ALDES is a multidisciplinary research group that aims to explore the interaction between the mutually influential individual/contextual factors within and across different microsystems in adolescence life-ecology, especially the microsystems related to sports and education. This entails analyzes of how factors both at the individual, group and system level are associated with the students' development of feelings, commitment, relationships, experience of meaning, mastery and learning. In addition, we are interested in how the structure, form and content of the class/team and school/organization affects these factors. Our research findings continually form the basis for the future development of targeted interventions and effect research.

Adolescence is a period of pronounced physical, psychological, and social growth. This implies an increase of, both external and internal, demands and resources. Adolescence are learning and developing in their families, with peers, at school and in connection with leisure activities. Being an adolescent also includes dealing with a variety of ecological transitions, both when it comes to transitioning from lower to upper secondary school, as well as changes in the home, housing situation, leisure activities, social networks etc. All these contexts and experiences are influencing adolescent development. 

ALDES' theoretical framework is biopsychosocial theory from an ecological perspective. This implies that we incorporate both biological (e.g. physical health, sleep), psychological (e.g. self-concept, executive functioning), and social (e.g. relationships, socioeconomy) factors in our scrutiny of adolescence development and learning within and across microsystems. We focus specially on the implementation of digital tools, transformation of pedagogical practices, and emphasize the ways in which pedagogical education and social environment could be revised to maximize outcomes for adolescence in different contexts.

The theoretical framework forms the basis of our research designs. Based on the notion that development involves intraindividual change and interindividual differences in intraindividual change, we integrate data from levels of organization spanning biology through psychological and social contexts to emphasize the plasticity and specificity that characterizes the developmental pathway of each adolescent. As such, we aim to adopt rigorous longitudinal mixed methods designs in all our studies on development and learning. 

Research and development projects:

(In Norwegian.)

• Ungdom og søvn: Målet med prosjektet er å få satt fokus på hvor viktig søvn er, hva et vanlig søvnmønster innebærer, samt å vise i praksis hvordan søvn og søvnkvalitet faktisk varierer i skoleklasser. 8 klasser (totalt ca. 150 elever) ved fire ungdomsskoler i fire ulike kommuner gjennomførte en søvnmåling med søvnradaren SOMNOFY gjennom to uker i løpet av 2020. Elevene svarte også på spørreskjema før og etter søvnmålingen (bl.a. fødselsdato, kjønn, opplevelse av egen søvntid og søvnkvalitet, fysisk aktivitet, humør, stress, mentale pauser, skjermbruk, og opplevelse av egne skoleprestasjoner).
• Trenerløftet: Prosjektets hovedmål er å bidra til kompetanseheving for unge talentfulle trenere, som trenger unge talentfulle utøvere. Programmet består i stor grad av veiledning i trening og konkurranse. Gjennom ett år får hver trener 10 besøk av en erfaren og skolert veileder fra Olympiatoppen. Veilederens oppgave vil være å støtte, følge opp og utfordre trenernes arbeid med sine personlige utviklingsmål. I arbeidet med å kartlegge trenerens utviklingsmål for prosjektet, tar vi utgangspunkt i Olympiatoppens modell for trenere i norsk toppidrett. Forskningsgruppen gjennomfører longitudinelle undersøkelser for å vurdere effekten trenerløftet har på trenernes (og deres utøveres) opplevelse av f.eks. trenerkompetanse, prestasjonsutvikling, arbeidsallianse, stress, velvære m.m. 
• DROPOUT: NFR-finansiert forskerprosjekt (12 mil.) med sikte på å avdekke, og vekte, risiko- og beskyttelsesfaktorer for frafall i videregående skole. Tar i bruk data fra Tidlig trygg i Trondheim og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag med bl.a. Jay Belsky, Robert Pianta, Eward Barker, Eva Pomerantz, Lars Wickstrøm, Steinar Krokstad, Terje A. Eikemo. 
• Søvnstatus hos Paralympiske utøvere og påvirkning på daglig treningskvalitet og konkurranseforberedelser: Hensikten er å avdekke daglige fysiske og mentale stressorer hos utøvere og studere hvordan dette påvirker søvn og respirasjon. Denne informasjonen skal benyttes til å utvikle algoritmer for å kunne utvikle markører som kan fortelle noe om kroppens balanse i forhold til belastning-restitusjon. Prosjektet kan bidra til kunnskap som kan påvirke beslutningsprosessen i forhold til å optimalisere daglig treningskvalitet og konkurranseforberedelser.
• Trøndermodellen – spisset toppidrett: Utredning av tilbudet om spisset toppidrett i videregående skole i Trøndelag, et oppdrag på vegne av Trøndelag fylkeskommune: Høsten 2020 ble det igangsatt en utredning av Trøndermodellen – spisset toppidrett som tilbys ved seks videregående skoler i Trøndelag. Utredningen danner grunnlag for beslutninger rundt organisering, behov for kompetanseutvikling, økonomi/ressurser og system for kvalitetssikring av utdanningstilbud innen spisset toppidrett i Trøndelag på videregående skoles nivå i årene som kommer. 

