Ali er ikke verdens beste fotballspiller, men som trener er han et stort talent. Fotballaget er en suksess! Han har samlet sammen en fin gjeng, noen syrere, noen andre utlendinger og noen nordmenn. Yosef er virkelig en dyktig spiller, og Ahmed er ikke så verst. Per, Arne og John er i god form, selv om de ikke er så unge lenger. Ali organiserer, leder treningene, gir instruksjoner og skryter. De trener hurtighet, utholdenhet, styrke og teknikk. Det går langsomt framover, men det viktigste er at alle trives og har det morsomt sammen. Ahmed, som ikke kjenner så mange ennå, er mest opptatt av å få nye venner. Det er et godt utgangspunkt å ha en felles interesse.

En gang da Ali kjørte Lisa på svømmetrening, fortalte han at Rana ikke kunne svømme. Lisa synes at alle bør lære å svømme, så hun snakket med Rana om det. "Meld deg på et svømmekurs!", sa Lisa.  Rana var usikker på om det var en god idé. Det var uvant for henne å tenke på seg selv i badedrakt sammen med fremmede mennesker. «"Hva gjør du hvis barna dine faller i vannet?", spurte Lisa. Rana svarte ikke, for hva skulle hun si? Lisa hadde mange argumenter:

1. Hvis du ikke kan svømme, kan du drukne.
2. Hvis du kan svømme, kan du redde andre fra å drukne.
3. Svømming er veldig gøy!
4. Svømming er super trening!

Da Lisa fant et kurs for voksne kvinner med kvinnelig instruktør, meldte Rana seg på. De var sju damer som møttes en gang i uka i ti uker. Fire av dem var yngre enn Rana, to var eldre, og ingen av dem kunne svømme fra før. Instruktøren var flink. De unge lærte fort å svømme, de eldre var litt mer forsiktige. Rana fant ut at hun trivdes i vannet. Nakken, ryggen og skuldrene hennes hadde godt av svømmetreningen. Lisa spurte stadig hvordan det gikk. Da kurset var slutt, kunne Rana svømme 25 meter, og hun følte seg trygg på dypt vann. "Jeg er så stolt av deg!", sa Lisa. "Jeg er så glad for at du overtalte meg!", sa Rana.