Oppslag i bokmålsordboka - skript

4Y c)

Ord og utrykk — Tall og matematiske operasjoner

4Y c) Tall, matematikk

Å skrive tall med bokstaver

I tekster skriver vi vanligvis tall under 12 med bokstaver. Større tall skriver vi med siffer. Her har vi skrevet eksemplene med bokstaver for å illustrere uttrykk med tall i norsk.

Grunntall

På norsk har vi to tellemåter. Du må forstå den gamle måten, men du bør bruke den nye. Den nye tellemåten er lik den vi finner i engelsk, mens den gamle er lik den vi finner i tysk. Forskjellen på de to systemene kommer særlig til uttrykk i tall fra 20 og oppover:

Tall Ny tellemåte Gammel tellemåte
51 femtien (50+1) enogfemti (1+50)
62 sekstito (60+2) toogseksti (2+60)
458 fire hundre og femtiåtte fire hundre og åttogfemti

 

Tre av tallene mellom 1 og 30 har alternative former:

Tall Ny tellemåte Gammel tellemåte
7 sju syv
20 tjue tyve
30 tretti tredve

 

At vi kan velge mellom tjue og tyve, får konsekvenser for tallene fra 20 til 39:

Tall Ny tellemåte Gammel tellemåte
21 tjueen enogtyve
31 trettien enogtredve
41 førtien enogførti

 

Tallene 21-29 og 31-39 kan ikke brukes med tyve og ny tellemåte (IKKE: tyveto, tredvetre).

Titallene over 40 har bare én form.

40 førti 70 sytti
50 femti 80 åtti
60 seksti 90 nitti

 

Her kan vi også bruke de to tellemåtene:

55 femtifem femogfemti

 

Tall over hundre sier vi med og foran tiertallene:

266 tohundreogsekstiseks

 

Normalt skriver en ikke så store tall med bokstaver, men for å gjøre det lettere å lese, må en skrive ordene separat: 266 – to hundre og seksti seks.[1]

Vi kan si tallene 100 – 199 med ett først. Tall over 200 må alltid vise hvor mange hundre det gjelder (tohundreogti):

110 hundreogti etthundreogti
210   tohundreogti

 

Tall over 1000 uttaler vi etter de samme reglene:

1234 ettusentohundreogtrettifire ett tusen to hundre og trettifire

 

Hvis det er null (0) i talluttrykket, sier vi det ikke:

1048 ettusenogførtiåtte[2] tusen og førtiåtte
2804 totusenåttehundreogfire to tusen åtte hundre og fire
9004 nitusenogfire  ni tusen og fire

 

Store tall

Legg merke til at norske tall bruker egne navn for tall som 106, 109, 1012 og så videre:

million 106 1 000 000
milliard 109 1 000 000 000
billion 1012 1 000 000 000 000
billiard 1015 1 000 000 000 000 000

 

I amerikansk og britisk engelsk bruker man bare «million, billion, trillion» etc. En norsk (europeisk) billion er tusen ganger større enn en amerikansk billion.

Fra og med 10 000 setter vi tallene i grupper med tre tall i hver gruppe:

15 725 5 540 653 129 354 221 411

 

Vi bruker IKKE komma (129,354,221,411) eller punktum (129.354.221.411) i høye tall.

Desimaler

Vi bruker komma mellom hele tall og desimaler:

Vi skriver: 26,2 km
Vi sier: tjueseks komma to kilometer

 

Ordenstall

I kapittel 3.4 Extras i NoW1 finner du ei liste med ordenstallene. Repeter dem gjerne nå. Vi bruker ordenstall blant annet i datoer, men årstall er ikke ordenstall.

Vi kan si datoer med eller uten preposisjon:

  17. mai 1814
Uten preposisjon hvis vi sier navnet til måneden: syttende mai attenfjorten
Preposisjonen i mellom ordenstall for dag og måned: syttende i femte
Ikke preposisjon før årstallet: syttende i femte ___ attenfjorten

 

Hvis vi skal skrive ordenstall i tekst, må vi ha punktum etter tallet.

Tall Ordenstall
7 sju 7. sjuende
86 åttiseks 86. åttisjette

 

Det er tirsdag 24. oktober 2017. = Det er tirsdag tjuefjerde oktober totusenogsytten.
Det er tirsdag 24.10.2017. = Det er tirsdag tjuefjerde i tiende totusenogsytten.

 

Når vi skriver ordenstallene med bokstaver, setter vi inn den foran ordenstallet:

24. oktober - den tjuefjerde oktober

 

Husk at vi ikke bruker stor forbokstav i navn på måneder.

Regneoperasjoner

Addisjon

+ er symbolet[3] for addisjon. Det heter pluss eller plusstegn.

Tegnet = har to navn, enten er eller er lik

2 + 2 = 4 To pluss to er fire.
To pluss to er lik fire.

