Grammatikk du skal kjenne til / repetisjon

SETNINGER

HELSETNINGER

Setning

I helsetninger er verbet det andre elementet:

Spørsmål

I spørsmål uten spørreord (ja/nei-spørsmål) er verbet det første elementet:

Setningsadverb i helsetning

Setningsadverb er ord som for eksempel: ikke, aldri, alltid, ofte, også, heller etc.^[1]

I helsetninger setter vi setningsadverb etter det første verbet:

Hvis helsetninga starter med noe annet enn subjektet, er adverbet etter eller før subjektet:

Konjunksjoner

Mellom to helsetninger kan vi ha en konjunksjon. De viktigste^[2] konjunksjonene er og, men, for, og så^[3].

Før konjunksjoner bruker vi komma^[4]:

Vi trenger ikke å gjenta det samme subjektet etter konjunksjoner, (og da trenger vi heller ikke komma):

Legg merke til at hvis den andre setninga starter med noe annet enn subjektet, må vi gjenta subjektet:

Hvis vi vil gjenta subjektet i den andre setninga, må vi følge reglene for ordstilling i helsetning (verb på andre plass).

LEDDSETNINGER

Leddsetninger er en del av ei helsetning. Ofte starter leddsetninger med en subjunksjon. I NoW1 lærte du om disse subjunksjonene: at, om, som, da, når, hvis, mens og fordi.

Etter en subjunksjon kommer alltid subjektet. I leddsetninger er ordstillinga helt fast, og vi flytter aldri noen ord selv om vi kan flytte hele leddsetninga:

Setningsadverb i leddsetning

I leddsetninger er setningsadverb før verbet:

Leddsetning med eller uten at

Legg merke til at at ikke alltid er obligatorisk. Likevel er dette ei leddsetning. Husk riktig ordstilling selv om setninga mangler subjunksjon.

Leddsetning først i helsetning

Leddsetninga kan stå først i ei helsetning. Som sagt kan vi ikke forandre ordstillinga i leddsetninga (etter subjunksjon må vi ha subjekt). Leddsetninga fyller den første plassen i helsetninga, og da kommer verbet i helsetninga direkte etter leddsetninga.

Leddsetning med som

Som kan referere til personer, dyr eller ting.

Som kan referere til subjekt, objekt eller del av en preposisjonsfrase i leddsetninga. Hvis som refererer til objekt eller del av en preposisjonsfrase (ikke subjekt), trenger vi ikke å bruke som i setninga.^[5]

Subjekt (som er obligatorisk):

Objekt (som er valgfritt):

Del av preposisjonsfrasen (som er valgfritt):

Leddsetning med da/når

Vi bruker da om en enkelt hendelse eller tidsperiode i fortid:

Vi bruker når for vanlige eller gjentatte handlinger, også i fortid:

Vi bruker også når for handlinger i framtid:^[6]

Helsetning med derfor og leddsetning med fordi

Fordi viser en årsak og starter ei leddsetning:

Derfor viser konsekvens og er et adverb. Derfor starter alltid ei helsetning. Etter derfor kommer verbet i helsetninga: