NTNU Oceans Pilot Programme Norway as a Sea Nation


Coastal communities, generations, sustainability

Establishing a deeper knowledge base of the dynamic interplay between education, identity, society and industry across three generations in coastal communities.

Head of Pilot programme: Professor Anne Trine Kjørholt

Bakgrunn og problemstillinger (in Norwegian)

Målet med dette prosjektet er å utvikle tverrfaglig kunnskap om sammenhenger mellom kystsamfunn i endring,helse og livskvalitet, slik det erfares gjennom tre generasjoner i Midt-Norske kystsamfunn. Søndre Land vil bli inkludert for komparasjon. Forskningen vil utgjøre et nyttig kunnskapsgrunnlag for arbeid med folkehelse i lokalsamfunn. Prosjektet er en del av NTNUs pilotprogram i Havrom. Dette delprosjektets fokus, perspektiv og problemstillinger er forankret i det større tverrfaglige forskningsprosjektet det inngår i, med helse i fokus. Pilotprogrammet Havlandet Norge (se vedlegg) i NTNUs tverrfakultære satsing er under utvikling. Det involverer for tiden tre fakultet: Fakultet for Samfunnsvitenskap og Utdanning, Humanistisk fakultet og Vitenskapsmuseet. Programmet har pr i dag 3 PhD stipendiater, 2 post dok stillinger, 1 ekstern finansiert forsker + et komparativt forskerteam fra 5 land, i tillegg til fast vitenskapelig ansatte fra de respektive fakultet. Forskerteamet representerer per i dag disipliner som barneforskning, pedagogikk, historie, antropologi, litteraturvitenskap, sosiologi og sosialt arbeid.


Ongoing projects at NTNU

Valuing the past, sustaining the future

Children and young people represent the key to create sustainable coastal communities in the future. The pilot programme on Norway as a sea nation: Coastal communities, generation, sustainability, aims at establishing a deeper knowledge base of the dynamic interplay between coastal communities in transition, knowledge production, identities and working life. Childhood and intergenerational relations represent a particular focus of investigation.

Across generations and five countries, the programme explores work, every day life and knowledge among children and their families, with a particular focus on how informal learning and local knowledge  are experienced, transmitted, shared and practiced by children of diverse ethnic origins. Innovative models and practices will be developed for intergenerational and intercultural transmission of knowledge in schools and communities, in collaboration with local communities and businesses.

The research is innovative by applying a comparative and multigenerational methodological approach, aimed at in-depth understanding. Case studies will be conducted with young people who have a higher drop-out tendency, including vocational, migrant and indigenous students in addition to ethnic Norwegian students in general studies. Biographical approach will be employed, exploring narratives of education, knowledge and work among youth (15-18 years), their parents and grandparents.

Photo: Anne Trine Kjørholt

Research team at NTNU 

Faculty of Social and Educational Sciences (SU)
Professor Jorun M. Stenøien, IPL, Aquaculture industry and learning 
PhD Candidate Elke Kristoffersen, IPL, Aquaculture industry and learning
Professor/Vice-Dean Karoline Daugstad, Department of Geography
PhD Candidate Christopher Messelt, Department of Language and Litterature
Professor Terje A. Eikemo, Director of Centre for Global Health Inequalities Research (CHAIN), Department of Sociology and Political Science
 
Faculty of Humanities (HF)
Professor Håkon With Andersen, Department of Historical Studies, 3ROceans
Associate professor Thomas Brandt, Department of Historical Studies, 3ROceans
PhD Candidate Sarah Dahle Hermanstad, Department of Historical Studies, 3ROceans
 
Faculty of Medicine and Health Sciences (MF)
Professor Steinar Krokstad, Director at Nord-Trøndelag Health Study (HUNT), Department of Public Health and Nursing, Norway as a Sea Nation
Researcher Erik R. Sund, HUNT, Department of Public Health and Nursing, Norway as a Sea Nation
Professor Linn Okkenhaug Getz, Deppartment of Public Health and Nursing, Norway as a Sea Nation
Professor Johann A. Sigurdsson, Department of Public Health and Nursing, Norway as a Sea Nation
Professor Geir Arild Espnes, Director of Center for Health Promotion Research (CHPR), Department of Public Health and Nursing, Norway as a Sea Nation
 
NTNU Gjøvik
Associate professor Kari B. Batt-Rawden, Department of Health Sciences, Norway as a Sea Nation
 

Health and wellbeing across three generations

Kystsamfunn i endring. Generasjon, helse og well-being (in Norwegian)

Bakgrunn og problemstillinger 

Målet med dette delprosjektet er å utvikle tverrfaglig kunnskap om sammenhenger mellom kystsamfunn i endring, helse og livskvalitet, slik det erfares gjennom tre generasjoner i Midt-Norske kystsamfunn. En innlandsbygd vil bli inkludert for komparasjon. Forskningen vil utgjøre et nyttig kunnskapsgrunnlag for arbeid med folkehelse i lokalsamfunn. Perspektiv, metode og problemstillinger er forankret i det større tverrfaglige forskningsprosjektet, med helse i fokus. 

Delprosjektet det har som hovedmål å utvikle kunnskap om helse og livskvalitet i Midt-Norske kystsamfunn. Tre generasjoner (kohorter) skal studeres; ungdom (13-19 år), deres foreldre og besteforeldre. En viktig problemstilling er å undersøke mulige sammenhenger mellom praktisk/lokal kunnskap, stedsidentitet og tett kontakt mellom ungdom og deres besteforeldre på den ene side, og psykososial helse og livskvalitet på den andre. En slik kunnskap er et viktig grunnlag for utvikling av helsefremmende arbeid i lokalsamfunn. Utvalget vil inkludere ulike grupper barn og unge med fokus på kjønn, etnisitet, og sosioøkonomisk status (særlig foreldres utdanning og mulige «klassereiser» i samfunn med stor vekst i næringsutvikling) 

PhD 1. Helse og livskvalitet i tre generasjoner, kystsamfunn i endring

Hovedveileder: Steinar Krogstad. Biveiledere: Erik R Sund, Terje A. Eikemo, Linn Getz, Johann Agust Sigurdsson, Geir Arild Espnes, Anne Trine Kjørholt

Det er et konsistent funn fra tidligere kartlegginger av helsetilstanden at kystbefolkningens helse er dårligere enn hos den øvrige befolkningen (refs). Dette er altså godt beskrevet men i liten grad forstått. Tre innfallsvinkler for å forstå endringsprosesser i helsetilstanden kan identifiseres: Intervensjonsperspektivet, diffusjonsperspektivet samt omstrukturerings-perspektivet (Aase 1993).  I dette prosjektet ønsker vi å belyse omstruktureringsperspektivet ut i fra antakelsen om at endringer i samfunnsstrukturen har helsemessige konsekvenser. Det gjøres ved å benytte det omfattende materialet med repeterte målinger fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) til å belyse følgende overordnede problemstilling: Har kystbefolkningen en annen helseutvikling enn den øvrige befolkningen over tid?

PhD 2. Psykososial helse, identitet og well-being i tre generasjoner; en komparativ studie av to lokalsamfunn. Hovedveileder: Kari Bjerke Batt-Rawden. Biveiledere: Anne Trine Kjørholt, Terje A. Eikemo, Geir Arlid Espnes og Linn Getz.

Psykiske plager, som depresjon hos ungdom i alderen 16-24 år har økt i de siste ti-år (eks Levekårsundersøkelsen). Et uttrykk for dette er økt bruk av antidepressiva i aldersgruppen 15-19 år, spesielt jenter. ’Drop out’ fra videregående skole representerer et økende problem for bærekraftige lokalsamfunn, og for psykososial helse. Elever med foreldre med lav utdanning har høyere risiko for drop-out (SSB 2014). Studier dokumenterer at ungdom i kystsamfunn oppfatter utdanningen som frakoplet fra hverdagslivet (Hansen 2012; Nystad 2003). Forskning viser utdanningspolitiske tiltak ikke har lyktes i å redusere sosiale forskjeller mht drop-out (Falch et al. 2010). Det (post)moderne samfunnet er preget av økende individualisering, med risiko for ensomhet og økt press på barn og unge. ’Utenforskap’, et begrep som referer til sosial ekskludering og marginalisering som mptsats til integrasjon og tilhørighet – representerer en trussel mot livskvalitet (KS-2015). Utenforskap er bl.a knyttet til psykiske helseproblemer, ensomhet, frafall i videregående skole og manglende integrering (KS-2015). 

Studiens mål er utvikling av kunnskap om sammenhenger mellom psykososial helse, livskvalitet, utenforskap og tilhørighet i tre generasjoner i 2 ulike samfunn – Frøya og en innlandsbygd i Innlandet, Oppland. En viktig problemstilling om det er  en sammenheng mellom praktisk /lokal kunnskap, stedsidentitet og relasjoner mellom ungdom og deres besteforeldre på den ene side, og psykososial helse og livskvalitet på den andre.  

Metode og forskningsspørsmål

Datainnsamling av kvantitative data med UNG-HUNT 4 spørreskjemaet og data fra folkehelse- og levekårsundersøkelsen fra Gjøvikregionen, inkludert kommunehelseprofil vil bli brukt som ’bakteppe’ for å sammenlikne ungdom i et øysamfunn (sterk næringsvekst knyttet til sjømatindustri), og stabilt lokalsamfunn i innland, med data fra ungdom i Nord-Trøndelag (kyst)samfunn. vil bli anvendt 

Datainnsamlingen omfatter biografiske intervju med dagens ungdom, foreldre og besteforeldre,  fokusgruppeintervjuer, samt foto, brev og musikk. Dette gjør oss i stand til å spore livserfaringer og skape rike beskrivelser (Plummer, Batt-Rawden & Aasgaard, 2006; Batt-Rawden, 2006) og forstå den sosiale betydningen av utdanning, helse og kunnskap i løpet av de siste sytti år.

Vi tar utgangspunkt i en hypotese om at integrasjon mellom ulike generasjoner påvirker identitet, utenforskap [sosial arv] og opplevelse av helse og ’well-being’. Opplevelser av psykososial helse og well-being vil kontekstualiseres i et livsløpsperspektiv, der kontinuitet og diskontinuitet langs generasjonslinjer er et fokus (Hucks 2011). 

1) Hvordan verdsettes, formidles og oppfattes praktisk/lokal kunnskap likt og forskjellig i de to samfunnene, ett i en ”høykonjunkturboble” og et stabilt innlandssamfunn på Østlandet?

2) Hvordan oppleves denne ulikheten/likheten i praktisk/lokal kunnskap til å ha påvirkning på psyko-sosial helse, identitet, tilhørighet, livskvalitet og utenforskap?

 

Blog entry

Havlandet Norge (in Norwegian)

Anne Trine Kjørholt, professor of child research

Brochure