Norsk lager også sammensetninger med andre ordklasser, men her går vi bare inn på substantiv + substantiv.