4.1 Grammatikk

Grammatikk du skal kjenne til / repetisjon

ADJEKTIV

Hovedregel, ubestemt form

De fleste adjektiv slutter på ‑t når de beskriver substantiv i ubestemt form intetkjønn og ‑e når de beskriver substantiv i ubestemt form flertall. Adjektivet kan stå før substantivet, eller etter være/bli.

  Attributiv:
adjektiv før substantivet
Predikativ:
adjektiv sammen med være/bli
Substantiv i hankjønn en dyr bil Bilen er dyr.
Substantiv i hunkjønn ei dyr seng Senga er dyr.
Substantiv i intetkjønn et dyrt bord Bordet er dyrt.
Substantiv i flertall dyre biler/senger/bord Bilene/Sengene/Bordene er dyre.

 

Bestemt form

Når substantivet står i bestemt form,[1] legger vi til bestemt artikkel og ‑e på adjektivet.

  Bestemt form, attributiv
Substantiv i hankjønn den dyre bilen
Substantiv i hunkjønn den dyre senga
Substantiv i intetkjønn det dyre bordet
Substantiv i flertall de dyre bilene/sengene/bordene

 

Legg merke til at vi ikke bruker bestemt form av adjektivet i predikativ stiling:

IKKE: Bilen er dyre.

 

Legg merke til at artikkelen er forskjellig for hankjønn/hunkjønn (den), intetkjønn (det) og flertall (de).

Andre bøyningsmønstre adjektiv

1. Korte adjektiv (én stavelse) som slutter på trykksterk vokal, får ‑tt i intetkjønn:[2]

ny: en ny bil, ei ny seng, et nytt bord, nye biler/senger/bord, den nye bilen

 

2. Adjektiv som slutter på –ig, får ikke ‑t i intetkjønn.

billig: en billig bil, ei billig seng, et billig bord, billige biler/senger/bord, den billige bilen

 

3. Nasjonalitetsadjektiv[3] som slutter på –sk, får ikke ‑t i intetkjønn.

kinesisk en kinesisk bil, ei kinesisk seng, et kinesisk bord, kinesiske biler/senger/bord, den kinesiske bilen

 

4. Utenlandske adjektiv som slutter på –isk, får ikke ‑t i intetkjønn.

praktisk: en praktisk bil, ei praktisk seng, et praktisk bord, praktiske biler/senger/bord, den praktiske bilen

5. Adjektiv som slutter på ‑e, og noen som slutter på andre vokaler, er alltid like.

moderne: en moderne bil, ei moderne seng, et moderne bord, moderne biler/senger/bord, den moderne bilen/td>
rosa: en rosa bil, ei rosa seng, et rosa bord, rosa biler/senger/bord, den rosa bilen

 

 

6. De fleste adjektiv som slutter med dobbel konsonant, dropper en konsonant i intetkjønn.[4]

grønn: en grønn bil, ei grønn seng, et grønt bord, grønne biler/senger/bord, den grønne bilen
  IKKE: et grønnt bord

 

7. Adjektiv som slutter på –el, –en og –er, har spesiell form i flertall og bestemt form. De forandrer seg etter dette mønsteret: el → le, en → ne, er→ re. Hvis adjektivet har dobbel konsonant, tar vi bort én slik at det blir enkel konsonant:

gammel: en gammel bil, ei gammel seng, et gammelt bord, gamle biler/senger/bord, den gamle bilen
sulten: en sulten gutt, ei sulten jente, et sultent barn, sultne gutter/jenter/barn, den sultne gutten
vakker: en vakker gutt, ei vakker jente, et vakkert barn, vakre gutter/jenter/barn, den vakre gutten

 

8. I tillegg må vi huske liten og annen, som har spesiell bøying:

Substantiv i hankjønn Substantiv i hunkjønn Substantiv i intetkjønn Substantiv i flertall Substantiv i bestemt form, alle kjønn
en liten bil ei lita seng et lite bord små biler/senger/bord den lille bilen
den lille senga
det lille bordet
de små bilene
en annen bil ei anna seng et annet bord andre biler/senger/bord den andre bilen
den andre senga
det andre bordet
de andre bordene

 

Adjektivets komparasjon

Adjektiv gradbøyes etter hovedregelen på denne måten:

Positiv Komparativ Superlativ[5]
  ‑ere (+ enn) ‑est
lett lettere lettest

 

Når vi skal sammenligne noe, bruker vi ofte formen komparativ. Komparativ står vanligvis sammen med enn.

Det er ikke alltid lett å få lån, men hvis vi har litt egenkapital, er det lettere.
Det er viktigere å ha god plass enn å bo sentralt.

