Oppslag i bokmålsordboka - skript

5.1 Grammatikk

5.1 Grammatikk

Grammatikk du skal kjenne til / repetisjon

SETNINGER

HELSETNINGER

Setning

I helsetninger er verbet det andre elementet:

Yang jobber ved NTNU nå.
jobber Yang ved NTNU.
For ti år siden studerte Yang i Trondheim.
Hvor jobber Yang?
Hvor gammel er Yang?

 

Spørsmål

I spørsmål uten spørreord (ja/nei-spørsmål) er verbet det første elementet:

Jobber Yang ved NTNU?
Har Yang studert i Trondheim?

 

Setningsadverb i helsetning

Setningsadverb er ord som for eksempel: ikke, aldri, alltid, ofte, også, heller etc.[1]

I helsetninger setter vi setningsadverb etter det første verbet:

Ett verb: Yang studerer ikke ved NTNU.
Hjelpeverb i setninga: Yang har aldri studert i USA.

 

Hvis helsetninga starter med noe annet enn subjektet, er adverbet etter eller før subjektet:

Subjektet er navn eller substantiv: For ti år siden spiste ikke Yang grønnsaker.
Subjektet er et trykklett pronomen: For ti år siden spiste han ikke grønnsaker.

 

Konjunksjoner

Mellom to helsetninger kan vi ha en konjunksjon. De viktigste[2] konjunksjonene er og, men, for, og [3].

Før konjunksjoner bruker vi komma[4]:

Yang kommer fra Kina, men han bor i Trondheim.
Jeg trives i Trondheim, for folk er hyggelige, og naturen er vakker.

 

Vi trenger ikke å gjenta det samme subjektet etter konjunksjoner, (og da trenger vi heller ikke komma):

Konferanseavgiften er 1 500 kroner og dekker lunsj begge dager.
Hun vil gjerne løpe og trene styrke i kveld.

 

Legg merke til at hvis den andre setninga starter med noe annet enn subjektet, må vi gjenta subjektet:

Hun vil gjerne løpe i kveld, og etterpå vil hun trene styrke.

 

Hvis vi vil gjenta subjektet i den andre setninga, må vi følge reglene for ordstilling i helsetning (verb på andre plass).

Nå bor han i Trondheim, og han jobber på NTNU.
IKKE: Nå bor han i Trondheim, og jobber han på NTNU. 
Nå bor han i Trondheim, og dessuten jobber han på NTNU.

 

LEDDSETNINGER

Leddsetninger er en del av ei helsetning. Ofte starter leddsetninger med en subjunksjon. I NoW1 lærte du om disse subjunksjonene: at, om, som, da, når, hvis, mens og fordi.

Etter en subjunksjon kommer alltid subjektet. I leddsetninger er ordstillinga helt fast, og vi flytter aldri noen ord selv om vi kan flytte hele leddsetninga:

Andreas jobbet hardt fordi han ville ha gode karakterer.

 

Setningsadverb i leddsetning

I leddsetninger er setningsadverb før verbet:

Yang synes at Linda alltid er så snill med ham.

 

Leddsetning med eller uten at

Legg merke til at at ikke alltid er obligatorisk. Likevel er dette ei leddsetning. Husk riktig ordstilling selv om setninga mangler subjunksjon.

Jeg tror at hun ikke liker svigermora si.
Jeg tror ___ hun ikke liker svigermora si.

 

Leddsetning først i helsetning

Leddsetninga kan stå først i ei helsetning. Som sagt kan vi ikke forandre ordstillinga i leddsetninga (etter subjunksjon må vi ha subjekt). Leddsetninga fyller den første plassen i helsetninga, og da kommer verbet i helsetninga direkte etter leddsetninga.

Fordi sola skinner, sykler Ling til norskkurset i dag.
Hvis sola skinner i morgen, kan vi dra på tur.
Da jeg var barn, likte jeg å gå på tur.

 

Leddsetning med som

Som kan referere til personer, dyr eller ting.

Han har en bror. Broren er lege.
Han har en bror som er lege.
Dette er et rekkehus. Rekkehuset ser lyst og trivelig ut.
Dette er et rekkehus som ser lyst og trivelig ut.
På den andre siden vil jeg anbefale det til noen. Noen har de rette egenskapene.
På den andre siden vil jeg anbefale det til noen som har de rette egenskapene.

 

Som kan referere til subjekt, objekt eller del av en preposisjonsfrase i leddsetninga. Hvis som refererer til objekt eller del av en preposisjonsfrase (ikke subjekt), trenger vi ikke å bruke som i setninga.[5]

Subjekt (som er obligatorisk):

Dette er et rekkehus. RekkehusetSUBJ ser trivelig ut.
Dette er et rekkehus somSUBJ ser trivelig ut.
IKKE: Dette er et rekkehus ___ ser trivelig ut.

 

Objekt (som er valgfritt):

Jeg leser ei bok. Jeg har lånt bokaOBJ av en venn.
Jeg leser ei bok somOBJ jeg har lånt av en venn.
Jeg leser ei bok ___ jeg har lånt av en venn.

 

Del av preposisjonsfrasen (som er valgfritt):

Jeg eier ei leilighet. Jeg bor i ei leilighetOBJ.
Jeg eier ei leilighet somOBJ jeg bor i.
Jeg eier ei leilighet ___ jeg bor i.

 

Leddsetning med da/når

Vi bruker da om en enkelt hendelse eller tidsperiode i fortid:

Jeg danset ballett da jeg var lita.

 

Vi bruker når for vanlige eller gjentatte handlinger, også i fortid:

Jeg liker å slappe av når jeg kommer hjem fra universitetet.
Jeg likte å slappe av når jeg kom hjem fra skolen.

 

Vi bruker også når for handlinger i framtid:[6]

Jeg skal ta eksamen når kurset er ferdig.

 

Helsetning med derfor og leddsetning med fordi

Fordi viser en årsak og starter ei leddsetning:

KONSEKVENS ÅRSAK
Andreas jobbet hardt fordi han ville ha gode karakterer.

 

ÅRSAK KONSEKVENS
Fordi han ville ha gode karakterer, jobbet Andreas hardt.
IKKE: Fordi han ville ha gode karakterer. Han jobbet hardt.

 

Derfor viser konsekvens og er et adverb. Derfor starter alltid ei helsetning. Etter derfor kommer verbet i helsetninga:

ÅRSAK KONSEKVENS
Andreas ville ha gode karakterer. Derfor jobbet han hardt.
Andreas ville ha gode karakterer, og derfor jobbet han hardt.

 

[1] Dette er ikke ei fullstendig liste. Ulike ord kan stå som setningsadverb.

[2] Eller er også en konjunksjon, men den bruker vi vanligvis ikke mellom helsetninger på denne måten. Du finner mer i Kapittel 9 om uttrykk med eller (enten – eller, verken – eller).

[3] Husk at kan ha mange forskjellige funksjoner og betydninger. Les mer i Kapittel 10 i NoW1.

[4] Du finner flere kommaregler i Kapittel 9.

[5] Du finner også mer om som i avsnittet om indirekte tale nedenfor samt i Kapittel 8.

[6] I avsnittet om etter at / når / da seinere i dette kapittelet finner du mer om dette.