Collaborating partners:

• Vital Things AS
• Myworkout.com 
• Olympiatoppen Midt-Norge

Relevant publications: 

(In Norwegian.)

• Haugan, J.A. (2007). Prestasjonsoptimalisering: en studie av tre toppidrettsutøvere. Skriftserien Bedriftspedagogikk, 7, s. 1-85.
• Haugan, J.A. (2017). Mentalisering, sosioemosjonell læring og psykisk helse i skolen. I M. Uthus (red.) Elevenes psykiske helse i skolen – Utdanning til å mestre egne liv. (s. 204-224). Oslo: Gyldendal akademisk.
• Haugan, J.A. (2019). Selvinnsikt og ungdommers livsmestring. I J.A. Haugan & Ø. Kvello (red.). Selvinnsikt og profesjonalitet (s. 63-88). Bergen: Fagbokforlaget.
• Haugan, J.A., Frostad, P, & Mjaavatn, P.E. (2019). A longitudinal study of factors predicting students` intentions to leave upper secondary school in Norway. Social Psychology of Education, 2019 (22), s. 1259-1279.
• Haugan, J.A. & Kvello, Ø. (2019). Selvinnsikt og profesjonalitet. Bergen: Fagbokforlaget (340 s.)
• Haugan, J.A. & Kvello, Ø. (2019). Prolog: Historiske perspektiver på selvinnsikt. I J.A. Haugan & Ø. Kvello (red.). Selvinnsikt og profesjonalitet (s. 11-20). Bergen: Fagbokforlaget.
• Hrozanova, M., Firing, K., & Moen, F. (2021). «When I sleep poorly, it impacts everything”: An exploratory qualitative investigation of stress and sleep in junior endurance athletes. Frontiers in Psychology.
• Hrozanova, M., Kløckner, C., Sandbakk, Ø., Pallesen, S., Moen, F. (2020). Reciprocal association between sleep, mental strain and training load in junior endurance athletes, and the role of poor subjective sleep quality, Frontiers in Psychology.
• Moen, F.; Olsen, M., & Bjørkøy, J.A. (2021). Investigating Possible Effects from a One-Year Coach-Education Program. Sports, 9(3), 1-13.
• Moen, F.; Olsen, M.K. (2020). Grit: A unique protective factor of coaches well-being and burnout? New Ideas in Psychology, 59, 100794
• Moen, F.; Olsen, M., & Hrozanova, M. (2020). Associations Between Sleep Patterns and Performance Development Among Norwegian Chess Players, Frontiers in Psychology, 11, 1855
• Moen, F., Hrozanova, M., Stenseng, F. (2019). Validating the working alliance inventory as a tool for measuring the effectiveness of coach-athlete relationships in sport. Cogent Psychology, 6(1), 1-13.
• Moen, F., Hrozanova, M., Stiles, T., & Stenseng F. (2019). Burnout and Subjective Performance Among Junior Athletes – Associations with Affective and Cognitive Components, Sports, 7(171), 1-11.
• Moen, F., Hrozanova, M., Stiles, T., & Stenseng, F. (2019). Working Alliance in the Coach-Athlete Relationship and Athlete Burnout – The Mediating Role of Athlete Resilience. International Journal of Sport Psychology, 50(4), 338-355.
• Olsen, M., Haugan, J.A., Hrozanova, M. & Moen, F. (2021) Coping among elite-level sports coaches: A systematic review. International Sport Coaching Journal, 8(1), s.1-20. 
• Stenseng, F., Hygen, B. W., & Wichstrøm, L. (2019). Time spent gaming and psychiatric symptoms in childhood: Cross-sectional associations and longitudinal effects. European Child & Adolescent Psychiatry, 9(6), 1-9.
• Stenseng, F. & Phelps (2016). Passion for a sport activity, escapism, and affective outcomes: exploring a mediation model. Scandinavian Psychologist, 3, 
• Stenseng, F., Forest, J., & Curran, T. (2015). Positive emotions in recreational sport activities: The role of passion and belongingness. Journal of Happiness Studies, 16(5), 1117—1129.