Oppslag i bokmålsordboka - skript

4.2 Grammatikk

4.2 Grammatikk

Grammatikk du skal begynne å bruke / ny grammatikk

ADJEKTIV

Intetkjønnsform av adjektiv selv om substantivet ikke er intetkjønn

Substantiv i hankjønn: Sjokolade er godt.
Substantiv i hunkjønn: Kake er usunt.
Substantiv i intetkjønn: Brød er godt.
Substantiv i flertall: Grønnsaker er sunt.

 

Vi bruker noen ganger intetkjønnsform[7] av adjektivet selv om substantivet ikke er intetkjønn. Disse setningene uttrykker ofte en mening/smak/vurdering, noe generelt om typen av ting. Dessuten må substantivet ha ubestemt form og adjektivet stå i predikativ (etter være/bli). Fordi denne typen adjektiv uttrykker mening/smak, er de spesielt vanlige å bruke i setninger om mat og drikke.

1. Hvis vi forandrer substantivet til bestemt form, må adjektivet samsvare med substantivet.

Substantiv i hankjønn: Sjokoladen er god.
Substantiv i hunkjønn: Kaka er god.
Substantiv i intetkjønn: Brødet er godt.
Substantiv i flertall: Grønnsakene er gode.

 

Her beskriver vi en konkret sjokolade / ei konkret kake/ et konkret brød / konkrete grønnsaker.

2. Hvis adjektivet står direkte sammen med substantivet (ikke i predikativ), må adjektivet samsvare med substantivet.

Substantiv i hankjønn: I helgene kjøper hun alltid god sjokolade.
Substantiv i intetkjønn: I helgene kjøper hun alltid godt brød.
Substantiv i flertall: I helgene kjøper hun alltid gode grønnsaker.

 

Adjektiv sammen med uttrykk med genitiv -s

Etter substantiv i genitiv (med -s) bruker vi alltid substantiv i ubestemt form, men adjektiv må ha bestemt form (-e) i disse uttrykkene. Her finner du eksempler i superlativ:[8]

Genitiv med -s (med preposisjonsuttrykk)
Norges lengste elv heter Glomma. (Den lengste elva i Norge heter Glomma.)
Ninas eldste datter heter Petra. (Den eldste dattera til Nina heter Petra.)

 

Ubestemt form av substantiv sammen med bestemt form av adjektiv

Noen ganger bruker vi bestemt artikkel og bestemt form av adjektivet, men substantivet står likevel i ubestemt form. Det gjelder spesielt i en del navn. Dette er en grammatisk form som kommer fra dansk.

Den norske kirke (institusjon)
Den norske bank (institusjon/bedrift)
Den gode nabo (kafe i Trondheim)
(Den) Gamle bybro (bro i Trondheim, her dropper vi også vanligvis artikkelen)
Den stille uke (uka fra palmesøndag til 1. påskedag)

 

[7] Her må vi også huske at noen adjektiv ikke får –t i intetkjønn. Se liste over andre bøyningsmønstre tidligere i dette kapittelet (Sjokolade er deilig).

[8] Dette er også mulig uten superlativ: Ninas røde bil står i garasjen. Dessuten bruker vi den samme formen sammen med eiendomspronomen, men det går vi ikke inn på i dette læreverket.