 

Verbet som vi bruker for addisjon, er å addere[4]. Et annet vanlig uttrykk er å legge til.

Subtraksjon

- er symbolet for subtraksjon. Det heter minus eller minustegn.

5 - 2 = 3 Fem minus to er tre.
Fem minus to er lik tre.

 

Legg merke til at en i Norge også kan bruke tegnet ÷ i subtraksjon. Vi bruker ikke ÷ i divisjon.

Verbet som vi bruker for subtraksjon, er å subtrahere[5]. Et annet vanlig uttrykk er å trekke fra.

Divisjon

: er symbolet for divisjon. Det heter divisjonstegn.

9 : 3 = 3 Ni dividert med tre er tre.
Ni dividert med tre er lik tre.
Ni delt på tre er tre.
 

 

Uttrykket som vi bruker for divisjon, er å dividere med[6]. Et annet vanlig uttrykk er å dele på.

Multiplikasjon

• er symbolet for multiplikasjon. Det heter multiplikasjonstegn.

4 • 3 = 12 Fire multiplisert med tre er tolv.
Fire multiplisert med tre er lik tolv.
Fire ganger tre er tolv.

 

Uttrykket som vi bruker for multiplikasjon, er å multiplisere med[7]. Et annet vanlig uttrykk er å gange[8].

Brøk

Vi refererer til to av brøkene med egne ord (½ og ¼), for de andre bruker vi et definert system. En brøk består av teller (oppe), brøkstrek og nevner (nede).

Andre brøker enn ½ - (en) halv og ¼ - (en) kvart inneholder -del. Hvis nevneren er et tall større enn én, står ordet i flertall, -deler. Vi anbefaler at du bruker den nye tellemåten, men du må forstå begge.

Brøk Ord Ny tellemåte Gammel tellemåte
½ en halv    
  en tredel en tredjedel
¼ en kvart en firedel en fjerdedel
  to tredeler to tredjedeler
  fem åttedeler fem åttendedeler

 

Legg merke til at halv og kvart opptrer på samme måte som adjektiv ved at ordet retter seg etter substantivets kjønn.

Substantiv i hankjønn/hunkjønn: en halv/kvart appelsin
Substantiv i intetkjønn: et halvt/kvart eple
Substantiv i flertall: to halve/kvarte epler

 

Legg merke til: to og en halv time (en time – hankjønn)
IKKE: to og en halve time

 

Potens

Vi uttrykker potenser med i og ordenstall:

102 ti i andre
8,234 åtte komma tjuetre i fjerde

 

Telefon

Norske telefonnummer har 8 siffer. Vi kan si numrene på flere måter.

a)  To + to + to + to tall (vanligst for fasttelefon):
Telefonnummeret mitt er 12 34 56 78.
  tolv, trettifire, femtiseks, syttiåtte
b)  Tre + to + tre tall (vanligst for mobiltelefon):
Telefonnummeret mitt er 456 78 901.
  fire-fem-seks, syttiåtte, ni-null-en
fire-femtiseks, syttiåtte, ni-null-en

 

Årstall

Årstall har to systemer:

1905 (tall med 0 - null) nittenfem nittennullfem
nittenhundreogfem
1955 (årstall før 2000) nittenfemtifem  
2000 (1000, 2000)   totusen
2005   totusenogfem
2017 (1001-1099 og 2001-2099) tjuesytten totusenogsytten

 

Uttale av noen tall

Det er ikke uvanlig at utlendinger har problemer med uttalen av tallene nedenfor. Pass på at du uttaler dem korrekt.

/1ʃʉː/ 20  /2çʉːe/ 27  /2çʉːe ̩ʃʉː/
    13 /2tretːn̩/ 30 /1tretːi/
    14 /2fjuʈːɳ̩/ 40 /1føʈːi/
    15 /2femːtn̩/  50 /1femːti/
    16 /2sæisn̩/ 60 /1seksti/
    17 /2søtːn̩/ 70 /1søtːi/
/2otːe/  18 /2ɑtːn̩/ 80 /1otːi/
    19 /2nitːn̩/ 90 /1nitːi/

 

[1] På norsk skriver vi store tall separat når vi skriver dem med bokstaver, men i den følgende teksten i dette kapittelet skriver vi tallene i ett ord for å vise hvordan vi uttaler dem.

[2] Årstall mellom 1000 og 1099 uttales normalt uten ett- først: 1030 – tusenogtretti. Du finner mer om årstall seinere i dette kapittelet.

[3] I hele dette kapittelet viser vi til hvordan norske barn lærer matematikk i grunnskolen.

[4] å addere, -er, -te, -t

[5] å subtrahere, -er, -te, -t

[6] å dividere, -er, -te, -t

[7] å multiplisere, -er, -te, -t

[8] å gange, -er, -et, -t