Fakta og informasjon - Noen norske helligdager, høytider og ferier

9Y c) Helligdager, høytider og ferier

Helligdager kalles ofte «røde dager» fordi de er røde på kalenderen. På disse dagene har de fleste fri fra jobb og skole, og butikker og offentlige kontorer er stengt. Høytider er årlige festdager. Mange av de vanligste høytidene i Norge er kristne høytider, men mange har også en historie som går enda lenger tilbake i tid enn kristendommen.

Alle arbeidstakere i Norge har krav på minst fire uker og én dag ferie, altså fri fra jobben med lønn, hvert år, men mange nordmenn har spesielle tariffavtaler som gir mer ferie. Minst tre uker av ferien skal tas i perioden 1. juni – 30. september.  Sommerferien i norsk skole varer fra ca. 20. juni til ca. 20. august. Barn som går i barnehage, må ha minst tre uker ferie om sommeren. Fellesferien er tre uker, ofte i slutten av juli, da nesten alle i en bransje (særlig i byggebransjen) tar ferie samtidig.

Høstferien varer mellom to og fem arbeidsdager og gir fri fra skolen i inntil ei uke i september eller oktober. Den kommer ikke samtidig i hele landet. Høstferien ble tidligere kalt «potetferie», og tanken var at barna skulle hjelpe til med innhøstingen av poteter. Nå for tida brukes høstferien mest til hytteturer og andre opplevelser med familien.

Den andre helga i november er det ganske vanlig å feire farsdag på søndag. Barna lager kanskje et kort til faren sin, og i mange familier er det vanlig å spise kake denne dagen. Morsdag er den andre helga i februar og feires på samme måte.

Den største høytida i Norge er jula. Juleforberedelsene starter med adventstida, som starter fire søndager før jul. Vanligvis arrangeres det julegrantenninger i byer og ved skoler 1. søndag i advent. Da synger folk julesanger og ser på at lysene på juletreet tennes. I løpet av adventstida er det vanlig at nordmenn koser seg med god mat, drikker julegløgg og tenner mange stearinlys. Mange arbeidsplasser arrangerer julebord. De fleste norske barn får en adventskalender enten med små gaver, godterier eller noe annet fint hver dag fra 1. til 24. desember. Den 23. desember er det lille julaften. Den dagen spiser mange familier julegrøt. Den viktigste dagen i jula er julaften, 24. desember. Likevel er det ikke en helligdag, så mange må jobbe om formiddagen denne dagen. Hjemme ser man på tv, spiser julekaker og er sammen med familien. Det er også ganske populært å gå i kirka når jula ringes inn klokka 17 denne dagen, også for folk som ikke besøker kirka gjennom resten av året. Cirka 50 - 60 % av den norske befolkningen spiser svineribbe til julemiddag. Andre populære retter er pinnekjøtt (en rett av salt fårekjøtt som er vanligst på Vestlandet), lutefisk og juletorsk. 1. og 2. juledag (25. og 26. desember) er helligdager. De fleste bruker disse dagene til å være sammen med den nærmeste familien. Uka fra jul til nyttår kalles romjula. I disse dagene arrangeres det gjerne juletrefester, som er fester for barn med julenisse, gang rundt juletreet, sang og leker.

Nyttårsaften, 31. desember, er det vanlig å feire med en god middag (ofte kalkun eller koldtbord). Høydepunktet denne kvelden er fyrverkeri ved midnatt. I store byer er det gjerne kommunen som står for fyrverkeriet, og det er forbudt for privatpersoner å skyte opp fyrverkeri. Folk på små steder må ordne fyrverkeri selv.

6. februar er samenes nasjonaldag, samefolkets dag eller samisk folkedag. Den markeres for å anerkjenne samenes status som urbefolkning i Norge, Sverige, Finland og Russland. Dagen feires til minne om det første samiske landsmøtet, som var i Trondheim i 1917, men den ble nasjonaldag først i 1992. Det er ikke en helligdag.

Skolene har vinterferie cirka ei uke i februar eller mars. Denne ferien brukes ofte til skiturer.

Selv om påske er en kristen høytid, bruker de fleste nordmenn påska til å gå på ski. Hvis været er fint, med snø og vakker vårsol, vil mange nordmenn helst reise på hytta på fjellet for å gå på ski og være ute i naturen. Skjærtorsdag, langfredag, 1. påskedag og 2. påskedag (mandag) er helligdager, men skolene tar ferie over ei uke. Dermed er det mange som bruker feriedager i påska. Uka før skjærtorsdag kalles for «den stille uke». Mange nordmenn forbinder også påske med krim, både krimserier på tv og krimbøker.

1. mai er arbeidernes internasjonale kampdag, og derfor er det en rød dag på kalenderen.

En torsdag, ofte i mai, er det også Kristi Himmelfartsdag. Denne dagen er også en helligdag, men den feires vanligvis ikke på noen spesiell måte.

17. mai er Norges nasjonaldag, grunnlovsdagen.

I forbindelse med den kristne høytida pinse, som kommer ti dager etter Kristi himmelfartsdag, er det helligdag andre pinsedag, en mandag i mai eller juni.

24. juni er det Sankthans. Dagen feires kvelden før, 23. juni, vanligvis med en ikke-religiøs midtsommerfest. Det er ikke en helligdag.