En dag forteller Per at han eier ei hytte noen mil nord for Trondheim. Han inviterer Ali, Arne og Jon på en helgetur dit. Ali, som har aldri vært på ei norsk hytte før, synes at det er litt spennende. De kjører bil i et par timer før de kommer fram. Per har fortalt at hytta, som han eier sammen med broren sin, ikke ligger ved veien. Det er et stykke å gå.

"Det er slik det skal være", sier Per. "Hytta skal være langt fra folk og uten vei."

De parkerer bilen, tar på seg ryggsekkene, kikker seg litt rundt og følger etter Per, som har begynt å gå. De følger en sti som går gjennom en granskog, over noen myrer, rundt et vann og så opp langs en ås. Per stopper og peker:

"Der oppe ligger hytta", sier han, "nå er vi framme".

Når Ali får se hytta, blir han overrasket. Den er rød, lita og lav. Vinduene er små, veggene er skjeve, og det er ei pipe på taket. Hytta er uten strøm, og vann må de hente i en bekk i nærheten. Toalettet er ute. Per peker på et lite skur et stykke borte fra hytta. Han kaller det "utedo". Inne er det bare en benk med et hull med lokk. Det lukter ikke godt, og det er fluer der! Er det slike steder nordmenn drar til hver helg? Ali tenker litt på  flyktningeleiren som han bodde i. Det var det heller ikke elektrisitet eller vannklosett. Der var det masse folk, uro og mye lyd, og alle ville bort derfra. Her på hytta er det helt stille. Dette er altså nordmenns favorittsted. Det er hit de drar i helgene.

Utsikten fra hytta er vakker. De kan se høye fjell, granskog, et vann og en bekk. Per er stolt av den lille rødmalte hytta og snakker nedsettende om luksushytter med boblebad som ligger tett i tett rett ved siden av slalåmbakken.

"Jeg drar på hytta for å være nær naturen", sier Per. "Her slapper jeg av og tar en pause fra livet i byen. Jeg kan gå ut i naturen eller sitte inne med ei god bok. Jeg savner verken TV eller internett. Ingen kan ringe meg heller, for her er det ikke mobildekning."

Ali ser på den lille, gamle hytta og utedoen, og vet ikke hva han skal si, men Arne nikker fornøyd:

"Hyttelivet er avstressende. På hytta går vi i gamle klær, spiser enkel mat, går i naturen og gjør det vi vil."

Ali sier ingenting. Han vet at han kommer til å savne en varm dusj neste morgen.

Foto: Karl Ragnar Gjertsen