Faglig innhold

Emnet gir en grunnleggende introduksjon til moderne teknikker innen analyse i medisinske laboratorier. Emnet er delt inn i fire moduler (A, B, C, D) som foregår i laboratoriet under veiledning. Emnet inkluderer manuelle og automatiserte analyser. Hver modul avsluttes med et oppsummerende seminar. I modul A brukes rutineteknikker for analyse av biologiske materiale. HMS relatert til laboratoriearbeid blir tatt opp. Tema i modul B er analyse av data, med fokus på presisjon, nøyaktighet, sensitivitet og linearitet i forbindelse med kvantitative teknikker. Modul C gir en introduksjon til medisinsk mikrobiologi gjennom oppgaver og praktisk laboratoriearbeid. Temaet i modul D er sekvensering av DNA. Studentene vil lære om teoretiske prinsipper for DNA-sekvensering og hvordan dette brukes innen medisinsk genetikk. Etiske problemstillinger i forbindelse med bruk at teknologien vil bli diskutert.

Læringsutbytte

Etter å ha jobbet med modul A skal studenten kunne

• organisere seg i et medisinsk laboratorium og være orientert om HMS i laboratoriet.
• bruke og vedlikeholde pipetter og annet måleutstyr i laboratoriet.
• bruke spektrofotometer for avlesning av absorbans for å kvantitere analytter i biologiske prøver.
• gjøre enzymaktivitetsmålinger i biologiske prøver.
• bruke automatiserte instrumenter for kvantitative målinger.
• bruke celleteller og mikroskop for å differensiere mellom ulike typer blodceller.

Etter å ha jobbet med modul B skal studenten kunne

• tolke metodevalueringsdata fra pakningsvedlegg for ulike metoder.
• undersøke linearitet, presisjon og nøyaktighet ved kvantitative metoder.
• behandle og tolke statistiske data fra metodeevaluering.

Etter å ha jobbet med modul C skal studenten kunne

• forstå hva som menes med medisinsk mikrobiologi.
• arbeide med bakterier på en sikker måte.
• dyrke og identifisere bakterier som kan forårsake urinveisinfeksjoner.

Etter å ha jobbet med modul D skal studenten kunne

• forstå og beskrive de ulike trinnene ved DNA-sekvensering.
• gi eksempler på hvordan sekvensering av DNA brukes i klinisk praksis og medisinsk forskning.
• beskriv noen utfordringer som medisinske genetikere står ovenfor ved klinisk bruk av DNA-sekvensering.
• forklare fordelene med høykapasitetes sekvenseringteknologi i forhold til tradisjonelle sekvenseringsmetoder.
• gi en oversikt over etiske problemstillinger innen genetikk og høykapasitets genomforskning.

For alle modulene:

• Kunne presentere og diskutere punktene over med lærer og medstudenter i et seminar.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, veiledninger, laboratorieoppgaver, workshop, oppgaver (individuelle og i grupper). Forventet antall arbeidstimer totalt: 200 timer. Forelesninger/seminar/veiledning: 50 timer. Laboratorieøvelser: 35 timer. Egeninnsats: 115 timer.

Spesielle vilkår

Forkunnskapskrav

Emnet gjennomføres som et intenstivt kurs mai/juni, og er ikke tilbudt regelmessig. Kurset er forbeholdt internasjonale studenter fra OSU som godkjente av OSU, NTNU og IBF. Disse er tatt opp som studenter under TRONDBUSS prosjektet ved bachelor programmet ved institutt for bioingeniørfag, NTNU, Trondheim.

Kursmateriell

Kurshefter, utvalgte lærebøker og vitenskapelige artikler. Nærmere informasjon gis ved oppstart av emnet.