 

Positiv: Vinteren er kald i Trondheim.
Komparativ: Vinteren er kaldere på Oppdal enn i Trondheim.
Superlativ: Vinteren er kaldest på Røros.

 

Andre bøyningsmønstre komparasjon

1. Adjektiv som slutter på –(l)ig eller –som, får bare –st i superlativ

‑(l)ig ‑som
en billig bil en morsom mann
Den røde bilen er billigere enn den svarte bilen. Han er morsommere enn deg.
Den grønne bilen er billigst. Han er morsomst av alle.

 

2. Adjektiv som slutter på –el, –en og –er, har spesiell form i komparativ og superlativ. De forandrer seg etter dette mønsteret: el → le, en → ne, er→ re. Hvis adjektivet har dobbel konsonant, tar vi bort én slik at det blir enkel konsonant.

Positiv: Mandag var en travel dag.
Komparativ: I dag blir det enda travlere.
Superlativ: Fredagene er alltid travlest.

 

Positiv: Utsikten fra Byåsen er vakker.
Komparativ: Utsikten fra Tyholt er vakrere.
Superlativ: Utsikten fra Tyholttårnet er vakrest.

 

3. Noen adjektiv bruker mer og mest i komparasjon. Dette gjelder for eksempel adjektiv fra presens perfektum, flere lange ord og noen utenlandske ord.

Legg merke til at adjektivet fortsatt samsvarer til substantivet i kjønn og tall.

 

Positiv: Intetkjønn: Soverommet er attraktivt.
  Flertall: Soverommene er attraktive.
Komparativ: Intetkjønn: Badet er mer attraktivt enn soverommet
  Flertall: Badene er mer attraktive enn soverommene.
Superlativ: Intetkjønn: Kjøkkenet er mest attraktivt.
  Flertall: Kjøkkenene er mest attraktive.

 

4. I tillegg må vi huske at noen adjektiv har uregelmessig/spesiell komparasjon.

Positiv Komparativ Superlativ
dårlig verre verst
gammel eldre eldst
god/bra bedre best
lang lengre[6] lengst
liten mindre minst
stor større størst
tung tyngre tyngst
ung yngre yngst

 

Legg merke til:

Komparativ form er den samme uansett kjønn/tall:

Hankjønn: Boden er kaldere enn gangen.
Hunkjønn: Stua er finere enn soverommet.
Intetkjønn: Badet er finere enn stua.
  IKKE: Badet er fintere enn stua.
Flertall: Soverommene er lysere enn boden.

 

Når vi bruker superlativ sammen med substantiv i bestemt form, får adjektivet ‑e. Vi trenger også bestemt artikkel (den/det/de), slik som i bestemt form av adjektiv:

Hankjønn: Huset har den kaldeste boden.
Hunkjønn: Huset har den fineste stua.
Intetkjønn: Huset har det nyeste kjøkkenet.
Flertall: Huset har de lyseste soverommene.

 

Når superlativ står i predikativ (etter være/bli), kan vi bruke ubestemt eller bestemt form av superlativet. I ubestemt form bøyer vi det ikke:

Predikativ: adjektiv sammen med
være/bli
Ubestemt form
Predikativ: adjektiv sammen med
være/bli
Bestemt form
Denne bilen er dyrest. Denne bilen er den dyreste.
Denne senga er dyrest. Denne senga er den dyreste.
Dette bordet er dyrest. Dette bordet er det dyreste.
Disse bilene/sengene/bordene er dyrest. Disse bilene/sengene/bordene er de dyreste.
Å eie boligen sin er vanligst. Å eie boligen sin er det vanligste.

 

IKKE: Dette bordet er dyrtest. Dette bordet er det dyrteste.

 

Vi bruker superlativ form når vi sammenligner to eller flere ting:

Hvem er eldst / den eldste? Ken eller Peter?
Hvilken jakke er billigst / den billigste, den røde eller den svarte?
IKKE: Hvilken jakke er billigere, den røde eller den svarte?

 

[1] Vi tar altså utgangspunkt i hvilken form substantivet skal ha. Det er derfor viktig å følge reglene for substantiv fra Kapittel 2.

[2] Dette gjelder også når det korte adjektivet er en del av en sammensetning, som for eksempel lyseblått.

[3] I Kapittel 1 finner du mer om nasjonalitetsord.

[4] Et viktig unntak er full – fullt.

[5] I Kapittel 5 kan du lese om adjektiv uten substantiv, også i superlativ.

[6] I Kapittel 7 finner du mer om formen lengre.